Bokelskere.no

1. desember. Julaftan. Svaret i siste luka i lyrikkalenderen er:
   Olav H. Hauge.

No kveikjer Vårherre sitt joletre
i den kvite vinternatt.
All den glitrande stasen, barn,
vilde du gjerne hatt.

Himmelgrani so fin og blå
har greiner av tandrande ljos;
karlsvogner kjem frå langferd der,
og måneskip sigler sin kos.

Du vil gripa og leika, barn.
Og kanskje skal di hand
ein gong plukka månar ned
og sløkkja stjernor i brand.

Tusen takk for et nydelig og oppmuntrende dikt, Strindin!

Først fikk jeg ikke første og annet vers til å henge sammen, siden kveikje i mitt vokabular betyr slukke, kjeikje lyset. Etter en rask sjekk fant jeg at kveikje på enkelte dialekter på Vestlandet betyr det stikk motsatte - tenne opp, gi liv.

Så i tillegg til en fin, liten lesestund lærte jeg noe nytt denne 1. juledagsmorgen :-)

Lillevi ! Jeg synes også at dette diktet er nydelig. Og du lærte noe nytt. Det flotte med dette er at du delte din "opplevelse" med oss andre. Nemlig det at du ville til bunns i diktet og dermed sjekket ordet kveikje. Et ord som på mine kanter har den betydning som dikteren må ha ment. Det nye for meg er at det "på dine kanter" betyr det stikk motsatte,og det er svært interessant for oss som dyrker språket. Så dermed oppnådde du også å lære meg ( og kanskje også andre) noe. Det takker jeg deg for! ( Og slik kan ting fungere = dele med andre). Samtidig ga du meg anledning å ønske deg en fortsatt god jul!