Jeg tror ikke Orwell kalte boken 1984 for å fortelle hvordan verden ville se ut det året. Etter hva jeg har lest (det er diskutert tidligere i denne tråden) var årstallet litt tilfeldig valgt.
Dessuten ser jeg på romanen som (dystopisk) fiksjon og en advarsel mot totalitære samfunn, ensretting og dehumanisering.
Tittelen kunne vel forsåvidt like gjerne vært "2084" (eller "2014").
Det er vanskelig å spå om framtiden (kan man spå om fortiden?), men Orwell har jo truffet bra på noen områder når det gjelder teknologi (fjernskjerm, overvåking).
Måtte smile da jeg leste at Winston mottar skriftlige beskjeder gjennom et rør.
Forresten: Når kunne vi sende skriftlige meldinger (sms) på mobilen? Og e-post?
Og se bare hvordan vi kommuniserer her inne.
Var det ikke et forslag om at myndighetene / politiet skulle kunne avlytte hele befolkningen? Jfr. CIA, Snowden.
Jeg tar likevel sjansen på å la være å destruere (slette) innleggene mine her, Tankepoliti eller ikke Tankepoliti.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Viser 5 svar.

Mens jeg leser, assosierer jeg stadig til de mange diskusjoner vi har hatt i vennekretsen når det gjelder den type kontroll og overvåking vi alle er utsatt for i dagliglivet: Kameraer, bomstasjoner, minibanker og andre kortlesere, for ikke å snakke om alle spor vi setter på nett og mobiltelefon. Noen hevder at det er helt ok, bare vi sørger for å ha reint mel i posen til enhver tid. Noen av oss andre er mer skeptiske: Vi har ingen garanti for at samfunnet vårt vil være demokratisk styrt til evig tid. Orwell har konstruert ett scenario over hva vi kan vente oss dersom demokratiet kollapser - man kan sikkert tenke seg andre typer samfunn også.

Så langt jeg nå er kommet i lesinga, kan jeg ikke si at jeg synes dette er en god roman, kanskje nettopp fordi den virker litt for "konstruert" etter min mening. Men interessant er den.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Du skriver Noen hevder at det er helt ok, bare vi sørger for å ha reint mel i posen til enhver tid. Dette får meg til å tenke på Neil Postmans Vi morer oss til døde hvor han starter og slutter boka med en henvisning til Aldous Huxley og stiller bøkene "Brave New World" og "1984" opp mot hverandre. Han skriver i innledningen blant annet:
Orwell fryktet at sannheten ville skjules for oss. Huxley fryktet at sannheten ville drukne i et hav av likegyldigheter. Orwell fryktet at vi ville bli en fanget kultur. Huxley fryktet at vi ville bli en triviell kultur, som bare var opptatt av føleri, som veltet seg i nytelser, som bare drev med tomt skvalder." I boka prøver han å argumentere for at det var Huxley som fikk rett og ikke Orwell. Mulig de hadde litt rett begge to? Som du sier, så har vi jo ingen garanti for at samfunnet vårt vil være demokratisk styrt til evig tid.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Etter å ha lest ut 1984, heller jeg vel mest til den samme oppfatningen som Neil Postman: I vår "vestlige" kultur er vi i ferd med å more oss til døde.
Brave New World skal leses på nytt!

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Tittelen: 1984

Ved å laste ned "samples" på amazon.com, har jeg lest en del introduksjoner både til romanen og til diverse biografier.

George Orwell fikk dessverre ikke leve så lenge etter at romanen var publisert, og bakgrunnen for tittelvalget rakk han ikke å utdype, men det ble valgt bare kort tid før den gikk i trykken.

Han begynte på den allerede i 1946, året etter at hans kone døde så tragisk under en operasjon, og han ble alene med deres tre år gamle adoptivsønn. Til det første utkastet valgte han tittelen "The Last Man in Europe." Deretter var han inne på "1980" og "1982.", som andre her inne har nevnt.

I Peter Davidsons "George Orwell: A Life in Letters", kan jeg lese at hans kone skrev et dikt som het "End of the Century:1984?"under studiene sine. Peter Davidson vil ikke spekulere, men jeg kan det:) Jeg er fristet til å tro at han fant og leste det, og valgte "1984" som en hyllest til henne.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Teknologi, har han truffet? i dag , ja. Vi har "nesten# fjernskjerm, og overvåking pr. kamera, men hva hadde vi i 1984? Så, han så kanskje ikke langt nok fram i tiden? I 1984 ble rørpost brukt i landets største bank den gang: Den norske Creditbank. SmS har vi jo nå, men ikke den gang i 84. Men, det skal jo noe til å treffe og selve året for ham (1984) har ikke den egentlig store betydning, men hvor står vi så? Likevel.
Den advarsel mot det totalitære samfunn er berettiget, med utgangspunkt i enkelte Europeiske land, særlig i skrivende stund 1848.
Større sjanse for å bli overvåket nå, og her på disse sider er vi overvåket, ingen tvil hos meg, kanskje i større grad vaia googleforespørsler, særlig dersom vi godtar cookies, og det gjør de fleste. om dette er en overvåking med alvorlige , livstruende konsekvenser, tillater jeg meg å betvile. Tror ikke det nytter nå å slette noe som helst, Kjell, det er allerede for sent.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Lisbeth Kingsrud KvistenVidar RingstrømLeseberta_23Frode TangenFriskusenNorahAnne-Stine Ruud HusevågLisa Chatur VestbyPiippokattaAliceInsaneElisabeth SveeLinda NyrudKristine LouiseHilde H HelsethJan Arne NygaardNicolai Alexander StyveBeathe SolbergTone Maria JonassenDressmyshelfKirsten LundHilde Merete GjessingGodemineMarteMetteTanteMamieHarald KToveJarmo LarsenDemeterKarin BergVegardEvaEileen BørresenSigrid NygaardFrivilligsentralenMonika SvarstadMorten MüllerMads Leonard HolvikTone NorenbergTorill Revheim