En helt annen teknikk... men når de står på langsida kan jeg ikke se hva de er... jeg må se dem! Derfor ha dem på utstilling. Hvis de må stå i hylle (noe flesteparten gjør), setter jeg dem sammen med andre bøker ettersom jeg føler de hører sammen på noe vis, tematisk, samme forfatter eller så basic som etter størrelse og format, og da må jeg se dem. Digger å stable og lage oppoverbunker og 3D-puslespill av dem, men ryggen må synes. ...slik at jeg slipper å ugreie bunken med å ta ut feil bok... og skal de på "utstilling", ja, da får hele bunken bo på bordet ei stund. Det er gjerne der jeg plukker når jeg skal ha ei ny bok uten å "føle for" noe bestemt. Det er ca halvparten av bokvalgene.
Én ting fungerer for den ene, noe annet fungerer for en annen...
Viser 1 svar.
Muttern ler av meg, fordi for henne er det et kaotisk system som ikke i det hele tatt ligner hennes sirlige hyller. Jeg kaller det aspergersystem, basert på assosiasjonsmetoden (min), og kan opplyse at det er bedre med system i rotet enn med rot i systemet...
Forøvrig setter jeg ALDRI bibliotekbøker i egne hyller med mindre jeg har fått tak på utgåtte bøker. Det har forekommet i fortida at jeg har rota bort ei bok som tilhører dem, så jeg måtte betale for den, og det skal ikke skje igjen...