Selma Lagerlöf skriver:
"Saken forholdt seg slik at organisten bare hadde to kyr, men han kalte den ene elleve og den andre tolv, for at det skulle lyde storslått når han snakket om dem."
"Det virket som om hun alene var forstandig i denne verden av dårer. Hun hverken hatet eller elsket. Hun forsto sin far; hun forsto dem alle. Den som forstår, hater ikke."
" "Kjærligheten lever av kjærlighet og ikke av tjenester og gode gjerninger," sa Gösta."
Godt.