Mens jeg leser, assosierer jeg stadig til de mange diskusjoner vi har hatt i vennekretsen når det gjelder den type kontroll og overvåking vi alle er utsatt for i dagliglivet: Kameraer, bomstasjoner, minibanker og andre kortlesere, for ikke å snakke om alle spor vi setter på nett og mobiltelefon. Noen hevder at det er helt ok, bare vi sørger for å ha reint mel i posen til enhver tid. Noen av oss andre er mer skeptiske: Vi har ingen garanti for at samfunnet vårt vil være demokratisk styrt til evig tid. Orwell har konstruert ett scenario over hva vi kan vente oss dersom demokratiet kollapser - man kan sikkert tenke seg andre typer samfunn også.
Så langt jeg nå er kommet i lesinga, kan jeg ikke si at jeg synes dette er en god roman, kanskje nettopp fordi den virker litt for "konstruert" etter min mening. Men interessant er den.
Viser 2 svar.
Du skriver Noen hevder at det er helt ok, bare vi sørger for å ha reint mel i posen til enhver tid. Dette får meg til å tenke på Neil Postmans Vi morer oss til døde hvor han starter og slutter boka med en henvisning til Aldous Huxley og stiller bøkene "Brave New World" og "1984" opp mot hverandre. Han skriver i innledningen blant annet:
Orwell fryktet at sannheten ville skjules for oss. Huxley fryktet at sannheten ville drukne i et hav av likegyldigheter. Orwell fryktet at vi ville bli en fanget kultur. Huxley fryktet at vi ville bli en triviell kultur, som bare var opptatt av føleri, som veltet seg i nytelser, som bare drev med tomt skvalder." I boka prøver han å argumentere for at det var Huxley som fikk rett og ikke Orwell. Mulig de hadde litt rett begge to? Som du sier, så har vi jo ingen garanti for at samfunnet vårt vil være demokratisk styrt til evig tid.
Etter å ha lest ut 1984, heller jeg vel mest til den samme oppfatningen som Neil Postman: I vår "vestlige" kultur er vi i ferd med å more oss til døde.
Brave New World skal leses på nytt!