Bokelskere.no

Enig med deg. Verden vil aldri bli helt sånn som den burde være, og det er jo mange meninger om hvordan den burde være, og hva som faktisk er. Så forbud, advarsler, skjerming og hensyn handler ofte om stenge utsikten for andre. Andres opplevelser og beskrivelser av vonde hendelser - skal vi late som om voldtekt og drap ikke finnes? Er det terapeutisk?

Det handler ikke minst om ytringsfrihet og kunstneres/alles rett til å komme med nye innspill, nye måter å se verden på og en fornemmelse av at det er mange ulike perpektiver her. Alle som har meninger i denne saken, burde lese 1984 og Brave New World.

Tenk om vi ikke hadde visst at det var et begrep som het "Negerkonge" en gang for lenge siden, Ble vi klokere av det? Som du sier: Er ikke denne verden vanskelig nok fra før?

Jeg takker deg, Karen! Setter større pris på slike innspill enn du kan ane! Igjen: Takk!

Takk for det. Jeg kan godt like dine egne innspill her, blant annet fordi du så lett henfaller til digresjoner. Jeg tror verden blir helere og enklere når man klarer å se sammenheng mellom ulike fenomener. Jeg husker for eksempel debatten om Pippis negerpappa og Egners hottentotter, som kanskje er den norske prototypen for denne diskusjonen som vi har nå. Det er imidlertid ikke alle som er like glade for digresjoner, fordi de ønsker en strammere diskusjon. Jeg er ikke blant dem. Jeg er kjempefornøyd med kontekst og historie. Jeg tror ikke vi forstår noe fullt ut uten eksempler og metaforer.

Diskusjonen i dag har imidlertid et trinn to; som tar trinn ett for gitt: Når vi har bestemt at noe er potensielt skadelig/negativt eller ubehagelig (for hvem???), skal vi da forby/advare eller sette merkelapper på det.

For eksempel Pippi: Er hun skadelig . . . . Hvem er hun skadelig for?
Eller Veronica Mars-serien på TV, som jeg kjenner: Er det skadelig at en episode tar opp voldtekter på campus . . . Hvem og hvordan tar skade av det?
Eller Salman Rushdie, som du kjenner?

Og det viktigste spørsmålet: Hvem i all verden skal sitte og bestemme dette? Det var da jeg tenkte på "1984".

Jeg tror at Mohammed deler dette synet. Han virker imidlertid også opprørt over redigering og forkortede utgaver, et fenomen som både du og jeg misliker. Essensielt er vel redigering/ omskrivning/ tilrettelegging fenomener med både forside og bakside. Hvilken makt ligger det ikke i å skrive referat fra møter, for eksempel? Jeg var like så fortørnet da jeg fant ut at noen hadde snytt meg for over halvparten av en god historie, og hva var det de tok? De tok konteksten, bakgrunnen og beskrivelsene. Hva var det som ble igjen?

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du og Mohammed har avsluttet dialogen dere imellom, sett fra mitt ståsted er dere jo prinsipielt enige. Jeg tror vi alle liker å vite hva ordene betyr, hvilken kulturell betydning de har og hvilke følelser vi har overfor dem, og hva disse følelelsene bunner i. Selv om vi har lagt dem på hylla, så er de ikke borte. Her må jeg bare henvise til Orwell's betraktninger om nyord.

"Hei, jeg synes du ordlegger deg godt. Kanskje jeg ikke egner meg til denne typen debatter nettopp for det du påpeker: Jeg greier ikke å holde diskusjonen i det faste grep, du nevner. Og digresjoner? Jo, jeg har hørt det før, og hvorfor skal jeg unngå dem, de er en del av meg i min skriving, og har alltid vært det. Som min venn og ubetalte (redaktør) alltid sa: Du ikke bare bruker digresjoner. Du er en digresjon. Fikk i grunnen ikke diskutert dette ferdig med ham. Vi hadde så god tid trodde vi, men for et år siden fikke han helt uventet hjertestans og døde. Og denne mannen var ikke bare min medarbeider, han var min nære venn siden første dag i skolen. Som jeg sa til hans enke lille julaften i år, hun satt å bladde i mine manus som hun ville sende meg, i redigert stand av ham, : Jeg får meg ikke til å skrive mer. Og det er sant. Det som er igjen er nok digresjonene, som du ser selv, dette ble nok en digresjon. Så jeg er selv klar over dette, noen kaller det bra, noen går trett av det, særlig i diskusjoner.
I denne diskusjonen ser jeg ikke den enigheten du påpeker. Jeg ser ikke at den jeg skriver til, på noen måte prøver å "høre" hva jeg sier. Kan ha noe med alder å gjøre, men her kommer i tillegg
det jeg kaller "Kulturkollisjon" med i bildet. Ingen er egentlig skyld i det. og for all del hvorfor skulle jeg nå egentlig blande meg inn.
Jeg er ingen rasist, noe de som kjenner meg vet. Det er nok for meg. Fordi rasisme er og blir avskyelig. Og det er da jeg mener det er nesten uhyggelig galt å gi barnet (i oss) og de barn vi har avlet som igjen har gitt oss barnebarn, skylden for noe de ikke aner hva er. Men tar vi bort et ord som neger i en klassisk barnefortelling, da gjør vi dem medskyldige i en skyld ingen har begått. Aller minst Astrid Lindgren og hennes avkom, slekt, venner. For da påpeker vi at noe var galt som ikke var galt, og som ikke er galt.
Hvis et enkelt ord, en meget gammel betegnelse på svart, i dette tilfelle hudfarge, skal bli et fy-ord, fordi de som har denne fargen mener det er det, da blir verden vanskelig, meget vanskelig.
Og helt unødvendig vanskelig. Det hjelper lite hvor enige eller uenige jeg og denne Mohammed er eller ikke er. Det er det jeg ikke greier å få frem. Ikke i debatt med ham, jeg vet ikke hvorfor. Det er ikke punkt 4 i hans siste belæring av en 40 år eldre mann, som er så farlig, den kan tolkes som direkte frekk, ingen kan i denne sammenheng kunne si annet. Men punkt 2. man går ikke inn i en diskusjon med en læresetning, en tese som om dette skulle være et innslag som er nytt her på planeten. Skal man ha en smule ærbødighet for sin motdebattant, bør man først vite , prøve i alle fall å vite litt om dennes bakgrunn. Du sier i prinsippet er vi enige. Om hva da? det er det jeg ikke ser, kun hans oppfatning av at det han sier er ord han ikke kan ta i sin munn (så stygt er det!) nemlig neger og Hottentott. For da handler det i all tydelighet om religion! Og det er andre oppfatninger, jeg mener når blir det galt for en uten afrikansk bakgrunn å kalle en spade for en spade? Og dette med at ytringsfrihet fra meg , andre aktører og folk på private nettsteder som bokelsker.no . Det teller ikke. Bare norske myndigheter. Og der er vi der , der Orwell prøver å bevise at vi vil være i 1984. Vi var ikke der det omtalte år. Ikke i 2014 heller. Og jeg håper vi aldri kommer dit. uansett i min tid blir det neppe. OG mer tid har jeg i skrivende øyeblikk ikke. Vi får komme tilbake, dersom du kan ha interesse av det, Snakkes vel, som de sier her ute på flate Jæren. Takker uansett for din interesse. Ble du noe klokere? Ikke det? hadde jeg heller ikke ventet.

Hei Rolf. Det jeg mente var: Hverken du eller Mohammed, slik som jeg leser dere, er uenige i prinsippet om at litteratur skal stå slik det ble skrevet i utgangspunktet. Begge to stiller sørsmålstegn ved hvorfor tekster/bøker skal redigeres og "oppdateres", og dere spør "Hvorfor skal vi ikke vite om hvordan det var før?"

Jeg har ikke repetert teksten til Mohammed om punkt 4 nå, men jeg antar at du reagerte på at han tilsynelatende differensierer hvem som skal ha rett til ytringsfrihet. Det skal vi alle ha. Enig med deg, og i et hvert fora. Jeg synes vi i dag har blitt mye dårligere på å tåle konflikter og uenighet, og at det for eksempel kobles til at meningssterke utsagn antakelig kan skade antatt utsatte og forsvarsløse andre grupper/mennesker. Jeg mener det er en veldig skummel retning; og jeg tror ikke på det. Når har en åpen debatt vært farlig?

Jeg setter stor pris på dine digresjoner,og ser dem blant annet som et uttrykk for at "Ingen ting er nytt under solen". Jeg verdsetter din omtanke for andre følelser, samtidig som du ikke er redd for å uttrykke dine meninger. Du er også forbilledlig når det gjelder å uttrykke respons på det andre skriver. Takk skal du ha.

Hei igjen, Karen!
Her må jeg i denne omgang bare få takke deg for fine ord fra deg til meg. Synes du nesten er for snill mot meg. Men jeg kan ikke la vær å være svak for smigrende ord. Jeg har rett og slett ikke råd til det !
Debatten du sikter til i din innledning, har jeg lagt bak meg. Jeg nådde rett og slett ikke frem. Og da må jo skylden ligge hos meg ? Jeg kan bære det. Jeg har aldri regnet meg til vinnerne i ulike debatter. For å bruke en utslitt frase: det viktigste er å delta. Akkurat i dette tilfelle kan det handle om alder og inngrodde forestillinger om det å kunne oppføre seg. Eller rettere det å ikke kunne oppføre seg.
Jeg runder av med en digresjon, siden du ser ut til å like slike: Min dattersønn, som er sju år får en liten irettesettelse av sin mor fordi han er for utålmodig. Spontant svarer han: " Ingen kan vel forvente at jeg skal være så tålmodig at jeg stiller meg ved et epletre og venter helt til en pære detter ned." Kan du få dette til å passe inn med ovenstående?
Ellers takker jeg for din interesse, som før sagt og ønsker også deg en nydelig avslutning av dette året.