Bokelskere.no

Begeistringen min er nok litt farget av min fascinasjon for rebuser og gåter og prosessen med å lete etter nåler i høystakker. (Jeg var faktisk ganske begeistret for Da Vinci-koden også, nettopp av slike årsaker. Uten sammenlikning for øvrig: Myttings bok er velsignet traust og jordnær!)

Innvendinger kan man saktens ha: At noen mener "mye kunne ha vært strøket", kan jeg kanskje forstå.

En del bipersoner har for eksempel fått roller som "bakgrunnsfortellere". Men stryker man disse og lar bakgrunnen komme fram på en annen måte, blir det jo en helt annen bok.
Skildringene av omgivelser tar plass, det er så, men de understreker stemningen og flyter så lett at jeg ikke skjønner hvorfor noen vil være dem foruten.
Så var det de påståtte banale metaforene, da - som gikk meg hus forbi. Jeg lar meg sjelden irritere av sånt.

Lydia Erneman kjenner jeg ikke, så valget må du ta sjøl, Lillevi - om det nå er slik at du bare skal medbringe ei eneste bok på tur. Akkurat det synes jeg er dristig av deg. (Jeg må alltid ha noe å "falle tilbake på" dersom det skulle vise seg at førstevalget ikke svarer til forventningene!)

"Lillevi - om det nå er slik at du bare skal medbringe ei eneste bok på tur. Akkurat det synes jeg er dristig av deg."

Du har så evig rett, Marit! Og den fella har jeg gått i mer enn en gang. Det har i det minste ført til at jeg har fullført noen mursteiner jeg neppe hadde fullført ellers....

Men det høres ikke ut som jeg løper noen særlig risiko om jeg velger Svøm med dem som drukner eller Ensomheten i Lydia Ernemans liv! Tusen takk til deg og Marit og Ingar, som har fått meg på andre tanker når det gjelder Myttings bok. Eller rettere sagt, fått meg tilbake dit jeg var før jeg leste den negative kritikken.