Bokelskere.no

En interessant opplevelse, må jeg si. Jeg har aldri hatt det på den måten med ei bok. Det nærmeste må være at en forfatter nevner en artist, et band, et musikkstykke jeg gjenkjenner, musikktype er irrelevant - da kan jeg stanse opp i lesingen og høre inni meg den fineste versjonen jeg kjenner - som forutsetter at det er stille. Fabelaktig deilig! Men det er ganske langt på siden av dine opplevelser, Rolf. Vi mennesker er så forskjellige og dette er jo en uviktig forskjell. Blir ikke krig av sånt, liksom ;-)

Heldigvis, Steinar! Til det siste. Ellers kan jeg ikke forklare meg tydeligere. Men, det har slått meg at selv om vi oppfatter en bok som god, svært så god, en eller flere, kan vi likevel oppfatte denne "godheten" helt forskjellig, likevel kommer vi altså frem til samme konklusjon. Vi mennesker er nok minst like forskjellige på innsiden som på utsiden. Vi er ikke "født" slik , vi er kommet dit ut fra forskjellige (ofte tilfeldige) forutsetninger. Eller, sagt i en annen sammenheng riktignok, men dog:
"Lenge leve den lille forskjellen, spesielt når den ikke er for liten!" Og: "Den forstår ikke mye som bare forstår hva som lar seg forklare." Steinar, ble jeg vel kryptisk nå ? Ja, enig i det også: Jeg ble det: Til de grader! Hvilket jeg herved beklager. (Har vi tid til nok et kapittel med stille sanger ?)

Du har da vel aldri vært kryptisk, Rolf. Leser deg som ei åpen bok, he-he ;-)

Regner med du gjør det Steinar, i en hver betydning ser det ut til. Bare glad for at jeg ikke møter deg i et slag poker!

Pust ut Rolf, vi hadde spilt om knapper og glansbilder ;-)

Jeg tror nok det jeg også. Og heldigvis for det. For reglene i poker er meg fremmed!