Bokelskere.no

Stadig desse kommentarane frå forteljaren:

Ack, Gösta Berling, starkast och svagast ibland människor!

Dette skulle lesaren ha tenkt sjølv, tenkjer eg. Men det har sin sjarm, det er ikkje det, men det høyrer eldre tiders litteratur til. Likevel gir kommentarane ein eigen dimensjon til romanen som eg ikkje heilt klarer å sette namn på. Ein eller annan svenske har sikkert skrive ei avhandling om synsvinkelen og forteljarens kommentarar i Gösta Berlings saga. Interessant. Synspunkt på - eller kommentarar til (!) - kommentarane til forteljaren?

Eksempel fra de første linjene i kapittel 13:

Åh, tyst, för all del tyst! Det surrar över mitt huvud. Det måtte vara en humla, som kommer flygande. Nej, stilla bara! Känn en sådan doft.

Dette minner meg om en historieforteller som sliter med å få lytternes oppmerksomhet, og hos meg skaper ofte slike Åh ... utrop irritasjon, og jeg svarer gjerne med et Ahhhh tilbake.

Dessuten som leser/lytter liker jeg sjelden å bli fortalt hva jeg skal gjøre.

Fra enotes.com: (får ikke til å lage lenke)

Gösta Berling’s Saga

As in later novels, the narrative voice in Gösta Berling’s Saga is more prominent than those of the characters. The narrator is a storyteller; the raconteur never fades unobtrusively into the background. A reader knows that he or she is but a listener: The teller will make the story and say what it signifies. Characters do not, as in more realistic fiction, resemble living persons with lives of their own; rather, they are like marionettes, pulled up to their feet to dance only when the storyteller commands. One would never speculate about what a Lagerlöf character might be thinking when that character is not in the immediate scene. Characters, because they are so fully bound to the scenes in which they appear, simply do not exist when they are not “onstage.” In Lagerlöf’s novels, an air of reality surrounds the story but not the individual characters in it. In turn, the reader must listen, accept as final what information the narrator provides, and, above all, agree to be entertained.

Takk for det, Gretemor. "Never fades unobtrusively into the background" er en god beskrivelse. Men det var dette med "agree to be entertained", da - når ingen ting overlates til fantasien!

Ja, ikke sant. Jeg tror hun hadde en fantastisk frodig fantasi, men mye av underholdningen i bøkene, er jo at vi som lesere skal bruke vår fantasi.

Jeg prøver å tenke tilbake på andre verk jeg har lest av samme forfatter og kan ikke huske at fortellerstemmen har vært så påtrengende. Dette er Lagerlöfs første roman, og jeg tenker at dette er et arbeid fra en "flink" nybegynner: Hun har hatt alt for mye på hjertet - og alt hjertet hennes er fullt av, er tatt med i historien. Hun kjente nok ikke til uttrykket "Kill Your Babies" eller tilsvarende advarsler.
Her besjeles landskapet, vi får vite hva bjørnen tenker i hiet sitt - og både leseren og romanfigurene får altså formaninger om både dette og hint undervegs i historien. Vi får overtydelige beskjeder om hvem som er "snille" og "slemme"; ingenting overlates til leserens egen vurdering.
Den røde tråden (Gösta Berlings liv) er full av floker og digresjoner, men likevel interessant nok til at jeg leser videre. (Jeg var sikker på at jeg hadde lest boka før, men nå er jeg sikker på at det har jeg ikke).