Dere som opplevde uventet lesemotstand / følte feil og mangler
ved opuset i starten:
Hvis jeg hadde hatt nobelpris i skriftlige arbeider, skulle jeg
sannsynligvis klart å få sagt "Heia tålmodige leser" uten å virke
"sådär snorkig" (noe nedlatende)...
Men hva interpellasjonen gjaldt, jeg ble nesten nysgjerrig på
hva som etter hvert dro 'sagan' i favør av det mer forsonlige.
Hvilke trekk førte til bedre cred / hva virket egentlig feilskjær
i starten.. Ble fremstillingen bedre litt lenger uti, eller
var det leseren som trengte litt oppvarming og tilpasning til
forna tiders skick?
Flatspørringen adresseres til plenum, alle stemmer gjelder..
angenämligst
btw, Original fulltekst ligger her
Viser 2 svar.
Ikke "tilpasning til forna tiders skick"; kanskje heller tilpasning til mangelen på kronologi. I de to "innledningskapitlene" skildres Gösta Berlings skjebne ganske kronologisk. Neste gang han nevnes, har han allerede vært majorinnens gjest i sju år. I seinere kapitler avdekkes saker som har skjedd på tidligere tidspunkt, og sånn hopper vi litt att og fram. Da denne fortellermåten demret for meg, gikk alt så meget bedre.
Heller mot at denne leseren ihvertfall trenger oppvarming og rett innstilling. Nå har jeg akkurat lest om gaupa og lagt merke til både besjeling av naturen og innsikt i gammel overtro. Så veiledning av andre hjelper også, det er fordelen med felleslesning.