Bokelskere.no

Denne boka gikk rett i sikringsboksen. Stilen er helt spesiel, muntlig i form,, samtidig som mennesker og miljøer skildres slik at bildene popper opp i hode. God opplesning av Cleve Broch!

Må innrømme at jeg ikke ante hva jeg gikk til da jeg begynte på denne, men ble ikke skuffet. Den er annerledes enn alt annet jeg har lest.Den unge hovedpersonen, Watanabe, er rundt 20 år og student. Hans skildringer av venner og samtalen han har med disse er gripende, morsomme og spennede. Vi får innblikk i noen nedbrutte og psykisk skadde skjebner og hvordan livet arter seg for en litt ensom, studerende mann i Tokyo på slutten av sekstitallet og tidlig syttitall. Kuriositet: De har/ hadde visstnok både kjærlighetshotell og spritsalg fra automater.

Anbefaler denne, og gjerne på lydbok, men dog ikke med barn til stede pga noen detaljerte sexscener;)

Jeg har lest, dvs. lyttet en god del av denne...og i dag så jeg filmen. Den var noe forskjellig fra boken synes jeg, enda mer langsom, dyster, dvelende..ikke mye humor. Jeg er litt ambivalent til filmen, men det er nok en film jeg vil huske. Jeg var sammen en som hadde bodd i Japan i 19 år og fikk bekreftelse på at dette var nært opp til ånd og samfunn blant japanske ungdommer. Natur og musikk og filming var storslått....det dvelende japanske også, men kanskje litt i overkant stillestående og dvelende enkelte steder, mer enn i romanen. Ungdomsproblemer, selvmord og livets harde realiteter kom sterkt frem...

Har også fått sett filmen, så den sammen med en som ikke har lest boka, og jeg kan forstå at det er vanskelig å komme inn i filmen uten å ha bakgrunnshistorien fra boka. Selv om det er samme historie som fortelles er filmen dvelende og antydende, og delvis kan det være vanskelig/umulig å forstå uten å ha lest boka. En fin film, men les boka først.

Ja, som oftest viktig å ha lest boken først, om det er filmatisering av en roman.....

Lyttet til deler av den på min ferd over fjellet, men sovnet under 2. kapittel. Ser ut som om den er verdt å prøve litt til. Det er bare det at jeg blir så trøtt av lydbøker....

Hm. Denne , i bokform da, har jeg holdt på med i 3 måneder eller noe, og holder på fremdeles. Har enda ikke bestemt meg om det er fordi jeg nyter den eller om det er fordi det er kjedelig. Den forvirrer meg:D

Tror det handler mye om å komme inn i stemningen i boka, har snakket med flere som ikke kommer noen vei med den. Stikk innom biblioteket og lån lydboka.

Eg trur du har rett i det med å koma inn i stemninga i boka. Eg høyrde og denne boka som lydbok, og eg trur eg hadde brukt lengre tid på å forstå handlinga og meininga med boka om eg las den sjølv. Det var den fyrste boka eg las av Murakami, men det har blitt mange fleir. Eg kjenner mange som har gitt opp Norwegian Wood, og eg syns det er dumt at dei ikkje får den same aha-opplevinga som eg fekk! Prøver å anbefala lydbok, men det passar visst ikkje for alle det heller.

Jeg måtte høre ganske mange lydbøker, før jeg følte at jeg fikk dreisen på det. Lett å miste konsentrasjonen og finne tid til lytting. Nå hører jeg lydbøker på trening, til frokost, på sykkelen, påbussen, i dusjen, til tannpussen, tja stort sett når som helst. Ikke så farlig om en mister ei setning her og der heller.