Bokelskere.no

Jeg har akkurat lest Et helt halvt år, og lånte den videre til mamma. For meg, var det en helt fantastisk bok, som jeg slukte fra perm til perm. For henne var den bare en helt ok bok. Så vi ble sittende å diskutere dette med bøker vi begge har lest, alderen vi var når vi leste dem og hva vi synes om dem. Vi konkluderte litt med at det rett og slett må være alderen man er i, hvordan man reagerer på bøker. Feks så faller man ikke like lett for en kjærlighetshistorie når man er mer erfaren og moden, eller at ting som interesserer når man er i 20-årene, ikke nødvendigvis er like spennende i 50-årene.

Feks husker jeg at jeg leste Anne Franks dagbok i tenårene, og jeg elsket den! Jeg leste den igjen rundt 10 år senere, og selv om historien var viktig og fin, så fenget den ikke på samme måte lenger. Jeg har også flere ganger opplevd å lese bøker på nytt som jeg elsket og lett hadde gitt terningkast 6 den gangen jeg leste de første gangen, men noen år senere så er de trege, tunge og jeg skjønner ikke hvordan jeg kan huske de som så bra!

Er det flere som har samme erfaringen med bøker? At enkelte bøker fenger mer i en viss alder enn andre? At når naivismen forsvinner, og man får mer livserfaring, så faller man ikke like lett for historiene som tidligere?

Jeg har opplevd det motsatte. Først leste jeg en bok av Didion. Deretter leste jeg en annen av henne. Så leste jeg den første en gang til, og den andre en gang til. Flere år senere begynte jeg på den første igjen, da oppdaget jeg setningene, hvor usedvanlig gode de var.

Jeg hadde en lignende hendelse med Harry Potter bøkene faktisk. Jeg prøvde meg på dem da de kom, men de falt ikke i smak i det hele tatt. Noen år senere fikk jeg ikke nok av dem. Nå er er de mer nja-bøker igjen, men det kan like gjerne være fordi jeg har lest de ørten ganger og er lei.

Akkurat slik er det. Bøker som jeg har gitt en sekser for lenge siden, ville jeg ikke gitt så mye i dag. Vi forandrer oss med alderen, heldigvis må jeg si. Du er heldig som har noen du kan diskutere bøkene med. Jeg er også heldig som har kommet meg inn på Bokelskere.no.

Ja, hadde vi bare ikke hatt så ulik smak i bøker... Mamma er mer tradisjonell. Liker drama, kjærlighet og fra virkeligheten. Jeg er mer inne i krim og fantasy, mens det andre blir mer krydder i bokhverdagen.

Det har jeg opplevd noen ganger. spes. barne - og ungdomsbøker. Det ene er at du oppdager feil og mangler som du oversåg før. Det andre er at man ikke kjenner seg igjen i boka for du har "vokst fra" boka. Noen ganger vet jeg ikke helt hvorfor jeg ikke likte boken så godt. Frida - Med hjertet i hånden og Ellinor Rafaelsen sin serie om Katja er typisk bøker som jeg har "vokst fra". Men bøkene om Julie av Anne Karin Elstad fenget ikke like mye som i ungdommen og ikke vet jeg hvorfor. De var ting ved bøkene som jeg husker spesielt godt og som smeltet hjertet mitt før. Når jeg leste det på nytt kan jeg ikke skjønne hvorfor. Den beste forklaringen jeg kan komme på er at jeg har utviklet meg som leser.

Jeg tror vi utvikler oss både som lesere og mennesker. For noen år siden, så tenkte jeg aldri over språket i bøker feks. Men i dag, så kan dårlig språk ødelegge den beste historien.

Jeg synes det er litt todelt. På mange måter er det mest spennende å lese om noen som er på ca. samme alder og/eller stadie i livet. Dette er bøker som fenger mest i en periode av livet.

På den annen side finnes det temaer jeg alltid har vært interessert i og en del favorittbøker fra tenårene er fortsatt mine favoritter, og som jeg har lest om igjen mange ganger. Dette er gjerne bøker jeg er veldig glad jeg "møtte" som tenåring ettersom jeg ikke synes romaner generelt gjør så stort inntrykk nå som de gjorde da.

Ellers synes jeg sinnsstemning har mye å si for hvordan jeg opplever bøker og dette henger jo i noen grad sammen med alder (f. eks. hvor mye en grubler over meningen med livet).

Jeg har ofte merket at alderen på personene ikke betyr like mye som hvordan de prater og er som personer. Men jeg synes ofte bøker hvor de er rundt 25-30 er de som fenger mest, enda jeg er 36 selv

Interessant.
Lesesmaken min har endra seg lite med åra, men erfaringane eg har fått, både i litteraturen og i livet elles, tek eg med meg når eg les bøker. Korleis ein oppfattar ei bok kjem an på den enkelte sin livssituasjon, tenkjer eg.
Når det gjeld Et helt halvt år, er eg enig med mor di, - og om eg forstår deg rett er eg på alder med henne (50+). Eg meiner dette er ei svært oppskrytt bok som er klissete og sentimental. Og mi mor, som er 76, er enig med meg.
Det hadde vore interessant å få greie på alderen på dei som elskar Et helt halvt år. Er det berre dei unge og naive, slik som trådstartar antydar?

Jeg er yngre enn TS, og jeg syns Et helt halvt år var bra, betraktelig bedre enn forfatterens andre bok, men jeg syns språket var veldig enkelt, og veldig "muntlig". Når det er sagt, så er temaet/problemstillingen viktig, og det var vel nettopp derfor jeg likte boka så godt som jeg gjorde.

/ung og naiv.

Merkelig nok, så var språket en del av det som gjorde den så bra for meg. Det er mulig jeg er farget av at jeg har vært borti litt for mange bestselgere med elendig språk. Men jeg synes et enkelt og "muntlig" språk er langt bedre enn disse som skal vise hvor flinke og seriøse de er, også blir det egentlig bare tullete språk med alt for mange fremmedord og tung oppbygging av setninger. Twilight er mitt verste mareritt der, godt etterfulgt av 50 shades. Men jeg har også reagert på en del norske forfattere sånn.

Mamma er 55 år, så du hadde rett der med alderen :)

Ja, det er nok noe i det... Derfor er jeg også litt skeptisk til å lese om igjen bøker jeg virkelig har falt for og, for gang nr 2 har det hendt jeg ble skuffet og lurt på hva det var med boka jeg syns var så bra. Men ja, mye av hvordan man opplever en bok, har nok med bagasjen en selv bærer på.

Når det er sagt, så er jeg av typen som kan sitte igjen med WOW-følelse etter ei middels god bok, for å endre syn når jeg får den litt på avstand.