Her er diktene i sin helhet:
Kom ikkje med heile sanningi
Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for min torste,
kom ikkje med himmelen når eg bed um ljos,
men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom,
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.
Når det kjem til stykket
År ut og år inn har du site bøygd over bøkne,
du har samla deg meir kunnskap
enn du treng til ni liv.
Når det kjem til stykket, er det
so lite som skal til, og det vesle
har hjarta alltid visst.
I Egypt hadde guden for lærdom
hovud som ei ape.
Olav H. Hauge
Viser 2 svar.
Tusen takk. Særlig det første diktet ble bedre i sin helhet. Som bokelsker er jeg litt mer ambivalent til det andre. Og ambivalens er et nøkkelbegrep innenfor motiverende samtaler, som er tema i den boka sitatet er hentet fra.
Begge sitatene er gode eksempler på hvordan man kan bruke en sekvens fra en sammenheng - flytte den til en annen - og dermed gi den et nytt innhold.
Nå er det noen år siden jeg studerte og brukte samtalen som metode, men litt kunnskap henger fortsatt igjen. (tror jeg) :)
Sist sett
