Bokelskere.no

Fint med éin tråd; lettare å følgje med på den måten. Eg har repetert halvparten av romanen, om ulvar og bjørnar og Marianne (namnet skal nok uttalast på fransk maner), "unga grevinnan", Ebba Dohna" og "mamsell Marie," Ikkje så mykje å kommentere på innhaldsplanet, eigentleg. "Vänner, människors barn!" utbryt forteljaren: Eg har prøvd å sjå om det er noko spesielt ved forteljaren, altså slik at forfattaren har skapt ein forteljar som legg inn dikt og seier "jag skriver det" og "Sägner har jag från barnkammaren", men er kommen fram til at forteljaren like gjerne kan vere identisk med forfattaren. Heldigvis for desse sagna, får vi seie; det kjem meir av dei seinare; så fint at ho legg dette stoffet inn i romanen og skapar sin eigen, värmlandske magiske realisme. Takk for fine kommentarar om kavalerane frå både den eine og den andre felleslesaren, forresten!

Ja, jeg har stor glede av å gjenoppleve boken selv om jeg ikke har funnet den frem fra hyllen, og takket være denne tråden har jeg lært mye om kavalerer og kavalerfløyer! Ved første gangs møte med Gösta Berlings saga problematiserte jeg slett ikke det aspektet, jeg bare aksepterte at det bodde kavalerer på Ekeby, og da var det naturlig å kalle fløyen de bodde i, for kavaljersflygeln.... (som jeg måtte google på svensk også, men de resultatene sparte jeg denne tråden for. Her er likevel ett morsomt ett, en avisartikkel fra 1936).

Bare en detalj, KjellG - du skriver:

Marianne (namnet skal nok uttalast på fransk maner)

...Men fransk og fransk - enig med uttaleanvisningen din, men dette er nok sånn som svenskene alltid gjør: lar være å uttale e i slutten av et navn. "Susanne" sier vi - svenskene uttaler det Susann; "Kathrine" sier vi - svenskene sier Katriiiin; >"Kristine" heter det på vår side av grensen, og svenskene holder på Kristiiin. Selv har jeg to stavelser i navnet på norsk og bare én på svensk.... ;)