Bokelskere.no

John Williams andre roman (utkom første gang i 1960) er lagt til det ville Vesten. Jeg har den på lydbok og har hatt den en stund, men har utsatt å lytte til den av to grunner: Fordi westernbøker ikke akkurat er yndlingssjangeren min, og fordi jeg var redd for å bli skuffet etter Stoner og Augustus.

Som Stoner er også denne romanen sterk, vakker og lavmælt, men Butcher’s Crossing er samtidig både mørk, brutal og grusom. Handlingen er imidlertid en ganske annen enn i Stoner. Rammefortellingen er som nevnt lagt til det ville Vesten, men uten noen av de vanlige klisjeene – snarere avliver Williams myten om det ville Vesten. i 1870-årene foretar hovedpersonen, unge Will Andrews, en omvendt dannelsesreise; han avbryter studiene på Harvard og setter, inspirert av Ralph Waldo Emerson, kursen vestover. Han havner i Butchers’ Crossing, en liten filleby i Kansas’ ødemark, der han treffer noen bisonjegere, og sammen drar de ut på en vanvittig strabasiøs jakt.

Trodde som nevnt aldri jeg skulle like noe som minnet det minste om en bok med handlingen lagt til det ville Vesten – men det gjør jeg! Og det er måten Williams beskriver forholdet mellom de fire mannlige karakterene på, og hvordan denne jakten påvirker og forandrer dem som mennesker, som gjør så sterkt inntrykk på meg.

Jeg har lest flere steder at Butcher’s Crossing er en forløper til, og at den banet vei for, Cormac McCarthys romaner, og jeg ser godt den sammenligningen.

Etter min mening nok en fantastisk roman fra John Williams hånd, dette. En ny favorittbok og en sekser på terningen!

Jeg hadde en annen engelsk utgave av denne. Da har jeg fått med meg tre av John Williams romaner - en overraskelse ble hver av dem. Utrolig at det ikke ble mer "oppstyr" om denne da den kom i 1960 - en fantastisk flott roman. Jeg er i utgangspunktet over hodet ikke fan av "Western" romaner - men dette var egentlig noe ganske annet enn det jeg tradisjonelt har forbundet med det. (Mer omtale i Reading Randi )

Tusen takk for flott omtale av Butcher's Crossing i Reading Randi!

Vi har lest de samme, tre romaner av John Williams, og ja, jeg er skjønt enig med deg i at de er helt fantastiske romaner alle tre :-)

Har du tenkt å prøve deg på debutromanen hans, Nothing but the Night fra 1948, også? Jeg har hatt den stående i hylla en stund, og kommer nok til å lese den med tid og stunder, selv om han etter sigende ikke var fornøyd med den selv.

(Ser forresten nå at jeg har rotet med navnene i det første innlegget mitt, men har nå rettet det opp.)

Takk, Monica. (Så det var noe med navnet ja, men det var ikke til å misforstå). Jeg har ikke den debut-romanen nei, og den er ikke på biblioteket - så jeg lar det bero. Men jeg synes det alltid er lurt å lese flere bøker fra samme forfatter for å danne seg et bilde. (Dvs - selvsagt av de forfatterne man i utgangspunket tror er interessante)

Interessant Monica, jeg har lastet ned utdrag på amazon og satt den på ønskelista.

Ikke umulig at du kommer til å like denne, gretemor, du som også likte Stoner så godt. Dersom jeg skulle rangere de tre bøkene jeg har lest av ham, og som jeg har gitt terningkast seks alle tre, tror jeg det må bli: Stoner, Augustus og Butcher's Crossing.
Den eneste av romanene hans jeg ennå ikke har lest, er debuten hans, Nothing but the Night fra 1948, som han visstnok ikke var fornøyd med selv. Har den i pocket, men tror det blir en stund til den havner øverst i bunken.

Sukk, jeg har fryktelig lyst til å laste ned både "Augustus" og "Butcher's Crossing", men jeg har allerede kjøpt 14 bøker i januar. Fortsetter jeg i dette tempoet, slår jeg fjorårets innkjøp, og det er ikke målet. Men jeg har lagt meg de på minnet. Så synd at han ikke skrev flere bøker.

Kjenner «problemet» :-) Jeg har bare kjøpt 10 bøker hittil i januar, men har virkelig fått opp øynene for e-boklån på biblioteket, så i stedet for at «skal-lese»-bunken minker, fortsetter den bare å vokse …

Ja, det er synd at John Williams ikke skrev flere bøker, men vi får trøste oss med at kvalitet er viktigere enn kvantitet. Og jeg er sikker på at jeg kommer til å lese disse tre om igjen – noe det ellers er uhyre sjelden jeg gjør.