Et perfekt eksempel på ei møkkabok som får suverene kritikker. Enkelt og greit fordi den er lang og slutter på et helt uforståelig vis. Da er det ingen norske kritikkere som har mot til å si at dette er nok ei surreballbok fra Saabye Christensen.
Viser 38 svar.
hehehe. Hvem skal skrive boka om dobbeltsøstera?
Serien er basert på boken. I boken overlater forfatteren til leserne å ha sin engen tolkning. I serien er svarene (naturlig nok) mer eller mindre gitt oss.
At en leser velger å kalle boken for møkkabok, gjør den i mine øyne enda mer genial :)
Etter at NRK gikk ut og fortalte at de ville filme "Halvbroren" begynte jeg å lese den for andre gang. (Jeg har oppdaget at gjensyn med gode bøker er utrolig flott!) Det tok litt tid denne gangen, for boka krever nok sitt. Jeg vil likevel anbefale den, og jeg er veldig spent på filmatiseringen. Jeg er veldig enig med dem som mener at boka kunne vært "beskåret" litt, enkelte parti virka uvesentlige for historia. Men jeg ble veldig fasinert av språket og fabuleringene til LSC. Jeg tenkte mang en gang at DETTE burde jeg skrive på "Godt sagt" her på bokelskere. Mange nydelige tankerekker å finne her. Jeg mener jo at LSC lager en skikkelig nøtt for oss lesere. Hvis vi ikke knekker den, blir sikkert historia merkelig. Hvem er HALVBRØDRE????
Jeg har med interesse lest denne tildels hissige diskusjonen om boken, som jeg ikke har lest, men som jeg med stigende interesse følger på NRK. LSC er vel ikke min yndlingsforfatter, men jeg synes serien er bra, og min mann og jeg er enige om at vi er, om ikke "hooked" så absolutt interessert. Barneskuespillerne er svært gode! De voksne også, og det er alltid en fornøyelse å se Ghita Nørby. Og så er det mysteriet da, voldtektsmannen med de blanke knappene, det er nok en uniform og den altseende kioskdamen vet nok hvem....Men ingen av dere vil vel røpe noe, tenker jeg. Så jeg må lese boken hvis jeg ikke vil vente på alle episodene. Et innlegg her er faktisk slik at jeg lurer på om det er et mysterium som IKKE blir oppklart, noe så forferdelig. Hvis noen vil er dere velkommen til å svare meg direkte med melding, jeg er ikke så nøye på spoilere.
Jeg følger også serien om Halvbroren på NRK, og er enig med deg. Den er absolutt verdt å se på! Er så enig i at det er en stor fornøyelse å se Ghita Nørby; hun er herlig!
Nå er det så lenge sida jeg leste boka at jeg faktisk ikke husker alt som skjedde i den nå lenger, så jeg er like spent på hva som skjer videre i serien som deg, Reidun.
Gleder meg til neste episode!
:)
Nei, nei, nei! De ødela Maskeblomstfamilien med den dumme filmen sin, kan ikke NRK finne på noe bedre?! Hvor kommer denne idefattigdomen ifra?
Engasjer Roy Jacobsen og Erlend Loe til å lage en politisk thriller eller noe sånt i stedet for å tygge drøv på god litteratur og tro det blir fin TV-underholdning for folk som ikke gidder å lese.
Joda, jeg ser faren.... (Som kraftig hørselshemmet dro jeg på kino for å se "Maskeblomstfamilien". Ble veldig skuffa... Uten teksting fikk jeg nesten bare med bildene..) Men dette blir jo ikke en vanlig spillefilm. Jeg har faktisk så god tiltro til NRK at jeg våger å HÅPE på at det kan bli bra.
Hvorfor tror du NRK satser stort på å lage en serie av denne boken? Er det fordi det er en "møkkabok" eller lever du kanskje i en annen sfære enn de fleste av oss litteraturelskere? Kanskje du får mer ut av boken/historien når det blir TV-serie! La oss håpe det! Jeg gleder meg i allefall enormt!
Grunnen til at NRK lager serie av Halvbroren er som følger: 1) de får laget nok en serie fra gamle Oslo og kanskje får de slengt inn litt Lofoten 2) de får brukt hele det enorme rekvisitalageret sitt 3) de finner garantert en rolle til Bjørn Sundkvist
Så for dere som ser frem til Vestavind meets Himmelblå, så er det bare å benke ser forran TV. I mens sitter jeg her og venter på Innsirkling 3.
Jeg er bare så enig med Hansen og Munthe i svarene de har gitt deg.... Skjønner overhode ikke at det går an å blande inn Himmelblå og Vestavind.. Halvbroren er jo en helt annen type historie, mener jeg helt klart. Jeg er så nysgjerrig på om vi lesere tolker begrepet HALVBROR i boka forskjellig og dermed får en veldig ulik måte å tolke/like boka på? I diskusjon med andre har jeg opplevd det, og da kan en miste noe av intensiteten/spenningen i boka. Hovedpoenget blir på en måte borte..(Jeg har så lyst til å forsnakke meg nå, men jeg vil ikke ødelegge leseropplevelsen for nye lesere..)
Du må gjerne forsnakke deg i ei melding til meg. Jeg lærer gjerne noe nytt.
Den begrunnelsen du gir her for at NRK lager serie av Halvbroren synes jeg kort og godt er useriøs. Jeg forstår heller ikke hvorfor du blander inn Himmelblå i dette ...jo det aner meg, men jeg håper for statskanalens skyld at det er andre tungtveiende grunner for filmatiseringen. Cynthia Hansens beskrivelse av Halvbroren dekker også min opplevelse av boken.
Jeg har bemerket ditt sarkastiske svar. Må bare få presisere at jeg ikke er overbegeistret for Vestavind eller Himmelblå, men dette tror jeg blir bedre! Vær litt forsiktig nå, du begynner å bli lik en arrogant, gammel gubbe!
Kjære Lise Munthe,
jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal få formulert et svar til deg, uten å fremstå like arrogant og bedrevitende som du selv fremstår.
Jeg har gitt en ærlig og etter hvert velfundert beskrivelse av hvordan jeg opplevde Halvbroren, og ikke minst all oppmerksomheten denne boken har fått. Jeg har også sagt at jeg opplever den som et rottent eple i et ellers fantastisk forfatterskap. Det må da kunne være lov, eller er det ikke? Har lest store deler av forfatterskapet, og mener meg berettiget til å ha en mening.
Så langt har du fremsatt påstander som insinuerer at jeg ikke er på et like høyt litterært nivå som deg (og alle andre litteraturelskere), og at jeg derfor ikke har forstått hva boka handler om. Du hinter om at jeg kanskje burde holde meg til TV, som jeg kanskje har forutsetninger for å forstå, samt at du sier jeg grenser mot det arrogante og at jeg er gretten gammel gubbe.
Jeg har fremsatt min opplevelse, fått noe støtte og noe motbør, og det er helt greit. Men et sted må da grensen gå. Jeg har i min kritikk utelukkene forholdt meg til boka, forfatterskapet og NRKs innspillingsplaner, og jeg beklager om noen på et eller annet vis har tatt min kritikk personlig, eller sett behov for å gjøre denne diskusjonen til et personlig anliggende.
Ellers må jeg si at Himmelblå koblingen er er spark til NRK og ikke til LSC. At NRK lager serie av ei bok betyr ikke at boka er stor litteratur, Berlinerpoplene burde være bevis mer enn nok.
Jeg fastholder med dette at Havbroren er ei møkkabok, og jeg lover å se hver eneste episode på NRK, selv om jeg føler meg 100% sikker på at dramaavdelinga roter til dette noe helt fantastisk! Om det viser seg at jeg har misforstått alt og innser at boka er helt fantastisk, lover jeg å invitere det på en bedre middag som et tegn på forsoning.
Utover dette er jeg sikker på at du er ei hyggelig dame, og jeg ønsker deg mange gode leseopplevelser i tiden som kommer.
Mvh Yngleplass
Vi kan godt fortsette å diskutere. F.eks. var jeg slett ikke så begeistret for Berlinerpoplene, ikke fordi NRK gjorde noen dårlig jobb. Men jeg liker ikke trilogien. Jeg er ikke storbegeistret for Anne B. Ragde. Et unntak er Arsenikktårnet, men den skrev hun for lenge siden. Hun skulle i alle fall ikke ha skrevet den siste boken i trilogien, slik hun sa til å begynne med. Nå ser jeg frem til Halvbroren som TV-serie. Jeg er sikker på at du også vil like den! Jeg har også en bok av LSC som jeg avbrøt og ikke likte i det hele tatt og det var Bisettelsen. Ellers har jeg likt alle de bøkene jeg har lest av ham, mer og mindre selvfølgelig.
Det er faktisk ikke sånn at Halvbroren enten er en "møkkabok", eller at du har misforstått den...
Først skriver du: Da er det ingen norske kritikkere som har mot til å si at dette er nok ei surreballbok fra Saabye Christensen.
Så skriver du: Jeg har også sagt at jeg opplever den som et rottent eple i et ellers fantastisk forfatterskap
Er du litt uenig med deg selv?
Ikke uenig med meg selv. Forfatterskapet er godt, men består av både oppturer og nedturer. Halvbroren og Bisettelsen er etter min smak det jeg kaller surrebøker. Det kan være en styrke for et forfatterskap at det består av bøker som applerer til ulike lesergrupper. At jeg norn ganger går hardt ut mot ei bok, ser jeg selv på som en følge av at jeg er svært engasjert, og med engasjement kommer ofte sterke affekter. Både halvbroren og Bisettelsen var store skuffelser for meg, mens Modellelen, Herman og Gutten som ville være en av gutta har betydd mye. Beatles kan jeg lese en gang i året uten å bli lei.
Så jeg er ikke uenig med meg selv, men kan helt klart være unøyaktig...
Godt vi fikk oppklart det;) Er forøvrig enig med deg at Bisettelsen var en skuffelse. Jeg er en av dem som elsket Beatels og Bly, men forstår meg ikke på Bisettelsen. Den er noe helt annet. Det er litt som å få noe som ligner på sjokoladekake så smaker det fisk,hehe hvis du forstår metaforen. Det handler vel om uoppfylte forventninger.
Men Halvbroren likte jeg godt. Lenge siden jeg leste den så det meste av innholdet er tåkelagt. Har også lest alle de andre du nevner utenom Gutten som..., i tillegg er jeg i ferd med å avslutte Bernhard Hvals forsnakkelser og er altså stor fan av LSB.
Tror kanskje måten du uttalte deg om Halvbroren, litt på grensen til å være usakelig gjør at folk føler at du "tråkker" på smaken deres. Det går jo an å fortelle hva en mener om noe uten være nedlatende.
At jeg uttrykker meg direkte og uten å legge så mange lag med mellomleggspapir, er nok en yrkesskade er jeg redd. Prøver etter beste evne å være åpen for at andre kan like noe jeg misliker sterkt, men i enkelte tilfeller kan jeg ikke si annet enn at det sitter langt inne...
Likte metaforen din!
Nå er det jo like før dere to blir bestevenner... Det er bra! Jeg har hatt en plan om å lese Beatles på ny, og Bly (har ikke lest den) før Bisettelsen. Men nå vet jeg ikke lenger....
Hehe, her er vi alle en stor familie;)
Kan jo hende at du liker Bisettelsen, og Bly er mer lik Beatles, en klar oppfølger, anbefales selv om Beatles er klart best. I Bisettelsen har det gått mange år og hovedpersonen er blitt en middelaldrende surrete mann som roter rundt i Nord-Norge (?) et sted (litt usikker på geografien), men jeg har jo ikke fullført den heller. Kanskje jeg gjør det en gang.
Skal jeg velge tror jeg at jeg leser Maskeblomstfamilien om igjen. Det er bok med flere lag og jeg har bare lest den én gang.
Først skriver du: >Da er det ingen norske kritikkere som har mot til å si at dette er nok ei surreballbok fra Saabye Christensen.
Så skriver du: >Jeg har også sagt at jeg opplever den som et rottent eple i et ellers fantastisk forfatterskap
Er du litt uenig med deg selv?
Denne diskusjonen er en av grunnene til at jeg trives så godt her inne. Når folk er så uenige, får man jo lyst til å finne ut selv hva man syns. Jeg har med andre ord ikke lest denne boka, men har fått lyst til det nå.
Som om jeg skulle sagt det selv. Boken slutter midt i ingenting. Følte meg snytt for resten av historien!
Jeg er enig med Lise og Cynthia. Halvbroren er en kjempebok! Den var vanskelig å legge fra seg. Nydelige, gripende og virkelighetsnære beskrivelser av livet! Her kan du leve med menneskene i boka i hele følelsesregisteret. Hvis du ikke blir grepet av denne boka, må du være laget av stein. Den kunne godt være dobbelt så tjukk, og jeg ville ha elsket å bruke dobbelt så lang tid på å lese den.
Denne steinen avbrøt Halvbroren;) Ble ikke grepet og synes historien gikk tregt. Jeg tror det kan være generasjonsforskjeller i hvilke følelser denne boka vekker. De som kjenner seg godt igjen i tidskoloritten kan jo bli nostalgiske og bløte om hjertet. Også de som ikke tilhører denne barndommen, fordi den har blitt fortalt så mange ganger at vi føler vi kjenner den uansett alder.
Mottagelsen av Langelands Verdensmesterene fikk meg til å føle at barna av 1950- tallet nærmest har kanonisert sin oppveksthistorie som den eneste verdt å skrive om i Norge. Jeg finner ingen annen forklaring på slakt av Langeland (selv om boka er for lang og burde vært redigert slik at noen av personene ble mer troverdige), og skamros av Roy Jacobsens Vidunderbarn. For meg var også sistnevnte bare en ordinær roman, dog god og underholdene. Men at karakterene var så mye dypere og stereotypiene så mange færre enn i Langelands 80- talls historie er jeg ikke enig i.
For sammenligner en alle 50/60- talls oppvekstromaner (Saabye Christensen, Tove Nilsen, Jacobsen m.fl) er det en rekke ting som går igjen. Sikkert fordi fenomener og materielle ting som beskrives dominerte i samtiden, men sikkert like mye som resultat av dagens selektive hukommelse og tilbakeblikk. Barndommens blikk og summen av gjenfortellinger har ganske sikkert skapt et ganske statisk og stivt blikk på 50/60- tallet. Vi bare aksepterer det lettere enn et tilsvarende blikk på 80- tallet.
Men jeg blir bløt om hjertet av Langeland, fordi jeg kjenner meg igjen! Og jeg kjeder meg litt i Christensens tidsbilde. Når det er sagt mener jeg Halvbroren er svært godt skrevet og jeg skal se serien og forhåpentligvis lese ut boka før den når skjermen!
Så flott at du har bestemt deg for å lese ut boka! :)
Nå ble jeg litt nysgjerrig på å lese "Verdensmestrene" av Langeland. For den har ikke jeg lest.
Du må endelig lese Verdensmestrene, den er helt fantastisk og dette er bare begynnelsen. Han skal visstnok skrive 4 bøker. Så fort deg og les!
Jeg er så enig, selv om det er lenge siden jeg leste boka. Veldig fasinerende da jeg diskuterte boka med andre og vi var veldig uenige om begrepet HALVBROR her, for å si det på den måten.... I dag ble rollelista til NRK sin TV-serie offentliggjort. Gleder meg veldig. Tror jeg må lese den om igjen nå snart.
Jeg vet ikke hvordan du er skrudd sammen! Halvbroren er definitivt en av Saabye Christensens beste bøker. Jeg gråt da jeg hadde lest den ferdig! Sånn føler jeg det ofte med gode bøker: ÅÅå, ikke slutt nå!
Der er jeg dypt uenig. Boka er ekstremt godt skrevet, setningene er som å spise konfekt. Ikke et ord for lite, ikke et for mye. Vakker rytme og melodi.
Handlingen: Konflikt og drama hele veien. Boka dirrer av spenning, ikke Pang, pang, du er død, men konflikter mellom venner, familie, brødre, naboer, gutter, lærer - elev, osv.
Halvbroren ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris, jeg vet den fikk gode kritikker i England.
Yngleplass må gjerne mislike den, men da må han fortelle hvorfor.
Tja, hvor skal en begynne... For det første er boka et klipp og lim produkt, alt som skrives har LSC skrevet før: lausunger, sirkus, folk som får ting i hode (slegger/piano), hunder, knapper, osli i gamle dager og mystiske fedre/brødre/slekninger (uten at det gis noen bakgrunn for dette). For det andre er språket preget av forslitte LSC klisjeer av typen "spette står i jorda", noe som funker godt i en og annen blues sang, men som bare blir annmasende i bokform. For det tredje tyr han støtt til nødløsninger i form av en dæsj magisk realisme, om handlingen henger seg litt opp kommer det et skolekorps ut av tåka eller noe slikt. Artig når det er noe fornuft i det, men bare teit når det ikke har noe som helst med handlingen å gjøre. Og helt til slutt, slutten er så irriterende teit at jeg fikk lyst til å brenne hele makkverket.
Og når det gjelder skildringer av forhold mellom mennesker er LSC mye bedre når han holder seg unna magien, f. eks i Modellene og Hermann.
Og til sist, det er så typisk at slike bøker får god kritikk, rett og slett fordi ingen tør si at en etablert forfatter har rota seg bort.
Det er interessant å se hvor uenige vi er, men dette med at mange elementer dukker opp fra hans tidligere skriving har jeg også tenkt en del over. Det kan være litt irriterende, det er jeg enig i, men det plager meg mest i forhold til noen av de andre bøkene hans. Det er jo relativt vanlig at det i løpet av et forfatterskap dukker opp enkelte gjenvendende temaer og scener, særlig hos den typen forfattere som tilsynelatende arbeider utrettelig med å raffinere en slags perfekt sammensmeltning av den selvbiografiske virkelighet og sitt selvbiografiske fantasilandskap. Denne måten å arbeide på anser jeg som viktig på forfatterens reise mot å dikte sitt største mesterverk, men ja, det vil gå utover de øvrige bøkene man har skrevet/skal skrive. For meg er Halvbroren selve mesterverket til LSC, noe som faktisk også skyldes at han endelig slipper til magien. Noen mennesker tåler det magiske, mens andre mener at litteraturen må være like virkelighetsnær som den tilværelsen de selv mener å oppleve. Jeg synes det er så rart at det ikke er lettere å slippe fantasien løs, ... ikke en gang når man leser! Historier som denne har jo uansett bare eksistert på det metafysiske plan, så hvorfor skal man ha slike sperrer? Misforstå meg rett: Jeg mener ikke å si at det er noe galt i å foretrekke realismen i "Beatles" fremfor magien i "Halvbroren," meninger er så forskjellige, nei, det er egentlig selve slutten i inlegget ditt jeg er mest uenig i, og jeg må innrømme at det provoserer meg litt. Jeg tror du bommer stygt når du i slike tilfeller tilegger andre feighet som egenskap. Vi er forskjellige.
Setter pris på at du trår skikkelig til når du sier din mening om boka. Og når du i tillegg går inn på de forskjellige elementene som du ikke synes fungerte, så er det også verdifult.
Det er jo bare å konstatere at meningene er delte her, og det er jo greit. Halvbroren er en bok jeg har begynt på to ganger og enda ikke kommet meg ordentlig igang med. Det pleier å betyr at dette ikke er en bok for meg. Men samtidig så synes jeg at jeg burde lese den.
Jeg leser hva du skriver og maken til dissekering har jeg ikke sett. Alle forfattere har vel sin måte å skrive på, også LSC. Det blir jo på samme måte som at du kjenner igjen komponistene på deres låter. Det betyr vel ikke at det er dårlig musikk. Eller i dette tilfelle; at det er dårlig skrevet litteratur! Jeg synes både handlingen og hvordan han beskriver menneskene og deres problemer i denne boka gjør det til en veldig bra bok!
Jeg har nok kanskje vært litt slem med LSC, men boka var en enorm skuffeles for min del. Kan komme av at jeg har lest mye LSC, og synes alt var bedre før... Kan forstå at mange liker halvbroren, men jeg gikk grundig lei av hele boka lenge før jeg var halvveis. Det er noe med kombinasjonen av det forutsigbare og totalt uforståelige jeg ikke makter. Burde ikke ha lest den ut.
Sist sett
