Bokelskere.no

Vinterbarn leste jeg på barselavdelingen da jeg fødte mitt andre barn i andre halvdel av 1970-tallet. Boken er god, og har fanget opp stemningen, tilstanden, de ulike situasjonene og barselkvinnenes psyke på et framifrå vis. Vel verdt å lese - også i dag. (tror jeg)
Dea Trier Mørch var med i kunstnerkollektivet Røde Mor på 1970-tallet. Jeg kjøpte på den tiden flere litografier som senere ble trykt i Vinterbarn. I dag er trykkene solgt eller gitt bort, og jeg sitter igjen med minner om en herlig tid.

Jeg skulle tro at etter at jeg hadde lyttet en hel kveld til Dea Trier Mørch prate om litteratur, kvinnekamp og kunst, ville erindre noen vettuge fraser om litteraturens plass i kvinnekampen eller omvendt, men alt som sitter igjen i hodet mitt er Dea Trier Mørch's vaskeråd til forsamlingen: "kjøp kun blå dongeriklær til hele familien din, da kan du kaste alt i maskinen samtidig og bruke dine krefter til mer interessante oppgaver!"

Ja! De blå dongeriklærne til hele familien gjorde et uutslettelig inntrykk på meg også! (Det, og at den unge fru Mørch røkte pipe...) Jeg husker til og med en KK-reportasje (det må ha vært KK, for det var det eneste ukebladet som i blant ble innkjøpt i mitt barndomshjem. Jeg husker faktisk også den gangen jeg skulle kjøpe et KK for min mor, og oppdaget at prisen var steget til hele fem kroner...) der de blåkledde var behørig avfotografert.