Tusen takk Ellen! Jeg tar samme forbehold som deg, men bortsett fra det så traff både diktet og det du skriver meg veldig. Jeg mista min altfor unge, raske og spreke Pappa fra en dag til en annen denne høsten. Og jeg føler at minnene etter han lever i den kjærligheten vi, hans folk, klarer å gi hverandre. Ser jeg livsløpet mitt til nå under ett så er den viktigste personen fysisk borte, men så til de grader tilstede likevel. Døde mennesker kan fortsatt gi oss krefter.
Viser 1 svar.
Jeg fikk plutselig et glimt av Vinje da jeg leste siste setningen din, Strindin:
"Stor arv det er for mannen
av godtfolk vera fødd"!