Bokelskere.no

Grammatisk sett vil jeg absolutt foretrekke din ordstilling. Tror nok forfatteren har brukt språkfølelsen sin, og synes selv at ordstillingen skaper best stemning. Personlig synes jeg det er for høytidelig/for litterært/for langt fra vår dagligtale. Imidlertid trodde jeg at pronomenet "ham" var ute av språket vårt nå. Jeg ville anvendt pronomenet "han." Enkelte skriver fremdeles "allikevel", mens det beste i dag er "likevel." Og "hverken " er ute nå, det heter "verken." Det samme med "nårtid," skal være "når." Språkreglene blir løsere og løsere. Mener å ha hørt at Kristeva (lingvist) kritiserer Duras for særdeles dårlig språk, mens jeg synes Duras er blant de beste, nettopp på språk.

Jeg bruker fortsatt "ham" når dette er grammatisk riktig. "Han" skurrer for meg iblant, for jeg syns ikke alltid det er nyansert nok. "Allikevel" er nok ikke utdødd det heller, hvis det nyanserer bedre enn "likevel", ser jeg ingen grunn til å kritisere det. På skolen lærte jeg naturligvis denne enten-eller, hverken-heller-nyanseringen, men har ingenting i mot å droppe h'en. Det å ha h'en der er liksom ikke helt moderne, det minner meg om det jeg ikke kan fordra med fransk, hvor et moderne språk heller inneholder komplikasjoner og forvanskninger for å bli korrekt, i motsetning til eldre fransk, som var mer direkte og mer logisk skrudd sammen - og fransk inneholder masse unødige bokstaver som ikke har noe å si for de skal ikke uttales i noe tilfelle... Det som forundrer meg er at "forenklingene" deres er heller å fjerne alle de uttrykksfulle aksentuasjonene som faktisk kan gjøre en forskjell, særlig for utlendingen i ferd med å lære...

Finn Erik Vinje sier språket er noe flytende og har da rett i at det er vanskelig å motsette seg naturlig utvikling. Forandringer må likevel (for meg er det litt unaturlig å bruke allikevel) ha et visst grammatisk hold å støtte seg på, en logikk. Mekanismen må komme et steds i fra. Jeg har merket meg at folk setter sammen gamle klisjéer og floskler galt, presterer å bruke feil preposisjoner, mens "dog" og "hinsides" - som visstnok er avlagt - dukker opp igjen i alt fra dagligtale på facebook til artikler i magasiner. Setningsbygning syns jeg skal få stå fritt så lenge ord og sammensetninger tilbakeviser riktig (som fx tilbakevisende pronomener brukt feil ender opp med å utløse feil betydning) og leddene utløser riktig mekanisme. Setningen i innledningen kan like gjerne være rett i begge former, mens setningene ellers i teksten ville sagt hva som passer best i rytmen. Altså litt ut av sin sammenheng uten at jeg vil si noen av dem høres feil.

Tilbake til facebook. For ikke lenge siden dukket det opp et spørsmål fra en godt voksen kar fra Vestlandet. Han er ingen akademiker, bare en vanlig oppegående, praktisk anlagt fyr. Han var blitt usikker på den korrekte måten å skrive et uttrykk. Han fikk mange riktige svar og utrolig nok ett personangrep fra en som ville at gal skrivemåte SKULLE være riktig... Det må da bare bety at også "hvermannsen" er opptatt av språket vårt? En annen jeg kjenner (en lastebilsjåfør), morer seg med å poste grove språkfeil han finner rundt omkring. Ofte handler det om "mellom rom" og feil orddelinger. Vi kom fram til over en kaffekopp på et pauserom en gang at hjelpemidler som stavekontroll på pc og telefon har skaffet folk store språkproblemer som ikke fantes før de kom. Blant de hyppigste humorkilder og misforståelser på internasjonale sider med en "chatbar" er udyret sc - spelling control. Med sider oversatt av google transelate er det ikke det minste rart at de som har blitt voksne i løpet av de siste 5-10 årene - og andre lettpåvirkelige mennesker - er usikre på hva som er korrekt norsk. Årsaken ligger nok i at de ikke leser nok bøker slik at et sammenligningsgrunnlag blir bygd opp. De trenger jo ikke det, for alt er jo digitalt!

NB! Dette er ikke bare til deg, cindy, men innlegget havnet her fordi det var her det passet å kommentere...

språket er i endring.

"Hverken" var ute av ordlistene en periode, men er kommet inn igjen. "Ham" har aldri vært ute, men er likestilt med "han". Dette gjelder "offisielt", normert bokmål. Men så sant man ikke er skoleelev/student eller offentlig ansatt, kan man bruke språket akkurat som man vil. Det gjør de fleste forfattere.

Her har vi nok et eksempel på tidens gang. "Ham" er ikke ute av språket. det er ikke all verdens år siden "han" i dette eksemplet ville blitt "arrestert". Men nå er det forlengst blitt "lovlig". For meg er det utenkelig ikke å bruke "ham" her.!

Nå er vel ikke "ham" ute av språket vårt, det er bare, idiotisk nok, likestilt med "han".
Noe som interessant nok gjør det vanskeligere for norsk ungdom av i dag å lære seg fremmede språk hvor man faktisk skiller på sånt. Se bare på engelsk...

Sånn kan det også sies!