Bokelskere.no

Farleg å male fanden på veggen
når smådjevelane er lause med børser
men ein får berre male vidare
som kverna på botnen av havet

Når nyhetene blir nesten diabolsk spanande.

[Assez obscure, ça aussi, Monsieur..]

Nyhetene kan fort bli heftig nok krim og spenning, så en ikke
skulle oppleve abstinens på den forsyningsvaren på en stund..

så jeg la ut noen rett-uti-handlingen lenker da det hvinte
friskt om ørene i frimodige Paris, like etter meldes det om
"Grusomt spanande avstemming" i nest innerste Lesesirkel..

Ytringer iverksatt med ildvåpen, utfordrer oss dog i friskeste
laget. Skal vi da tolke din appell sådan at, når skinnbarlig
djevelskap manifesteres i gatene, gjør bokleseren best i å
sitte stille i godstolen, ignorere nifse silhouetter på veggen
og heller male seg en dobbel te med valium -- siden det beste
med ytringsfrihet og sånn, er at vi egentlig ikke vil behøve
ta den i bruk, hvorfor samles på valen når vi har fått valium,
frankly my dear.

Hvordan tenker / føler dere andre kulturaktuelle målskiver /
brukere av offentlige bokbad og gater? JE SUIS CHARCOAL

Eg tenkte nok mest på å male som i "teikne", og i vidare forstand også "skrive". Men eg er ikkje heilt nøgd med biletbruken i ytringa mi over, den kan nok tolkast i andre retningar enn det eg hadde i tankane.

og tegnerne tar da også til passende motverge:

Skulle jeg hendelsesvis stramme inn slipset litt på en eller annen,
er det kulturligvis bare frimodig ytring, slik Grunnloven tillater
Enhver.

Altså, hvis muslimer IKKE liker ytringsfrihet, kan de bare dra hjem til Talibanistan og bli der...

Jeg regner med at denne kommentaren var ganske sarkastisk, både med tanke på at Talibanistan ikke er et sted, og med tanke på at mange av dem som har utført islamistisk terror i Vesten er vokst opp der. Før man anerkjenner det og diskuterer hvorfor det blir sånn, at folk føler seg så utstøtt i samfunnet at de begynner å forakte det og lar seg hjernevaske av demagoger til de grader, kan vi aldri bekjempe trenden. Det er ikke bare å sende folk "hjem".

Krig, kan den bare vedtas oppløst og avskaffet ved f.eks et
vedtak i departement? Nå er det inntruffet enda flere nyheter
siden du skrev, kanskje litt mot-sarkastisk...

Men en får øye på noen problemer i situasjonsanalysen.
Er man innforstått med at krig nødvendigvis iverksetter drastisk
endrede regler for samfunnets / sivilisasjonens virkemåte?
(eller dogmatisk på at sånt ikke kan tillates?)

og hvordan kan vi konstatere at krigen er faktisk tilfelle?
--ærlig nok, selv om noen kunne tro det var et lurespørsmål.

Sorterer vi vekk dypere metodeproblemer som kan finnes der, så
kan Øystein og jeg sålangt nøye oss med å konstatere at
de som skyter oss i gatene, må være en fiende.
Roper de deretter navn på en angitt ørkengud som benefisient,
kan det være ytterligere spor i saken, dette må etterforskes
med nøkternhet og blikk på metode (som dessverre i minimert grad
er skolepensum..)

Krigen er nok alt levert med mer enn ønskelig tydelighet.

Hva ellers ville du belyse i nattemørket?