Bokelskere.no

En mektig og sterk bok som kan få deg til å gråte i flere dager etter du er ferdig med den. Det emosjonelt sterkeste jeg noen gang har lest.

Må være enig i at boka er sterk og historien gripende, men hovedinntrykket mitt er at det er en spenningsroman der jeg ønsker å komme gjennom for å avslører slutten. Nobelpris? - ikke på basis av denne eller forrige bok av forfatteren.

For dem som ønsker mer om den stor katastrofen kan jeg anbefale "Oryx and Crake" og "Afrodites basseng".

Helt enig, velskrevet og elegant formet uten å overdrive eller bli rå og brutal. Måtte bare lese den ut, for på en måte å få den ut av systemet. Kunne jo bruke nesten alt som ble skrevet som gode sitater. Gleder meg også til å kjøpe filmen.

Ja, dette var en sterk bok, ingen tvil om det. En bok jeg tror jeg vil lese igjen.
Jeg ser at filmen kommer på dvd 26/5. Skal kjøpe den, håper filmen er like bra som boka. Både gleder og gruer meg.

Filmen er faktisk meget god! Du kan bare glede deg!

Skal sikre meg med å ha et STORT lommetørkle i nærheten :-)

Filmen er dyster regntung og nydelig, noe av det beste jeg har sett på svært lenge.

Ja, at den er regntung tror jeg nok. Det regnet og sluddet jo gjennom hele boka.

Begynner på denne boken idag og gleder meg villt!!

Gurimalla, dette var en spesiell bok!! Likte den utrolig godt. Tok den i et jafs og angrer litt nå på at jeg ikke brukte lengre tid på den....

En fantastisk bok som jeg aldri kommer til å glemme.

Men var det ikke samtidig det gladeste budskap du kunne få fra det dypeste mørke?

Personlig var boken først og fremst mørk for meg. Allikevel var der glimt av håp, når man så hvordan faren og sønnen samarbeidet om å opprettholde håpet og "den siviliserte adferd" (hva nå enn det er). Allikevel er den skremmende fordi den stiller spørsmålet; hvem blir "onde" og hvem blir "gode" under slike forhold. Er det gitt hvem som ender opp som kannibaler, og hvem som velger å bære flammen? Boken rører ved et skremmende tema om at dypt inne i oss kan det ligge et skremmende overlevelsesinstinkt, som ikke legger vekt på om handlingen er "god" eller "ond".

Her tenker jeg helt motsatt. Mangel på empati og medfølelse, mengder av griskhet og kynisme preger jo verden kontinuerlig, og det kan virke som om det kun er tynne tråder av sivilisasjon som hever oss over dette. "Veien" gir da, i det minste de som tenker som meg, et håp, om at selv om at sivilisasjonen tynne tråder skulle ryke, så kan det finnes tilstrekkelig godhet i mennesket selv. For meg er en slik tanke en lettelse, og et gledelig budskap, selv om rammen rundt i denne sammenhengen er grusom.