Bokelskere.no

Bøker kan være så mangt. Faktisk egentlig det meste går ann å føre ned på et stykke papir og få omgjort til en bok. Og stortsett oppdager den nybakte forfatteren at det allerede er noen som har skrevet om akkurat det samme temaet. Men til tross for at vi så og si drukner i litteratur, og en skulle tro at alt som kunne bli skrevet er skrevet, så fortsetter forfattere likevel å skrive. Noen ganger går det bra, og andre ganger ikke. Men hva skiller, etter din mening, den gode boken fra den dårlige? Og ikke minst den gode, kritikerroste boken fra den boken du leser sønder og sammen gjentatte ganger og dytter frem i fjeset på alle som spør hva bøker du setter mest pris på?

En bokkritiker, og sikkert de fleste erfarne lesere, vil kunne komme opp med stikkord som velskrevet, meddrivende og original. Men hva betyr dette egentlig? For de tre ordene sier en hel del, men likevel ingenting. For min forholdsvis ukompliserte tankegang blir det altfor stort og vanskelig, og sier meg ingenting om hvorvidt jeg kommer til å like boken. Så hva spiller da inn, om en stryker både innholdets originalitet, velskrevenhet og drivkraft? Jeg er spent på å høre hva andre bokelskere synes, men først skal jeg åpne det hele med å komme med tre av de påvirkningsfaktorene jeg har tenkt ut: 1. Tidspunkt 2. Eget funn 3. Gjennkjennbart

Det første punktet er tidspunkt, hvilket kort fortalt er når en leser boken; både når på dagen, når i livet og i hvilken situasjon. Om du gjentatte ganger tar frem boken får å få lest litt, men aldri finner konsentrasjonen til det fordi omgivelsene er for urolige, så vil dette ødelegge leser opplevelsen. Det er og ofte slik at visse tider på året egner seg bedre for visse typer bøker enn andre. Påsken er jo et ypperlig eksempel; når ellers leser en ti krimbøker på en uke? Ellers er det jo og slik at det ikke bare er årets gjevne rytme som bestemmer smaken, men også livets rolige marsj. For ingen kan vel forvente at en tenåring skal like bøker med det samme innholdet som en på seksti? Det betyr ikke at det er umulig, men det betyr bare at vi aller helst leser bøker vi på en eller annen måte kan kjenne oss igjen i, og det er jo naturlig at en på 14 og en på 60 ikke har de samme erfaringene, interressene og forventingene. Dermed har vi allerede hoppet over punkt nr. 2 og begynt på punkt nr.3. For jeg er helt avhengig, om boken skal bli stående som en evig kjærlighet og ikke bare en kort romanse, at jeg kan kjenne meg igjen i karakterene på flere punkter. Først da kommer tårene og først da kommer sinnet, frustrasjonen, gleden og latteren. Men nå må jeg ikke glemme punkt nr. 2. Jeg har nok aldri vokst helt ut av barndommens "gjøre selv" mentalitet og det speiles også i dette punktet. For aller helst liker jeg å finne mine skjulte boksskatter selv, slik at jeg for en kort stund kan late som dette er min egen private verden som ingen andre har adgang til. Det er også slik at forventingene senkes når jeg ikke har noen ambefalinger i ryggen, og dermed minskes også mitt kritiske blikk... Vel, nå har jeg pratet lenge, så nå er det deres tur...

Har du noen egne punkter for dine aller beste leseropplevelser?

Den beste bok er en magnet for sjelen. Den slipper ikke unna ditt indre blikk. Du vet alltid hvor den er, hvor langt du er kommet, hvor mange vidunderlige sider som gjenstår. Du undrer deg over hva som vil skje i neste kapittel etter at du har lagt den fra deg på grunn av andre gjøremål. Den beste bok krever tålmodighet. Du nyter hver side og gruer deg til den er omme.

Hva gjør så en bok til den beste? For meg er det like mye språket som fortellingen. Begge er avhengige av hverandre. Noen liker bøker der språket er det som driver leseren framover. Andre liker den gode fortelling. Jeg sier som Ole Brum: Ja takk, begge deler.

Hva gjør språket fascinerende? For meg at det er nyskapende, variert, innholdsrikt, avslørende. At metaforer og liknelser er uvante, men presise. At språket skaper den perfekte balanse mellom det vi gjenkjenner og det vi undres over.

Hva gjør en fortelling god? For meg må det være en sammenlenking av interessante hendelser med klare årsaksforhold, en innebygget spenning som knytter seg til personer vi identifiserer oss med. Hvordan går det med dem? Hva skal skje videre?

Om alle disse elementene er til stede i en bok, så får den magnetens egenskaper. For meg.

Veldig gode innspill! Jeg ser helt klart hva du mener, og nikker gjenkjennende til det du skriver. Når språk og handling er i blanse med både seg selv og leseren er grunnen lagt for en unik reise fra perm til perm.

Jeg har ikke lest så mange bøker at jeg kan gjøre opp noen mening om hvilke bøker som er bra eller ikke, sånn egentlig. Jeg er litt fersk ennå. Men det som er viktigst for meg er at de er skrevet på en jordnær måte. Dan Brown synes jeg skriver ganske snobbete, for å ta et eksempel, og det samme gjelder mange andre forfattere jeg har lest og glemt med en gang. Jeg kan lese den typen bøker og like dem ganske godt, men de griper meg ikke på noen måte. Noen ganger får jeg en følelse av at forfatteren stiller seg over leserne sine, og da detter jeg helt av. Nå snakker jeg om skjønnlitteratur altså.

Men når forfatteren tar seg tid til å beskrive en person, en følelse, et sted, hva som helst, på en ordentlig måte som jeg kan kjenne meg igjen i, blir jeg fenget. Det trenger ikke være overfylt av følelser eller noe, som sorg eller kjærlighet, det må bare være menneskelig, på en måte, og ikke overfladisk og "snobbete".

Jeg skjønner hva du mener når du drar frem Dan Brown. Han er en mester på forarbeid og på å blande fakta og fiksjon, men når det kommer til det mennesklige blir skrivestilen litt for stiv og formell. Jeg er også veldig avhengig, om boken skal gi et varig inntrykk, at karakteren er både mennesklig og gjenkjennbart. Og det tror jeg, såvidt jeg kan lese i det andre har skrevet, at det er flere enn meg som er.

De bøkene som blir stående i en klasse for seg, er de som får meg til skimte noe større og ane sammenhenger som går ut over bokens historie, og som helst sier noe nytt og viktig. Og dette må jo ikke sies direkte, man må få følelsen av at det er en selv som er så glup at man har skjønt det, og samtidig bli takknemlig og imponert over forfatteren som har åpnet en dør og klart å skape og formidle dette på en slik måte! Dette kan gjøres både i den store fortellingen og i språket, i glitrende setninger som rommer store tankesprang. Da er jeg en lykkelig leser! :-)

Helt enig!! Veldig godt sagt!

Har du noen egne punkter for dine aller beste leseropplevelser?

En bok som ikke undervurderer meg som leser. En bok med fantastisk språk og en god og fantasifull handling - uten at det blir over the top. Interessant, rørende, en bok med sjel og intellekt. Detaljer, men ikke for tung..

Den perfekte boka finnes ikke. Jeg pleier å si om mennesker: "Ingen er perfekte, men noen kan være perfekte for hverandre". Dette tror jeg passer ganske godt på bøker også. :-)

Helt enig i dette. Veldig godt sagt. Det er jo en grunn for at noen hater en bok andre elsker. En manns søppel er en annen manns skatt.