Interessant.
Lesesmaken min har endra seg lite med åra, men erfaringane eg har fått, både i litteraturen og i livet elles, tek eg med meg når eg les bøker. Korleis ein oppfattar ei bok kjem an på den enkelte sin livssituasjon, tenkjer eg.
Når det gjeld Et helt halvt år, er eg enig med mor di, - og om eg forstår deg rett er eg på alder med henne (50+). Eg meiner dette er ei svært oppskrytt bok som er klissete og sentimental. Og mi mor, som er 76, er enig med meg.
Det hadde vore interessant å få greie på alderen på dei som elskar Et helt halvt år. Er det berre dei unge og naive, slik som trådstartar antydar?
Viser 3 svar.
Jeg er yngre enn TS, og jeg syns Et helt halvt år var bra, betraktelig bedre enn forfatterens andre bok, men jeg syns språket var veldig enkelt, og veldig "muntlig". Når det er sagt, så er temaet/problemstillingen viktig, og det var vel nettopp derfor jeg likte boka så godt som jeg gjorde.
/ung og naiv.
Merkelig nok, så var språket en del av det som gjorde den så bra for meg. Det er mulig jeg er farget av at jeg har vært borti litt for mange bestselgere med elendig språk. Men jeg synes et enkelt og "muntlig" språk er langt bedre enn disse som skal vise hvor flinke og seriøse de er, også blir det egentlig bare tullete språk med alt for mange fremmedord og tung oppbygging av setninger. Twilight er mitt verste mareritt der, godt etterfulgt av 50 shades. Men jeg har også reagert på en del norske forfattere sånn.
Mamma er 55 år, så du hadde rett der med alderen :)