Jeg har blitt kjent med Kolbein Falkeids dikt gjennom Vamp, etterhvert begynt å lese dem uten Stavelandsk felespill, og blitt svært glad i dem. Denne boka gir mulighet for noen nærmøter med ham - mot slutten av et langt forfatterskap.
Det er ikke en klassisk biografi, men snarere noen dybdesamtaler mellom ham og Ketil Bjørnstad. Dermed er det heller ikke en murstein på 800 sider med all slags detaljer, men snarere en kort og intens leseopplevelse.
Jeg synes den var fantastisk, og ga masse og reflektere over.
Sist sett
