Bokelskere.no

Jajajajaja, dette er eksemplarisk, men egentlig også noe jeg kan; jeg var en gang veldig inne i fantasy og ville til og med skrive det. Jeg skrev mitt innlegg her først og fremst fordi jeg har lagt merke til lister på lister med "beste fantasy" hvor f.eks. Tolkien og den åren ikke engang har vært nevnt. Jeg tror det vokser opp en ganske annen generasjon. Robert Jordans Tidshjulet er iallfall historie.

Det går i bølger. Og Norge ligger noen år etter amerikanerne. (Sist jeg sjekket var det engler som var tingen, og de har vel ikke kommet hit ennå?)
Jeg forsøkte å få de norske forlagene interessert i vampyrhistorier for 15 år siden, og de lo av meg. For de kom aldri til å gi ut noe sånt, det var faktisk ikke bra nok til at de tok seg bryet med det. Jeg forsøkte å argumentere med "det viktiste er vel at folk leser, for da er det mulig de går videre og leser mer "litteratur" senere.
Og igjen ble jeg avvist med at det fikk være grenser for hvor langt de ville synke rent litterært. Og vampyrer ville aldri slå an i Norge.

Når det gjelder Tolkien, så var han tidlig ute, men i dagens samfunn er historiene for langdryge. Moderne forfattere har en mer moderne språkdrakt, mer handlingspreget innhold osv. Joda, de hardbarkede tradisjonalistene skriver nok fremdeles som Tolkien, men ... selger de noe særlig bøker?
Selv bra bøker taper seg etter noen år ... de kjennes utdatert ... og litt sånn bestefaraktige.

Hamskiftere. Var det før eller etter englene? Forespeiler meg at englene kom for et par år siden, men jeg har lest noe etter det hvor karakterene hadde mange rare krefter og hoppet vilt fram og tilbake i forskjellige dimensjoner. Typisk ungdomsbok, ganske underholdende, men igjen forundret det meg at alle amerikanske forfattere i en viss periode ser ut til å inngå avtaler om hva ingrediensene i fortellingene deres skal være og dermed senker enhver original idé ned i den mediokre A4-fella... alt for å selge.

Ja, også innenfor populære genrer går verden videre.

Engler kom for et par år siden, sånn jeg husker det også. Uten at jeg har lest en eneste englehistorie om man ikke inkluderer DC's Vertigo imprint.

"Hoppet vilt frem og tilbake i forskjellige dimensjoner" høres nesten kjent ut. Ikke noe jeg har lest, men noe jeg har lest om som jeg ikke umiddelbart kjente for å løpe ut og kjøpe.

At forfatterne hiver seg på populære trender er vel ikke rart i seg selv. Det rare er hvordan enkelte klarer å tjene penger på å skrive forferdelig dårlige bøker innen de genrene de velger å hive seg på.
Jeg har sagt det før, jeg er seriefreak. Jeg kan lese de dårligste bøkene i verden i serie, og være ganske fornøyd. Når JEG så føler at en bok er for dårlig er det virkelig ille.
Jeg var innom en serie for noen år siden, om en kamp mellom gode og onde, hvor hovedpersonen nettopp hadde overtatt sin tvillingsøsters liv, sloss for de gode, hadde en eller annen form for superkrefter, selvfølgelig... Og historiene de opplevde(?) kunne kjøpes i bokhandler. Men de onde kunne ikke lese historiene om de gode, og omvendt, fordi... Ok, jeg får vondt i hodet av å tenke på det. Det var en forferdelig dårlig ide, skrevet på en dårlig måte.

Selv om jeg tilstår at jeg kanskje er litt misunnelig, siden jeg nettopp fullførte en barne/ungdomsbok i kategorien "nordisk urban fantasy" som ingen vil ha;)

Apropos, jeg skaffet meg første bok i en ungdomsserie nå nylig, den ligger på vent. Skyggejegerne. Jeg har ikke sett disse før, men med Hunger Games-trilogien friskt i minne hadde jeg lyst til å se om det eksisterer bra ungdomsbøker igjen. Det her minnet meg om filmer og serier jeg har vært borti, som Jump og Supernatural, sååå, det kan bli gøy. Er det gøy, fins det flere bøker... er vel den sjette som nettopp kommer i innbundet utgave nå. Har også lyst til å se nærmere på denne Beautiful Creatures-serien. Kjenner du til noen av disse?

Mortal Instruments ligger på vent. Ikke kommet i gang med serien ennå.
Og liker ikke engle-referansene i de engelske titlene. (Ikke at jeg har noe imot engler, det er bare ikke mange som gjør det godt når de skriver om det. Og jeg venter stadig på en form for "deus ex machina"-løsning på de historiene.) Garth Ennis gjorde en god jobb i Preacher, men...

Beautiful Creatures har jeg også første bok liggende første bok av. Igjen langt fra toppen i lesebunken min. Jeg tror på å studere konkurrentene, men de skriver for et litt mer voksent publikum enn jeg gjorde der. Så derfor utsatt mens jeg leser mer av det JEG vil.

Hahaha, jeg kjenner igjen det du skriver. Jeg leste denne jeg nevnte fordi jeg var nysgjerrig og den lå ute gratis på nettet. Appen ble borte for meg da jeg byttet telefon, for jeg husker ikke hva den heter... Tror den var beregnet på amerikansk ungdom, for alt i den appen, uansett hva jeg åpnet, var middelmådig, av amerikanske forfattere jeg aldri hadde hørt om og vanskelig å google på, alle hovedkarakterer (så å si alle) var jenter og gutter i high school-alder og alle hadde klisjéfylte bakgrunner og ulike krefter og ingen av bøkene var å finne i printet utgave. Jeg tror jeg har sett en siden i paperback, så jeg tror kanskje denne appen var et slags verktøy for popularitet, der ebøker med mange lesere muligens blir utgitt etter hvert. Aner du hva jeg snakker om? Denne appen var tilstrekkelig underholdende til at jeg kunne tenkt meg å ha den igjen.

Nå tror du sikkert jeg prater deg etter munnen her... men jeg mener jeg var borti noe med en episodebasert app-sak...kan det være den du snakker om?
Jeg lurte på å sjekke den ut, men jeg konkluderte med at den ikke var noe for meg som forfatter (jeg er en sterk forkjemper for at norske forfattere skal skrive på norsk og betale for å få det oversatt av kompetente folk), og som leser har jeg mer enn nok å lese om jeg ikke skal finne enda en arena å hente lesestoff fra.
Var det noe med at forfatterne fikk bedre betalt om de fikk mange lesere? Eller noe sånt... en viss interaksjon med leserne var det vel også...
Om jeg husker rett. Noe jeg ofte ikke gjør.

Nei, den var ikke episodebasert. Det var hele bøker og som et bibliotek. Men jeg tror alle titlene der var til da uutgitte. Kan være et nyere konsept for å finne ut hvem i hordene med "up-and-coming"-forfattere som var verdige til å bli satset på. Betalingen deres har jeg ingen formening om, all den tid siden ikke opplyste noenting om denslags. Jeg antar belønningen var å bli utgitt, med tilhørende mulighet for å tjene penger. For jeg tror at ei bok jeg så som engelsk paperback i høsten som var, er en jeg så der for ca 2-2 1/2 år siden.

Forøvrig tror jeg ikke denne siden hadde noe med oversatte bøker å gjøre, så jeg tror ikke norske har noen muligheter til å gå glipp av inntjening der...

Jeg har vært borti litt for mange forfatterspirer i Norge som vil skrive fantasy på engelsk fordi det er der publikum er.
Så jeg tenkte ikke "oversatte bøker" jeg tenkte "skrive bøker på engelsk for appen". Noe jeg altså ikke ville gjort, selv om jeg påstår at min engelsk nå er vesentlig bedre enn skoleengelsken jeg en gang hadde. Et langt liv med engelske bøker og engelsk som arbeidsspråk har bekreftet det jeg visste; man bør skrive på sitt eget språk om man vil være sikker på å nå frem.

Nåja, den app-løsningen jeg leste om var jeg borti for noen ganske få måneder siden. Og jeg er rimelig sikker på at man skrev episoder og ikke hele bøker (selv om man selvfølgelig var forventet å skrive nok episoder til at det ble en "bok".
Tror tanken var noe om at man kan få feedback fra leserne underveis, og at det også kan være bra for historien.
Så, sannsynligvis en annen app enn den du var borti. :)

Hmm... Ja... det var hele bøker, i hvert fall de jeg tråklet meg gjennom, men det kom opp forespørsler om å gi bøkene stjerner og evt sende feedback. Så konseptene ligner nok. Kanskje det var to konkurrenter og vi har vært borti hver vår?

Det er jo også en viss mulighet for at mange navn der var pseudonymer... så helt sikker kan man jo ikke være på at det var bare amerikanere der. Men for å kunne skrive om å kjøre nedover en highway med gitt nummer i en bestemt stat, er det en fordel å ha vært der og ikke sitte i Norge og ljuge om omgivelsene. Det samme med en haug samfunnstypiske ting, en må nesten vite hvordan livet er som highschoolstudent i USA for å kunne beskrive det... så er det utenlandske som sitter og innbiller seg de kan skrive sånt, har de evt bodd noen tid og gått på skole der, eller de gjennomskues ganske fort. Holder ikke å sitte på denne siden av dammen og Google, vil jeg tro... en overveiende del av bøkene jeg åpnet hadde nemlig skoleelever i hovedrollene. Ut fra det gjetter jeg at nettopp tenåringer i "likesinnet" posisjon er hovedmålgruppa.

Vel, om dette med å skrive fra Norge om USA gjorde vel Hallbing en ganske bra jobb uten å ha vært der. Selv om han ble bedre når han hadde tatt seg en tur over;)
J. T.Edson, en annen av westernforfatterne på 70/80-tallet var vel også en av dem som gjorde en god jobb uten å ha vært på stedet.
Men det er vel lettere når man skriver om forhistorie enn når man skriver om nåtid.

Og så har vi historien om politimannen Braze Blade som vel overlevde 3 bøker hos Bladkompaniet før... OK, mer enn nok om den! Selv om den hadde et visst potensiale.

Man skal ikke kimse av "skrive for likesinnede" heller. "50 Shades og Grey" startet som Twilight fan-fiction. Hvilket også sier mye om hva leserne legger i den serien, tror jeg. Men folk kjøper det, selv om mye av dialogen knurres, klynkes og stønnes frem.

Verden går videre, det er mange måter å bli utgitt på. Problemet vi har her i Norge er at vi egentlig ikke er mange nok til å ta i bruk noen av de mer kreative metodene. Dessverre.

50 Shades-konseptet kan jeg ikke uttale meg om, for det har jeg styrt unna...

Jeg har lidd meg gjennom deler av det i rent forskningsøyemed.
Jeg har absolutt lest bedre, enten man tenker "roman", "erotikk" eller kombinasjon av de to.

Hahaha, fant du oppskriften på hva som folk finner interessant der? Jeg kan ikke tenke meg de er noe annet enn innbundne varianter av Superstjerne-sprøytet fra bladhyllene i butikken. Jeg tok en her for ei stund siden, for jeg lurte på om det var noe artig. De er billige, vettu, og for 20 år siden var det faktisk en story bak handlingen også, ikke bare oohahh-handling som nå... Jeg skummet fort forbi sexen for å komme til handlingen, men så fikk de hverandre med et løfte om ubegrenset oohahh og da var boka slutt. Heldigvis. Eneste røde tråd i boka kledde de av seg... :-P

Det er akkurat det, sikkert mye lettere å skrive om en fortid som er vanskelig å besøke igjen, og de du nevner der skrev da i hovedsak for et norsk publikum hvor få hadde vært og sett sjøl de omtalte stedene. Hadde de vært der, er det vel likevel nok at det er sånn cirka, fordi det er troverdig nok 50 eller 100 år etter handlingen i fiksjon. Og det er vel det som er sakens kjerne, troverdigheten. Kunsten å skrive en god roman, er å kunne ljuge troverdig, sitert fritt etter opptil flere forfattere som har uttalt noe i den retning...