Så bra! Da fikk jeg lyst til å nevne en bok til: Atle Næss og datteren Åshild Næss' Et hav av språk. Også den en av de mer lettleste og fengende språkbøkene jeg har lest.
Forresten tror jeg faktisk Theil og intervjueren Olav Høgetveit satt i samme rom, Lillevi - men at dette var en så lavkostproduksjon at de ikke drev med sånne fancy panoreringer og zoominger som vi er blitt vant til. Sjekk plantene bak mennene - de ser ut til å høre til på samme møterom... En morsom språklig tilleggsopplysning: Theil snakker Skiensdialekt og Høgetveit vinjemål - de er med andre ord fra samme fylke, men selv om den geografiske avstanden mellom deres oppvekstmiljøer ikke er særlig stor, er målførene temmelig forskjellige. Det underbygger jo et av poengene i samtalen deres...
Viser 2 svar.
Flott å få oppklart Theils dialekt. Gemalen og jeg hadde en diskusjon om den og endte (under tvil) i indre Vestfold. Ikke så helt på viddene kanskje ... skjønt du som er lokalkjent ...
Og siden du og jeg er gode til å havne på viddene - jeg trodde Theil og Høgetveit ikke satt i samme rom fordi vi flere ganger fikk to bilder, med svart strek mellom, i skjermbildet på en gang. Det får da være måte på lavkost! Takk for artig informasjon om de to herrenes dialekter.
Et hav av språk har jeg lenge hatt på ønskelisten.
Ikke vanskelig å skjønne at vestfolddialekt og grenlandsdialekt er vanskelig å skille fra hverandre! Det er en god del likhetspunkter - uten at jeg på stående fot kan klare å gjøre rede for den. (Mye har vel med vokalene å gjøre, innbiller jeg meg - bl.a. vil grenlandsfolk ofte skru a-er over mot å-er (du kan f.eks. gjerne høre "Jåda" i stedet for "Jada").) Personlig synes jeg vinjemålet er vakkert; grenlandsdialekten - not so much.