Bokelskere.no

I "gamle dager", på den tiden vi bare hadde en lovlig radiokanal i Norge, benket folk seg rundt radioene hver mandag kveld og lyttet til ønskekonserten. Først fortalte programlederen om hvor mange kroner som var kommet inn til radiogavefondet denne uken, deretter kom ønskene, sangene og musikken. Enkelte sanger ble spilt om igjen og om igjen (til det kjedsommelige) og ble landeplager. En av disse sangene var Anna Lovinda av Erik Bye.

EN SHANTY OM ANNA LOVINDA
(Dagbladet 7.desember 1959)

(Gammel gravskrift funnet på en kirkegård ytterst på New Englandkysten:"....Her hviler Anna Lovinda, død 12.april 1872, 20 år gammel. Hun var enke etter kaptein Ebenezar Hunt, som gikk ned med sitt skip samme år, 25 år gammel. R.I.P.")

Anna Lovinda, sov stilt under stjerner,
- sov stilt under stjernene du.
Det klinger en shanty fra nattsvarte havet,
tyss -- kan du høre det nu?
Anna - Anna Lovinda!
Tyss, kan du høre det nu?

Det kommer en skute for slukte lanterner,
- sov stilt under liljer i natt.
Der speider et øye fra riggen der ute,
der kneiser en skipper bak ratt.
Anna --Anna Lovinda!
Min pike, jeg kommer i natt.

Ja, syng meg en shanty om Anna Lovinda,
- hun hviler så lunt under lyng --
Syng mens vi stiger fra tangsvarte skoger,
syng, gode shantymann, syng.
Anna -- Anna Lovinda!
Syng, gode shantymann, syng.

Og sangen skal bæres på havmåkens vinger,
og vugges med vind imot land.
Skal hviskes i gresset omkring hennes leie
og nynnes av bølger mot strand:
Anna, Anna Lovinda!
Nynnes av bølger mot strand.

Tyss, kan du høre det, Anna Lovinda?
Snart ankrer en skute i havn.
Snart lyder hans fottrinn på stien her nede,
han stanser og hvisker ditt navn:
Anna -- Anna Lovinda!
Han stanser og hvisker ditt navn.

Ja, sov under liljene, Anna Lovinda,
sov blidt under liljer og løv.
En vandrer har blottet sitt hode i kvelden,
en tanke har knelt for ditt støv.
Anna -- Anna Lovinda,
en tanke har knelt for ditt støv.

Erik Bye

Det er umogleg for meg å sjå denne utan å tenke på Prima Vera sin fantastiske parodi, Arne Belinda. Teksta er OK som parodi, men det er først og fremst framføringa som tek Erik Bye på kornet.

ARNE BELINDA

Dette er historien om Kaptein Stunt og hans stumme papegøye Arne Belinda. Arne Belindas stumhet var et hardt slag for Kaptein Stunt. Og han ville ikke innse at han måtte leve sitt liv i ensomhet. Derfor engasjerte han to av sine nærmeste og letteste matroser til å overta Arne Belindas plass. Dette er historien:

Arne, Arne Belinda
Å tyst, kan du høre hans nebb

Arne Belinda sov trygt under masten
Sov trygt under masten min venn
Jeg kaster en Salty til Arne Belinda
Å tyst, kan du høre hans nebb-b-b?

Arne, Arne Belinda - ja vel
Å tyst, kan du høre hans nebb

Det låter en klage fra Arne Belinda
En Salty var slett ikke bra
Men hva er det du liker da, kjære Belinda
Bruk nebbet og ønsk hva du vil

Pølse, Pølse med lompe - Pølse med lompe?
Å fy, for en nebbete fugl

oj, nå må du vokte deg for parakittenes hellige vrede!

En papegøye er aldri langt fra musketter og krumsabler,
de inngår (med eiermenn) i et hemmelig nettverk ledet
av sorte Bill og spøkelser -
[spør kapt. Rypdal]
og ayatollah'ene har vedtatt at ingen må bedrive munterhet-
d'ække spøk!!

Sa jeg skumle nettverk ja?

Wikipedagogene bekrefter visselig at de aktuelle sjøalker inngår i
en verdensetablert Orden: Order of Psittacopasserae.

Jeg har aldri vært en ihuga Anna Belinda og Erik Bye tilhenger, men de går Prima Vera en høy gang, (synes nå jeg). Når jeg i dag leser og lytter til Arne Belinda, opplever jeg teksten og fremføringen som både pinlig (på utøvernes vegne) og dårlig.
Men sikkert moro for de som liker slikt. :)

Den sat i alle fall som eit skudd hjå delar av den yngre garde då den kom på slutten av 70-talet. Kanskje er noko av forklaringa at det å raljere over kjende personar ikkje var fullt så utbreidd den gangen som det er no.

Jeg husker det samme som deg, Jostein: Arne Belinda var en fulltreffer blant ungene på 70-tallet. Og jeg kan heller ikke høre eller lese om Anna Lovinda uten straks å få Prima Vera opp i min indre Spotify. Prima Vera var jo generelt en fulltreffer blant barn og barnlige sjeler - humoren deres var ikke veldig avansert, for å si det sånn, så der har vi nok endel av forklaringen. Og så lurer jeg litt på om det ikke kjentes nesten litt vågalt å vri på aktverdige Erik Byes visetittel ved å sette sammen et mannsnavn og et kvinnenavn - Arne + Belinda? Selve Prima Vera-teksten er jo egentlig veldig uskyldig (og jeg må innrømme at jeg helt hadde glemt at det var en papegøye og en sjørøver inni der - jeg tror aldri jeg festet meg ved annet enn refrenget).

Du kan ha rett i det, men det har vel også med musikksmaken å gjøre. Jeg tilhørte nok den delen av befolkningen som lyttet mest til Stones, Mayall, blues og klassisk musikk. Derfor er det fullt mulig at jeg har gått glipp av noen "høydare" innen norsk pop på 1970-tallet, uten å vite om det. :)