Bokelskere.no

Jeg skjems over at jeg først nå har lest denne boka og oppfordrer alle til å skaffe og lese den nuh. Den er fantastisk godt skrevet og skildrer liv som ble levd for ufattelig kort tid siden i en virkelighet som var lysår fra vår egen. Den er spennende, morsom, rørende og minner om hva vi mennesker faktisk kan både utholde og finne glede i hvis det kniper. Det beste av alt er at forfatteren har skrevet masse bøker. De skal jeg lese!

Jeg har også bare lest den ene boka av Johan Bojer men som du bør nok jeg også lese flere av forfatteren. Han fortjener i allefall at boka "Den siste viking" blir tatt fram og lest av mange for det er virkelig ei god bok.

Dette var en av de første bøkene vi måtte lese på ungdomsskolen, og jeg er jammen ikke sikker på om dette økte leselysta hos majoriteten i klassen. Jeg hadde lest en god del bøker fra før, så det gjorde ikke noe til eller fra for min del. Men for dem som ikke har tatt i ei bok, må man starte med bøker som oppleves som relevante. Vi landkrabbene på Innherred har ikke stor kjennskap, nysgjerrighet eller forutsetninger for lofotfisket i 1890. Et av mange eksempler på at tiltakene i norskfaget kan ha feilet... Siden den gang har jeg seilt til Færøyene med Statsraad Lehmkuhl, ligget i kummerlig rorbu på Sør-Gjæslingan og litt mer oppgradert rorbu i Henningsvær, pluss at referansene innen historie generelt og litteratur spesielt har blitt flere. Så nå hadde jeg en helt annen opplevelse av boka. Man ler over humoren til Jakob Pinadø med Litlfoten, man fryser, er våt og har vannblemmer på hendene gjennom hele boka, man føler med kvinnene som venter i månedsvis på at mennene skal komme heim (i live og med penger). Havet er full av farer, båtene av små og åpne, så det var ikke få som mistet livet hvert år. Her er det ingen krisepsykiatri som står parat etter ulykkene, og ofte var presten langt unna hvis folk ble alvorlig syke og ville ha en siste samtale. Scenen med kistene hjemmefra er vakkert skildret, de åpnet dem med andakt og kom nærmere dem der hjemme.