Bokelskere.no

Hentet fra
Den eldre barokken i Norge Bygningenes former og rommenes fordeling 1660-1733 © Lars Jacob Hvinden-Haug 2008 ISSN 1502-217X ISBN 9788254702161 CON-TEXT :

I 1743 ble det oppført en paviljong med konsertsal i Katedralskolens hage med ”ophulet loft”…”hvorved Disciplerne kan øve udi Musique og Sang” (Berg 1968:54). Om det var hvelvet tak i konsertsalen på Ullevål er det ikke nevnt spesielt i takstene.

Kavalerer var som kjent fra Gösta Berlings Saga ugifte herrer til oppvartningen. På Ullevål var det vel et gjesteværelse for de yngre sådanne. På Colletts jaktsted Flateby var det en såkalt kavalerfløy som inneholdt gjesteværelser.

10.2.7 Funksjon Ullevål var byggherren Blixenskiolds faste residens. Det var først J.L.
Lengenick som benyttet den som lystgård.

Takk skal du ha, Gretemor! Da er vi vel på sporet av noe. Skjønt "ugifte herrer til oppvartningen" låter fortsatt litt gåtefullt i mine ører.

Kavalerboligene eller kavalerfløyene huset ugifte menn som kunne bidra med sin kunnskap (oftest kunstnerisk, militær eller akademisk kunnskap) i herskapets hverdag samt selskapsliv. Boligene hadde ofte flere boenheter i tillegg til praktiske rom, som f.eks. bakekjøkken og vaskerom. Ofte bodde også tjenere med høyere rang ( kusk, "førstegartner" osv) i boligene.
Hva disse kavalerene ellers kunne oppvarte damene med - skal være usagt.

Rundt forrige århundreskifte huset kavalerboligene av og til utøvende kunstnere i starten på karrieren, (Henrik Sørensen bodde en periode i en) uten at herskapet satte krav til oppvartning.

Liliecrona var gift....

Jeg vet det, men "min" definisjon av kavalerbolig er ikke hentet ut fra G. Berlings saga, men fra historiske kilder.

Mulig jeg "forgriper meg på" begivenhetenes gang nå. Kommentaren hører nok hjemme i neste diskusjonstråd, men jeg kan ikke dy meg: Plutselig ble kategorien "ugifte menn" litt mindre dekkende. Akk ja - noen har vel glede av å late som om de er ugifte det meste av tida.

Helt ok. - at du forgriper deg på begivenhetenes gang.
Der jeg vokste opp hadde vi en tjenerbolig. I andre etasje lå det blant annet tre soverom på rekke. Det midterste av dem var forbeholdt husjomfruen, og kaltes jomfruburet. De to andre var til besøkende kavalerer. Døren til jomfruburet hadde lås og slå på innsiden. Fra utsiden så døren ut som en del av veggen når den var lukket.
Det var datidens forebyggende tiltak mot uønsket herrebesøk. :)

Ha ha, no såg eg føre meg karane som vimsar fortvila rundt i gangen medan dei leiter etter døra ... kanskje er det dette som er opphavet til uttrykket "å gå på veggen"?

De fylte samme funksjon som studenten og andre kavelerer i Far Goriot da, kanskje. Eller igrunnen slett ikke, for det du nevner her, har jo nytteverdi utover "emosjonell støtte".

Emosjonell støtte var også viktig. Kavalerenes kunnskaper kunne fylle hullene som herskapet hadde på ulike områder, og de og det ble brukt for hva det var verdt ved konversasjoner og selskapelighet i saler og salonger. Kavalerer og herskap levde i nyttig gjensidighet. Mat og husrom ble byttet mot kunnskap, selskapelighet og støtte. Jeg er blitt fortalt at det medførte en viss status å ha kavalerer til disposisjon så lenge de var selskapelige, verbale og attraktive, når alderdommen kom med gikt og prostataproblemer - endte de opp som en utgiftspost.

Ein slags prostitusjon av intellektet, då, eller er det å trekke det litt langt?

Nøden har lært flere enn nakne kvinner å spinne.

En karrierevei som jeg ikke har tenkt over kunne finnes før. Ved nærmere ettertanke finnes det slike kavalerer i mange bøker. Kanskje noen av dem reiste mellom ulike herskapshjem? Jeg liker det generøse i å sørge for dem som har vært til underholdning, når de har gikt og prostataproblemer og er en utgiftspost.

Om det var en selvvalgt eller maktpåliggende "karriere", vet jeg lite om, men jeg holder en knapp på maktpåliggende. For mange av kavalerene hadde det gått skeis i livet på et eller annet vis før de ble plukket opp av datidens sikkerhetsnett blant sine egne og godt bemidlede.
Jeg besøkte for en del år siden en kavalerfløy sør på Jylland sammen med en venninne. En av hennes forfedre hadde bodd der en gang, men endte opp som kavaler "uten ære".
Han valgte et liv med smedens datter.

Jeg var litt flåsete i den forrige kommentaren min. Beklager.

Ingenting å beklage. :)

Eg blir så imponert over alt folk veit! Takk til deg og gretemor for oppklarande kommentarar. Det er frykteleg moro med desse diskusjonstrådane.

Se der, ja! Og Ekebys kavalerer kunne nok fylle ymse behov, vil jeg tro. Mange takk, Ava!

Ja, det kan du godt si, Tradisjonen stammer visstnok fra England, hvor kavalerene gjorde tjeneste på hoffene og hos kongen. Kong Charles 1 var den første som innførte begrepet "cavalier" på begynnelsen av 1600-tallet. Selskapshunden King Charles Spaniel stammer også fra hans tid uten sammenligning forøvrig.