Det er nettopp dette med hvor man skal trekke grensen, om slike grenser er nødvendige og hva dette eventuelt betyr for litteratur som interesserer meg. På den ene siden har man, hvis man skal sette det på spissen, prinsippene og på den andre en del traumatiserte ofre som her og der sier at de vil sette pris på mer hensynsfullhet (eller sensur, hvis man er motstander).
Uenigheten med Rolf startet da jeg skrev n-ordet og h-ordet og han gikk ut ifra at jeg prøvde å ta disse ordene både fra ham og hans barnebarn. Deretter balla det på seg da jeg påsto at det er fullt ut mulig å sende ord og begreper til historiens skraphaug og brukte ordet "sodomist" som eksempel. Deretter ble det bare verre.
Viser 1 svar.
Til det må jeg si som alle andre her; det er fint at den grenseoppgangen blir drøftet med jevne mellomrom. Uansett om jeg selv har en nokså tydelig oppfatning på dette området, så må alle og enhver komme frem til sin egen mening via argumentasjon og dialog.
Diskusjonen har vært vitaliserende for bokelskerne, tror jeg.