Bokelskere.no

Er oversetjing av bøker synonymt med gjendikting av bøker?

Eg tenker intuitivt at der er eit skilje; at ei oversetjing gjengir meininga i tekst på eit anna språk medan ei gjendikting i tillegg må gjenskape språklege effektar, som t.d. rytme og rim i eit dikt.

Grunnen til at eg tek opp dette er at det virker som om bokelskere.no no konsekvent omtaler oversettarar som gjendiktarar. Eg meiner at det tidlegare stod "oversetter" bak namna til oversetjarane, men no ser eg berre "gjendikter" overalt. Men dersom det er eit skilje mellom oversetjing og gjendikting så blir jo dette feil.

Eg prøver på ingen måte å nedvurdere den innsatsen som eg gjeng ut frå ligg bak å få til ei god oversetjing frå eit anna språk. Det må vere krevande å gjenskape stil, stemingar, språklege bilete etc. i ein tekst, og all mulig respekt til dei som gjer dette arbeidet. Men igjen; burde ein ikkje kalle oversetjing for oversetjing, eller er det eg som er heilt på jordet no?

Godt og diskutabelt tema, Jostein! Jeg tenker at en i all hovedsak oversetter en roman eller novelle mens dikt og sangtekster gjendiktes. For å si det kort. Så kan andre gjendikte dette ;-)

Det har jeg ikke fått med meg. Å gjendikte dikt er noe man gjør for å få den samme menig og rytme til diktet. Å gjendikte romaner/sakprosa el. lign. indikerer at man tar seg noen friheter fra den originale teksten. Når man oversetter så gjengir man meningen i teksten ned til minste detalj.

Langt bak i hodet mitt lå det en artikkel jeg leste i Vagant for noen år siden om det "særnorske" fenomenet gjendiktning. Magasinet den sto i er for lengst kastet, men etter en liten søkerunde på nettet dukket den opp. Her er artikkelen - verdt å lese..

Artikkelen til Henning Hagerup er virkelig verdt å lese – ikke bare på grunn av frydefulle observasjoner som denne:

Av kuriosa på området nevner jeg en tidlig norsk Salinger-oversettelse, hvor de eksotiske ordene «pizza» og «hamburger» er blitt erstattet av de hjemlige «ostesmørbrød» og «kjøttkake». En norsk leser vil få inntrykk av at konsumet av kjøttkaker kan være ganske anselig i New York.

Pussig sammentreff: i dag, lørdag 20. januar 2017, har Aftenposten et portrettintervju med Henning Hagerup, i anledning av at han nå er bokaktuell med Leseren. En samtale med Henning Hagerup, skrevet av Alf van der Hagen.

Det samme la jeg merke til. Leseren skal leses, og her er intervjuet.

Og jeg har akkurat kjøpt boken!

For ordens skyld: "Gjendiktning" er på ingen måte noe særnorsk fenomen. På engelsk kalles det "retelling"; på dansk "gendigtning".

• og for ordens skyld, så du ikke anførselstegnet? :)

Nå måtte jeg sjekke "rollelisten" man kan velge fra når man registrerer bøker manuelt på bokelskere.no. Av de mange rollene man kan velge mellom, finner jeg både "oversetter" og "gjendikter" - ergo tror jeg neppe at det er bokelskere.no som har endret policy eller begrepsbruk. Men kanskje noen individuelle bokelskere som har registrert bøker og foretrukket å kalle "mellomleddet" mellom forfatter og leser for "gjendikter" i tilfeller der du ville valgt oversetter?

Min forståelse av begrepene er at prosatekster som en hovedregel "oversettes", mens lyrikk og dramatikk "gjendiktes". Når Halldis Moren Vesaas ga oss Molière på nynorsk, gjendiktet hun skuespillene; når André Bjerke leverte fra seg Shakespeare-sonetter på riksmål var det også en gjendiktning som hadde funnet sted - og det er vel også gjengs ordbruk?

Det var sikkert feil av meg å påstå at det er bokelskere.no som har endra på noko, det er nok heller i bokdatabasen som bokelskere.no hentar data frå at endringane har skjedd. For det har skjedd ei endring, det er eg ganske viss på. Etter ein del klikking rundt på oversatte bøker (eitkvart skal ein trass alt nytte adventstida til) finn eg no ingen der oversetjaren er angitt som oversetjar, det er konsekvent gjendiktar som blir nytta.

Hmmmm - I see. Nå måtte jo André nylig foreta en større omprogrammering av bokelskere.no for å få nye bokdata inn fra "den offisielle" bokdatabasen - KAN det være i den prosessen at "oversetter" ble til "gjendikter"? Feil skuff som ble trukket ut i kommoden her inne, liksom? Ikke vet jeg, jeg bare spekulerer hemningsløst.

Interessant spørsmål, kanskje... - kanskje, fordi begrepene trolig bør bestemmes, og ved å definere dem, kan man trekke grenser, kanskje....

Men ut over det, vil jeg mene at mye kan sikkert oversettes, men det krever identiske rammer (kontekst, diskurs, etc), noe som er mildt sagt krevende (for ikke å si umulig). Så jeg er enig med Røkkum, at gjendikting kan bidra til at oversettelse i det hele tatt er mulig.

Samtidig må det avklares hva som ønskes oversatt: er det innhold, mening, rytme, stemning etc.

Jeg pusler litt med oversettelse fra tid til annen mellom studiene. Jeg vil si med deg at skillet mellom oversettelse og gjendiktning går der oversettelsen "gir opp" i møte med mer enn innholdet. Jeg formulerer meg enkelt her, enkelt fordi innholdet jo alltid er knyttet til teknikk/stil og man kan egentlig ikke skille dem. Men alle vet vel hva som menes når jeg her sier "innholdet".

Iallfall, når jeg selv prøver å oversette så holder jeg meg borte fra rim hvis jeg kan, for jeg får vondt av å gjøre en dårlig jobb; og hvis jeg tar meg store friheter i oversettelsen av et dikt, mener jeg at jeg har gjort nettopp en dårlig jobb. Man må imidlertid ta seg friheter i oversettelse fra et språk til et annet, da særlig av poesi, hvor det er så mye av det du kaller "effekter" man må rette seg etter, det må med, hvis ikke er det ikke det samme diktet - men kan det, samme hvor god jobb man gjør, bli det samme diktet? Nei, fra et språk til et annet forandres for mye (diktet er ikke en pølse før den går ned i kverna, for å tale i bilder), og her kommer "gjendiktning" inn. Ordet bærer vel på en beskjedenhet: "Oppgaven er umulig, derfor [...]". Å oversette rytme og metrikk synes jeg imidlertid er kjempeartig; det er en utfordring, men i det minste mulig, og man slipper å måtte gjøre de verste kompromissene i overføringen av litteraturen.

Forskjellen mellom gjendiktning og oversettelse vil jeg derfor hevde at bunner i frihetene man har tatt seg i arbeidet. Man kan kanskje innvende mot meg og si at alt av oversettelse i grunnen er gjendiktning, men det synes jeg er for strengt: noe kan vel være mer oversettelse enn det er gjendiktning?

Bare mine to ører ... (kan det oversettes?)

Det er et skille der, men samtidig ikke. Med det mener jeg at all oversettelse (av skjønnlitteratur eller litterær sakprosa) inneholder et betydelig element av gjendiktning. Lyrikk må selvsagt gjendiktes, men det er heller ikke mulig å oversette en roman eller en essaysamling ord for ord. I alle fall ikke om oversettelsen skal være god. Forfatteren har en stemme, og skal denne overføres til et nytt språk må teksten gjendiktes i større eller mindre grad. Forskjellen ligger kanskje primært i at gjendiktningsarbeidet er mer gjennomført, at teksten nærmest plukkes helt fra hverandre og settes sammen på nytt, i lyrikk.