Mitt spørsmål denne gangen er ganske enkelt: Leser du alle/ de fleste litterære sjangre ? Eller er det noen sjangre du ikke "rører" ??
Viser 22 svar.
Jeg prøver å styre unna krim, men har likevel lest noen av Horst sine, mest på grunn av at handlingen er lagt til steder jeg kjenner. De såkalte "chick-litt"-bøkene er heller ingen favoritt og ikke alle disse nye bøkene med nesten helt like "maleriske" omslag.
Har skikkelige problemer med å komme gjennom skuespill, fx Ibsen. Det er så gruelig kjedelig. På norsk... har lest endel Shakespeare.
Går ikke inn for å lese lyrikk, for én ting er å snuble over ett fint dikt, en helt annen ting å lese gjennom en hel bok med visvas for å finne det ene bra diktet... det har jeg ikke gjort siden jeg hadde oppgave om Arnulf Øverland i 6.klasse eller noe sånt. Men så har han mer enn ett bra dikt.
Har hoppet litt over sci-fi fordi det finnes så mye der jeg slett ikke er interessert i, så det har vært forvirrende å prøve og finne det som kan være interessant. Haikeren guide til galaksen ga meg også så aversjoner at jeg gadd ikke kikke engang et par års tid. Forrige gang jeg var i en bokhandel stakk kjæresten min Dune inn i hendene mine og sa jeg MÅ lese den... så da blir det sci-fi.
Husmorporno, dvs de jeg har kalt for "whiplashbøker" siden jeg var ca 12, for på forsiden er det bestandig et par med klærne halvt blåst av og hun har alltid "whiplash". Misforstå meg riktig, for jeg kan godt lese en romantisk bok hvor også sex beskrives, men det er nødt til å være med litt action og forviklinger og skikkelig plot og sånt slik at det virker som en moderne utgave inni rammen av Jane Eyre i oppbygging.
Så å si aldri "Norske Serier". Evigvarende greier med langsom utvikling av noe som i utgangspunktet ikke er nok til én bok? Nei, det må skje litt... men jeg har lest alle av Margit Sandemo, for hun var der først. Dessuten er det action... Leste dessuten en serie på 6 bøker fra ca 2006, den var det fart i. Er visst ingen regler uten unntak!!!
Ellers kan jeg lese alt og hva som helst fra hvor som helst. Er egentlig ingen boksnobb eller har noen fordommer. Eller jo. Jeg styrer unna ting som har med terrorangrep å gjøre, eller barnemishandling, (her kommer unntakene igjen) med mindre det skjer inni en krimfortelling. Jeg bare gidder ikke bruke tid på ting jeg veit jeg ikke er interessert i. For jeg har Aspergers. Enkelt og greit. Det blir aller mest krim, historie, fakta/doku, kokebøker, fantasy og "A4", den allmenne dramakategorien som ikke er noen av de andre kategoriene og sjelden når over terningkast 5.
Sånn. Da har jeg skriftet.
Min boksmak har forandret seg, og er fremdeles i utvikling - da jeg var yngre/liten leste jeg omtrent bare fantasy og spenningsbøker (Maria Gripe var en av mine absolutte favoritter, sammen med J. K. Rowling osv. på fantasysiden), jeg begynte etterhvert å lese krim. Disse sjangrene er fremdeles framtredende hos meg, men smaken min har utvikla seg - jeg leser i større grad enn før det jeg ikke vet hva annet jeg skal kalle enn "samtidslitteratur", bøker der det ikke nødvendigvis skjer så mye, som handler om vanlige mennesker og deres tanker og valg i livet - type Per Petterson, Knausgård (selv om jeg har lest svært lite av ham), Carl Frode Tiller osv. Bøker jeg ville syns var kjedelig da jeg var yngre, men nå som jeg er voksen liker jeg dem godt. Jeg leser også stadig mer historiske og politiske bøker, også sakprosa/debattbøker og lignende. Biografier har jeg også i økende grad begynt å lese, den første jeg leste som virkelig gjorde inntrykk på meg var "Himmelstormeren" av Cecilie Enger, som handler om Ellisif Wessel. En fascinerende kvinne, langt forut for sin tid, revet med av revolusjonsånden, men også preget av sorg og lengsel i familielivet (hun mistet kontakten med familien idet hun flyttet til Nord-Norge i stedet for å realisere seg som "fin frue" i hovedstaden, og hun mistet flere barn i svangerskap).
Jeg er heller ikke så glad i de tidligere nevnte "romantiske bøkene". Såpass platte, men likevel underholdende historier foretrekker jeg å spare til en film en regnfull søndag.
Jeg håper min smak vil utvide seg ytterlige, hver bok åpner en ny verden, og om man liker alle sjangre og alle typer litteratur (lyrikk, for eksempel, leser jeg lite av, selv om enkeltdikt kan røre sjela mi) har man et helt bokunivers å boltre seg i! :)
Dog, når det gjelder romantiske bøker bør det nevnes at en av mine favorittbøker fra de siste par årene, "Et helt halvt år", visstnok faller innenfor den sjangeren. Det er en utrolig spennende og viktig bok.
Det er ikke lenge siden jeg leste "Himmelstormeren". En godt skrevet historie jeg kommer til å huske. Ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese flere bøker av den forfatteren :)
Jeg er nok ganske kresen og kanskje fordomsfull når det gjelder bøker. Jeg leser krim, fantasy, humoristiske bøker, natur og hagebøker ( jeg er en av de sære folka som leser floraer og soppbøker fra perm til perm), lokalhistorie og vanlige romaner hvis det ser ut til at boken har en handling som appellerer til meg (orker ikke superinnadvente tenkebøker der hovedpersonen bare tenker og tenker og ingenting skjer). Og jeg liker godt flere av de gamle klassikerene. Dickens, Austen osv.
Jeg rører ikke klissete romantikkbøker. Fikk en av Danielle Steel til jul en gang og leste den, men gud bedre for noe møl. Paulo Coelho og den typen bøker styrer jeg også langt unna, I tillegg til serieromaner, slike de selger på dagligvarebutikker, selvhjelpsbøker, biografier av nålevende personer og lyrikk. Er lei meg for at jeg ikke liker lyrikk, men jeg får det bare ikke til.
Sånn i utgangspunkt er jeg altetende og har ikke klare grenser for hva jeg skal lese. for eksempel jeg leser ikke fantasy og skal aldri lese fantasy. Men jeg liker mye bedre Skjønnlitteratur og sakprosa så det er det jeg foretrekker. Krim, fantasy og diverse andre sjangrer er nedpriotert. Men leser kanskje et par bøker av disse sjangrene i løpet av et år. for eksempel i fjor hvor jeg leste 3 krim.
Jeg leser alt. Variasjon er viktig (og gøy).
Akkurat nå for eksempel leser jeg en gammel norsk klassiker, en bok stappet med musikkanmeldelser (sakprosa), bibelen, hører en moderne roman på lydbok og hører en vampyr-chicklit på mobilen.
Jeg ble litt nysgjerrig på det du skriver - "en bok stappet med musikkanmeldelser". Hva heter den boka ? Musikk er en av mine beste hobbyer..;-)
Kioskromaner rører jeg aldri. Ikke fordi jeg har et snobbete syn på kvaliteten (vel, kanskje litt), men mest fordi jeg ikke kan forestille meg å bruke tid og krefter på å lese en serie på flere titalls bøker.
Ellers leser jeg alt.
Eg les vel i grunn berre romanar, men innan den sjangeren kan eg variere. I periodar blir det mykje krim, andre gonger blir det typisk chick-lit/ dameromanar, nokre gonger føler eg for historiske romanar, og andre gonger veit eg ikkje kva eg vil lese. Eg les aldri lyrikk, biografiar eller faktabøker.
Jeg er i grunnen svært lite altetende, går mest i "drama" (eller generelle romaner om en vil) for min del, derfor har jeg som mål å lese i alle fall en bok fra hver av en rekke ulike sjangre i løpet av 2015. Fantasy og science fiction kommer nok allikevel ikke i nærheten av min leseliste med det først.
Sier alltid at jeg leser mye forskjellig. Men når jeg nå tenker gjennom hva jeg faktisk leser så er jeg ikke så altetende likevel.
Leser ikke Biografier, har ingen god grunn til det. Ikke krim, det fenger bare ikke. Har lest JK Rowlings krim, men det er jo fordi det er Rowling, og som dedikert fan leser man alt av henne.
Hva ellers? ....
Lettere å si hva jeg faktisk leser. Og det er det vel flere diskusjoner om her inne fra før av..
Jeg leser romaner (generelle) for alle aldre, billedbøker (om enn ikke så ofte), novellesamlinger og antologier, diktsamlinger, krim, grafiske romaner og tegneserier, sci-fi og fantasy, historier fra virkeligheten, filmmanus, kunstbøker, faglitteratur om en del temaer,
Akkurat nå leser jeg helst ikke:
- Biografier (med unntak av selvbiografier med interessante historier), spesielt om kjente politikere osv. men det er mest ut fra fordommer, jeg tror egentlig ikke at jeg har lest en eneste biografi om akkurat det.
- Feelbad (men liksom-good fordi de er fulle av håp og visdomsord og sånt) bøker om folk med kreft.
- Bli best i et eller annet-bøker.
Jeg har vært veldig periodisk. Fra tegneserier i barndommen til Hardyguttene og Hjortefot derpå. Så gikk jeg berserk i klassisk krim og spenning (Christie, McLean, Hammett mv.) før jeg hadde ei delvis lesepause noen år. Så mye god western med Louis L`amour, det meste av forfatterskapet faktisk, og samtidig leste jeg politiromaner av f.eks Ed McBain. Ny lesepause. De seinere åra har jeg pløyd mye god skjønnlitteratur av ymse forfattere, fått noen virkelige favoritter både i boktittel og forfatternavn. Innimellom leser jeg bøker fra den harde virkeligheten, så som Mammas Svik og akkurat nå boka om Christoffer. Disse skjebnene opptar meg veldig!
Fantasy og science fiction har med ett eneste unntak aldri vært noe for meg. Har gjort noen "tester" men unntaket jeg snakka om er Nærkontakt Av Tredje Grad. Den var spennende i bokform og heller ikke verst i filmversjon.
Kan godt lese biografier, de blir dessverre(?) satt litt til side når valget er i emning. Har gjemt et sted en om Charlie Chaplin, spennende type med mye på hjertet. Blei nylig tipsa her på forumet om ei bok om Frida Kalho, kunstnerinnen. Ja, tenker jeg da!
Aloha Hawaii, nå var jeg nær ved å glemme diktbøker... Fy skamme meg! Hans Børli er mester Børli! Og det fins sjølsagt andre forvaltere av ordkunst skrevet i verseform som jeg må innom. Liker eksempelvis godt haikudikt.
Trur kanskje jeg er ved veis ende nå...?
Rimelig altetende ja... Når det er sagt, så leser jeg sjelden dikt og noveller, men jeg skyr de ikke. :)
Eg liker å tru at eg kan lese alle sjangerar, om enn ikkje like mykje av kvar sjanger. Men når eg tenker meg godt om er det nok eit par stykker som sit litt langt inne. 1 - sjølvhjelpsbøker, 2 - bøker med new-age bodskap. Skal eg føye til klissete romantikk som ein god nummer 3? Kanskje er eg ikkje så fordomsfri som eg prøver å vere likevel?
Jeg har blitt flinkere! Jeg har vært veldig låst til krim og fantasy i flere år nå, egentlig så lenge jeg kan huske. Kanskje med innslag av en bok fra virkeligheten her og der. Nå prøver jeg å utvide horisonten litt, lese bøker jeg normalt sett ikke ville lest. Men føler jeg sliter litt med å vite hva som er bra og ikke, fordi alle handler om de samme tingene i bunn og grunn.
Jeg tenker svært sjelden på hvilken sjanger en bok tilhører. Alt er av interesse så lenge boka virker interessant for meg. Har selvfølgelig noen favorittsjangere, men ingen sjangere jeg styrer unna kun på grunn av sjangeren.
Jeg leser ikke fantasy. Min inngangsport til bokverden var Isfolket-serien av Margit Sandemo. Slukte alle bøkene til det sto igjen 3 bøker. Da var jeg plutselig overmett, orket ikke en side til! Siden har jeg ikke rørt sjangeren.
Jeg leser ikke selvbiografier eller faglitteratur, er heller ikke så begeistret for faktabøker.
Sist sett
