Bokelskere.no

Hva med "Mot nordavinden" av Daniel Glattauer? Er e-brevveksling, men er bare fiksjon. Fin bok med fint bokomslag ;-)

Hei, glemte deg nesten etter en lang, strabasiøs dag. Din sans for brevveksling. Mens kona var inne i en forretning for strikkegarn, nyttet jeg ventetiden til å stikk hodet som snarest innom et tilliggende antikvariat. Hadde jo ikke den tid jeg pleier å bruke på slike steder, men kom til å huske din tråd om brevveksling i litteraturen da mine øyne så tittelen "Brev til en venn". Sikkert ikke i den gaten du mener å befinne deg i, men siden den er regnet som en dokumentar skrevet av ingen ringere enn datter til Josef Stalin, Svetlana Allilujeva. (Et gripende og rystende menneskelig dokument sier forlaget (ashehoug 1967). Hele boken er brev til samme person. Denne personen er anonym, om han har forblitt det er kanskje mer usikkert. Det hører med til historien at jeg fikk boken for en symbolsk 10er. "Siden det altså var jeg", som innehaveren presterte å si. Aner ikke hvem han trodde han handlet med da jeg aldri før hadde besøkt dette
antikvariatet. Nettopp åpnet. Men, en tier er ok, særlig fordi jeg fikk pose på. Men tro det eller ikke, det var du og din tråd som falt meg i tankene da valget falt på denne.( Innbundet238 sider.)

Hei, takk for tilbakemelding! Du har fullstendig rett: Det er leseren som er hennes venn. Uansett hvem. Slik jeg tolker boken etter bare noen siders lesing. Har du lest den? Eller er du en som har lett for å "se" for deg hvem mottaker av slike brev måtte være? Uansett skarp antakelse!

Jeg har ikke lest så mye av boken enda. Men, historien du her forteller, har jeg hørt før. Jeg har lest mye om Svetlana. Og av det jeg har lest har hun ikke hatt det lett. Et hjem preget av ømhet og kjærlighet forandret seg til et hjem på en uhyggelig måte ble forvandlet til et hjem full av mistenksomhet, hat , tyranni, frykt, forfølgelse og endog terror. Moren begikk selvmord. Vet ikke så mye om hvorfor eller hvordan, men hun kan ikke ha hatt det lett. Og hennes liv kan ikke ha blitt særlig bedre etter farens død, da "helten" av Sovjetunionen ble "avkledd" av de nye makthaverne. SÅ jeg ser for meg meget interessant lesing hvor denne sterkt prøvede kvinnen åpen og ærlig deler sine tanker og opplevelser med vennen (leseren ) gjennom en rekke brev.
Hvordan går det med de andre bøkene i "Brevveksling"?

" Det var så mange "historier" som sev ut fra Stalins rike på den tid. Det du sier her forbauser vel ingen, om det er tilfelle. Det som er mer forbausende er at slike opplysninger kom ut i det hele tatt.(Han døde i 1953.) I ettertid fikk vi jo tilgang til mye av hans grusom-heter . I siste nummer av Aftenpostens HISTORIE er der en grundig artikkel som bare avdekker at han var skyld i langt verre ting enn vi faktisk hittil har trodd og/eller ment. Men, den gang han døde må man også ta til etterretning at til da hadde det sovjetiske folk aldri vist slik sorg overfor noen person. Han var folkets far og han var helten som hadde seiret i "Den store fedrelandskrigen" , samme krig som vi kaller 2. verdenskrig. For folk flest. (Hva de sa alle han hadde satt i konsentrasjonsleir og verre, fikk ingen høre. selvsagt!).
Takk for din omtale av "84 Charing Cross Road" som jeg har bare hørt positive anmerkninger til.
Men i eget bibliotek har jeg nå så mange bøker under "stemplet" skal lese, at jeg må ta en pause i nyanskaffelser. (Tror jeg.........!?)

Nick Bantock sin The Venetian's wife er eit artig eksempel. Denne kom ut rundt den tida der internett og e-post byrja å bli tilgjengeleg for folk flest, og e-postutvekslingar er ein vesentleg del av handlinga. Det er ikkje ein tradisjonell roman, men ein slags "collage" av asiatisk kunst, dagboknotat, clip-art og e-postutvekslingar.

Når eg søker på Bantock på bokelskere.no ser eg at han har minst ei bok til som ser ut til å vere basert på eit liknande konsept, denne gangen er det postkort som er greia.

Jon Michlet skrev Brevet til Fløgstad, og så er det to andre brev , det ene heter vel Trette Menn, og et til som jeg ikke hsuker ...

Disse brevene er strengt tatt ikke hva du etterspør, Cindy. De er likevel så nydelige og sammenhengende at de kunne ha vært en roman, en kjærlighetsroman. Min sterkeste anbefaling - og takk for en interessant tråd.

Brevromanen er jo en egen sjanger. Jeg har av alle ting faktisk tatt to fordypningsemner om brevroman på universitetet, det ene om den «sentimentale roman», romaner fra 1700-tallet med «sentimental» med i tittelen, mange av dem brevromaner, og det andre om brevromanen som form. Det er ikke mange titler jeg vil anbefale fra det første emnet, men fra det andre var det mye saftig, om enn ikke av det nyeste slaget. Jeg har også noen andre jeg ønsker å nevne.

• Rousseau, Den nye Heloise.
• Henri-Pierre Roché, Deux anglaises et le continent, som finnes i svensk oversettelse som Den långa kyssen. Dette er en personlig favoritt. Jeg orker ikke å si så mye om den, men den er veldig fin. Også gjort til film av Truffaut.
• Austen, Lady Susan. Langt fra det beste Austen har skrevet, men verdt å få med seg hvis du (som meg) er begeistret for henne eller interessert i sjangeren.
• Portugisiske brev, en klassiker. Ukjent forfatter.
• Cholderlos de Laclos, Farlige forbindelser. Denne er artig! Og helt utrolig god òg, da!
• Aphra Behn, Love letters between a nobleman and his sister. Behn regnes vel som den første profesjonelle kvinnelige forfatter.
• Dracula naturligvis.

Dette er hva jeg slår om meg i farten. Gode bøker alle sammen, skal jeg si!

Enn denne, da?

Lenge siden jeg har lest Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer. En virkelig koselig bok.

Brevveksling? Hva med denne klassikeren: " Kjære løgnhals" av George Bernard Shaw ?