Bokelskere.no

Jeg tror det ville vært mer dekkende å ha "Gösta Berlings eventyr" som norsk tittel.

Eller kanskje til og med "Eventyret om Gösta Berling"?

Joda, men når jeg foreslår "Gösta Berlings eventyr" er det fordi ordet 'eventyr' (når det er etterstilt) gir flere assosiasjoner (konnotasjoner), bl.a. 'fortelling' og (eventyrlige) 'opplevelser'. Dersom ordet er først i tittelen, får det en mer presis betydning. Og det er kanskje en fordel. Og merkelig.

De to alternative oversettelsene av tittelen har ikke helt samme betydning.

• «Gösta Berlings eventyr» betyr som det står: «de eventyrene Gösta Berling er ute på» eller Gösta Berlings meritter, opplevelser.
• «Eventyret om Gösta Berling» går mer i retning av «fortellingen om Gösta Berling» og er mest tro mot forfatterens tittel, sagaen om osv.

«Gösta Berlings saga» er etter min mening den beste – dekkende, og samtidig åpen, pirrende (original) og poetisk! At den gir assosiasjoner til ættesagane er vel ikke så galt. Berling og hans kavalerer farter rundt i Värmland, turer og elsker den ene kvinnen etter den andre, lever et fritt liv på siden av den vanlige samfunnsordenen. En viss makt har de også, som da de kaster majorinnen ut av hennes herskapsgård Ekeby.

Her må jeg korrigere meg selv. Det er majoren, Berndt Samzelius, som jager sin kone majorinnen fra gården, da hennes utroskap kommer for dagen under julemiddagen på Ekeby. Ingen av de femti gjestene vil ta henne i forsvar. I sin nød vender hun seg til Gösta Berling og kavalerene, og vi vet jo hvordan det går ...

Men Lillevi, i tilfellet du kan hjelpe meg i min forvirring. Denne utroskapen, den var gammel ikke sant? Men den kom kavalerne først for øret i denne julemiddagen? Og da hadde de makt til å fordrive henne ut av sitt eget hjem i kraft av hennes skam og deres moralske forargelse eller hvordan var det? Jeg forstår ikke helt hvordan noen uten midler kan kaste henne ut slik uten videre.....Har jeg rota det helt til for meg selv her ;)? Må innrømme at jeg fort lar tankene vandre andre steder når det blir så mye kjærlighet, skjønne jomfruer og annet (sikkert en overdose med det som fikk meg til å bruke ordene "fjoll og vås" i et annet innlegg også).

Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg et ordentlig svar, Strindin, men til det har jeg ikke nok kjennskap hverken til boken eller svensk historie.
Jeg kan i hvert fall prøve å si litt om hvordan jeg tenker omkring dette.

For det første har jeg valgt å lese Gösta Berlings saga mer som eventyr enn som en realistisk historie. Her er mye som er uvirkelig og mystisk, og historien hopper frem og tilbake i tid. Jeg velger derfor å ikke ta alt helt bokstavelig.

Det andre gjelder kavalernes rolle. Jeg tror det er viktig å huske på at Sverige er et føydalsamfunn på denne tiden. Adelen hersker over fattige bønder og livegne. Kavalerne yter sine tjenester for ulike herskaper. Jeg synes Ava gir en god beskrivelse av deres rolle. Ut fra denne er det ikke vanskelig å tenke seg at kavalerene har en viss innflytelse og makt.

Så til ditt spørsmål - Hadde kavalerene reist seg under julemiddagen og tatt majorinnen i forsvar, er det vel ikke usannsynlig at majoren hadde gitt etter og latt henne bli værende. Han ønsket vel å holde seg inne med dem ... Hva var kavalerenes motivasjon? Så moralsk forarget tror jeg neppe at de var. Men det førte jo til slutt til kvalerene fikk regjere alene på Ekeby i ett år. Stemmer ikke dette? Andre som kan bidra her!

Etter hvert som jeg leser videre i romanen, blir jeg mer og mer enig med deg i at "Gösta Berlings saga" er en god og dekkende tittel, også på norsk.

Og dersom man virkelig skal legge vrangviljen til, kan man jo tolke en tittel som "Gösta Berlings eventyr" som at det er Gösta Berling som har skrevet hele romanen (eventyrene).

Beklager alle digresjonene.

Og: Min noe forhastede (negative) kritikk av boken - etter å ha lest fem kapitler - forsvinner etterhvert som dugg for solen når jeg leser videre.
Jeg har fire kapitler igjen (10. - 13.) av denne leseøkta.

Dere som opplevde uventet lesemotstand / følte feil og mangler
ved opuset i starten:

Hvis jeg hadde hatt nobelpris i skriftlige arbeider, skulle jeg
sannsynligvis klart å få sagt "Heia tålmodige leser" uten å virke
"sådär snorkig" (noe nedlatende)...
Men hva interpellasjonen gjaldt, jeg ble nesten nysgjerrig på
hva som etter hvert dro 'sagan' i favør av det mer forsonlige.
Hvilke trekk førte til bedre cred / hva virket egentlig feilskjær
i starten.. Ble fremstillingen bedre litt lenger uti, eller
var det leseren som trengte litt oppvarming og tilpasning til
forna tiders skick?
Flatspørringen adresseres til plenum, alle stemmer gjelder..

angenämligst

btw, Original fulltekst ligger her

Ikke "tilpasning til forna tiders skick"; kanskje heller tilpasning til mangelen på kronologi. I de to "innledningskapitlene" skildres Gösta Berlings skjebne ganske kronologisk. Neste gang han nevnes, har han allerede vært majorinnens gjest i sju år. I seinere kapitler avdekkes saker som har skjedd på tidligere tidspunkt, og sånn hopper vi litt att og fram. Da denne fortellermåten demret for meg, gikk alt så meget bedre.

Heller mot at denne leseren ihvertfall trenger oppvarming og rett innstilling. Nå har jeg akkurat lest om gaupa og lagt merke til både besjeling av naturen og innsikt i gammel overtro. Så veiledning av andre hjelper også, det er fordelen med felleslesning.