Bokelskere.no

I dag presenterer jeg et lengre dikt av Wislawa Szymborska. Diktet har jeg lest noen ganger og det blir bare bedre og bedre for hver gang. Dette diktet er også fra diktsamlingen Øyeblikket.
Viktig å nevne at hennes dikt er gjendiktet av Christian Kjelsrup.

Notat

Livet er den eneste måten
å dekkes med løv på,
hive etter pusten i sanden,
stige til værs på vinger;

å være en hund,
eller stryke den over den varme pelsen;

å skille smerte
fra alt som ikke er det;

å komme seg på innsiden av det som skjer,
se noe fra flest mulige synsvinkler,
å strebe etter å trå minst mulig feil;

En enestående sjanse
til et øyeblikk å erindre
en samtale som fant sted
med lampen slått av;

og i det minste en gang
snuble i en stein,
bli dyvåt når det bøtter ned med regn,
legge fra seg nøklene i gresset;

og å følge en gnist i vinden med øynene;

og uten stans fortsette med å gå glipp av
noe viktig.

Wislawa Szymborska

Nydelig :) Nå fikk jeg gåsehud.