Jeg skal se den episoden nå :-) Ikke kjefte på, men det er lov å si hvorfor en selv liker en bok eller ikke. Om andre misliker bøkene jeg liker så bryr jeg meg lite om det, men da ei "venninne" kom med spydige utsagn om at jeg måtte jo være "slik og slik", fordi jeg likte ei bok hun ikke kunne tenkte seg å lese, - ja da ble jeg både overrasket og skuffet....
Men så må jeg innrømme at jeg tenker av og til at noen går glipp av noe, ut ifra valg av lesestoff, men jeg holder nå kjeft om det i alle fall.
Generelt er jeg ganske enig i det med Janteloven. Jeg reagerer litt på hvordan noen har en tendens til å tillegge personer ulike egenskaper (dårlige) med en gang noen gjør det bra. Prøver å finne noe negativt bare for å "jekke" ned de som har suksess. Så nettopp ei som hadde kommentert kjolen til Jenny Skavland fra Spellemannsprisen i går... Hva søren har det med hennes prestasjoner på fjernsynet å gjøre? Og hvorfor var det nødvendig å trekke det fram i det hele tatt? Dama hadde for øvrig ingenting negativt å si om Skavlands prestasjoner. "Unne og beundre" tror jeg er en mangelvare i samfunnet generelt. Misunnelse? Bitterhet over at en selv ikke er der en vil være?
En liten degresjon det der, men ja, det finnes i litteraturverdenen også. Vi har tidligere hatt noen ganske "hete" diskusjoner her inne om såkalt "koisk-littereatur" kontra annen litteratur.
Viser 1 svar.
Noe som kan gjøre det til en større forskjell innenfor litteratur, kan være fordi man må tilknytte seg til en bok mye mer enn et bilde eller et album. Det tar tid, og noen ganger krefter. Og derfor oppstår fordommer.
Det er vel en sånn kommentarkultur, kanskje spesielt i Norge. Men en ting med positivitet, er at det er en større merkelapp hvis du prater positivt om noe, enn hvis du rakker det ned. Ingen som forbinder noe med det en person misliker. Muligens det folk hater, men ikke i like stor grad som når noen liker noe. Det virker som negativitet til ting går som bakgrunnstøy.
Sist sett
