Bokelskere.no

Tilgi meg om dette er tatt opp før.
Iblant får jeg en panisk følelse av at jeg er oversvømt av ting (og det stemmer), særlig ting jeg aldri bruker. Noen av tingene mine som jeg bruker minst her i livet er bøkene. Jeg bruker de fleste nøyaktig én gang. Jeg har kun et kort liv til rådighet, og vil heller lese nye bøker eller kose meg med gamle bøker jeg har gledet meg til å lese på nytt, enn å lese OK bøker på nytt bare fordi jeg har dem liggende.

Mange har dårlig samvittighet for alle bøkene de har kjøpt og ikke lest ennå, spesielt når det har gått flere år og bøkene fortsatt er ulest. Jeg kjenner til dette, men jeg har også dårlig samvittighet for noe helt annet: nemlig at jeg har skaffet meg mange bøker, i mange tilfeller betalt penger for disse, og så bare lest dem én gang uten noe ønske om å gjenlese. Jeg har tidligere lekt med tanken på kraftige nedskjæringer i boksamlingen for å fri meg fra materielle ting som faktisk ikke gir meg noen glede utover et dekorativt innslag i stua. Men jeg har merket et interessant fenomen: folk har en kraftig motvilje mot å kvitte seg med bøker! Eller mot at andre skal gjøre det. Bøker er hellige! Jeg lurer på hva som er årsaken til dette?

Jeg ville aldri kvittet meg med mine favorittbøker, eller fagbøker som har innhold som er verdifullt for meg, men mange bøker faller ikke inn i disse kategoriene. Jeg elsker bøker som konsept, men jeg elsker ikke alle bøker bare fordi de er bøker.
Mine hypoteser om hvorfor folk "hoarder" bøker:

1. Drømmen om et eget hjemmebibliotek. Den er høyst levende også hos meg, men jeg bor ikke i et slott, og kommer sikkert aldri til å gjøre det.

2. Vise fram for alle at du leser mye og hva du har lest. Jeg liker at folk ser i bokhyllene mine og jeg liker å samtale om det de finner der. Men mesteparten av tiden har jeg ikke besøk og jeg snakker like ofte om bøker når folk ikke ser på hyllene mine.

3. Kjekt å ha, kjekt å ha, får helt sikkert bruk for det en vakker dag. Lenge siden jeg egentlig har trodd på denne løgnen om ting jeg ikke bruker, men det er veldig vondt å gi slipp på det likevel. Jeg har blitt hardere med årene, litt fordi det er gir et kick å se at det faktisk er utrolig deilig å slippe å tenke noe mer på at boden er stappfull av ting jeg skulle ønske jeg aldri kjøpte.

Jeg ga bort tre-fire poser med gode så vel som mindre gode bøker i forrige uke, og når jeg ser på bokhylla mi, aner jeg knapt at noen av dem er borte. Jeg ser allerede flere kandidater til runde nummer to. Vet dere hva, det var fantastisk deilig å si til meg selv at jeg sikkert ikke kommer til å lese Sult på nytt, at det er greit, og at jeg ikke mister all min verdi som menneske bare fordi folk som ser i bokhylla mi ikke kan se at jeg har vært flink og lest Sult.

Jeg lurer veldig på hva andre bokelskere synes om å skjære ned på boksamlingen. Hvorfor samler du på bøker, eller hvorfor ikke? Har jeg rett i det jeg tror, eller tar jeg fullstendig feil?

Jeg liker rett og slett å ha bøker rundt meg, for jeg synes det er inspirerende og berikende. Men etter at jeg begynte å jobbe på Nasjonalbiblioteket, hvor jeg er omgitt av ekstreme mengder bøker, følte jeg ikke lenger noe behov for å ha så mange egne bøker hjemme. I tillegg var jeg så heldig å ha et tomt rom på hytta, så for noen år siden flyttet jeg mesteparten av boksamlingen min til hytta, hvor jeg innredet mitt eget lille bibliotek. Jeg er ikke opptatt av kvantitet, så jeg kvitter meg med bøker jeg ikke bryr meg om.

Jeg har hatt flere store oppryddinger i bøkene mine opp gjennom årene. Jeg har gitt bort til biblioteket, til venner, solgt noen osv. Skulle jeg tatt vare på alt, så hadde jeg rett og slett ikke hatt plass. Så jeg kvitter meg med bøker jeg aldri kommer til å lese igjen, og de som har ligget ulest lenge fordi jeg ikke får inspirasjonen til å lese dem. Aldri angret.

Jeg har akkurat kvittet meg med mange gamle serier som bare sto i hylla og tok opp plass. Nå kan jeg med god samvittighet skaffe meg noen nye og mer interessante bøker. De som fikk mine gamle bokserier ble veldig glade, og det er jo fint nå før jul!

http://www.rb.no/meninger/article7726363.ece

Her var det mange kjente bokrygger, ja! Og: jeg synes det er stilig i grunnen.

Jeg hørte rykter om dette, ja. Jeg kommer nok alltid til å ha bøker i stua, selv om jeg kvitter meg med en del av dem!

Jeg kastet ut alle bøkene for mange år siden, da jeg ikke orket å tørke støv av dem. Etter noen år med bøker i esker fikk jeg endelig bibliotek i "uthuset". Der står de i pinlig alfabetisk rekkefølge og venter på lesere. Jeg burde antakelig hatt en bokhylle i stua, for bøkene virker betoligende på kropp og sjel. Å gå inn i biblioteket er nesten som å gå inn i et kirkerom...

Pocketbøker gir jeg bohylla på jobben:):) slik at andre også kan lese dem:) dette tiltaket ble satt i gang i fjor,og i hver etasje er det bokhyller hvor man kan finne lesestoff:),og sette de tilbake når man er ferdig:) ellers tar jeg vare på bøker som er innbundet:):)og leser noen av de om igjen.

Det er ikke ofte jeg leser en bok flere ganger, likevel er jeg ekspert på å få overfylte bokhyller. Og det til tross for at jeg låner et betydelig flertall av bøkene jeg leser, på biblioteket. Altså - jeg er langtfra flink nok til å kvitte meg med bøker jeg er ferdig med. Jeg må presisere at enkelte av bøkene i samlingen min vil ha en udiskutabel plass i hylla, så lenge jeg lever, av den grunn at jeg har et spesielt forhold til disse. Slike bøker utgjør imidlertid et mindretall av samlingen. Det at mine overflødige bøker i altfor liten grad blir solgt/kastet, kan skyldes at jeg implisitt tenker " jeg kan aldri vite helt sikkert at jeg ikke vil få bruk for denne/disse boka/bøkene igjen". Jeg har samme utfordringer i.f.t tidsskriftene jeg abonnerer på. Våger ikke kaste. Slik sett havner jeg nok langt på vei i "kjekt å ha" - kategorien. Angående "drøm om hjemmebibliotek" , så er nok dette ikke realtstisk så lenge jeg ikke har så stor leilghet. Behovet for å "vise frem bokhyllene" til gjester er nok til en viss grad tilstede, men ikke fordi jeg ønsker å "skryte" av at jeg leser mye. Motivet er vel mer å stimulere de av gjestene mine som ikke leser så mye, til å endre på dette ;-)

Takk til deg for en interessant trådstart!
Du nevner at bøker er "hellige" for noen og at folk har en motvilje mot å kvitte seg med dem. Jeg deler erfaringen din på dette punktet. Jeg har kvittet meg med noen tusen bøker de siste ti årene. Bøker som jeg har gitt bort kan jeg snakke høyt om, men alle de som har havnet i papircontaineren for å bli nytt papir - har jeg erfart å forbigå i taushet. Noe av motviljen mot å kaste bøker tror jeg kan henge sammen med fortidens bokbål og andre forbud mot det skrevne ord. Men en del henger nok også igjen fra den tiden bøker ikke var allemannseie - og velfylte bokhyller var statussymboler som vitnet om klasse og utdanning.
Jeg har fortsatt et hjemmebibliotek med bøker fra gulv til tak, men siden 2009 har de fleste bøker blitt kjøpt på Kindle lesebrett - og papirbøker blir det færre og færre av.
Om jeg samler på bøker? Da blir svaret - nei. Jeg har bøker, jeg er vokst opp blant bøker, jeg leser bøker, lesing har vært og er en del av hverdagen min på lik linje med mat og søvn. Det er noe jeg har - ikke noe jeg samler på.

I Montreal ble jeg kjent med en filosof som hadde et antikvariat. Da han oppdaget at han eide ca 10.000 bøker (jeg har mistanke om at antallet var høyere), leide han seg et lokale og flyttet boksamlingen sin dit. Der satt han og leste og skrev på sine problemstillinger, mens han solgte en og annen bok. Han hadde en teori om at når en privat boksamling oversteg 3000 bøker - ville eieren miste oversikten over den.
Jeg har erfart at han har rett i sin antagelse.

Uff, ja, jeg ble også fristet til bare å gi papircontaineren et skikkelig festmåltid da det så ut til at ingen ville hente bøkene mine samlet på Finn.no (noen kom, heldigvis!). Men jeg synes ikke det er noe å skamme seg så mye over. Hvis ikke du leste de bøkene du kastet (og da ville du jo aldri kastet dem), så er det ingen forskjell om boka er resirkulert eller står for alltid stum på hylla di. Situasjonen er den samme: bok X er ikke i bruk. Så kan man si at noen andre kunne hatt glede av akkurat den boka, men noen bøker er ikke så populære og/eller trykt i såpass store opplag at du finner dem på ethvert loppemarked uansett.

Du kan ha mye rett i at fordums dagers "fattigdom" sitter igjen i oss og hindrer oss i å kvitte oss med ting. Kanskje det til og med er biologisk. Det er vel ikke helt "naturlig" å ha så mye at man drukner i tingene sine. Jeg vurderer stadig å skaffe Kindle. Kanskje snart på tide å ta steget.

Ikke dumt å skaffe seg en Kindle. Jeg leser på min tredje nå - og lesebrettene har spart meg for mange turer til papircontaineren.

Jeg må si at jeg de siste åra har kvittet meg med endel bøker,selv om det egentlig strider litt mot min overbevisning,men jeg jobber med saken. Etter en del flytting de siste åra,har det igrunnen vært en dyd av nødvendighet. Men etter endel om og men har jeg kommet fram til at bøker jeg likte godt for 20-30 år siden ikke lenger er interessante og da kan jeg likså godt kvitte meg med dem. Jeg gir dem alltid bort til Fretex eller lignende,da kan jo andre få glede av dem.
Så min målsetting nå er at jeg skal sitte igjen med det jeg virkelig liker,selv om dem kanskje ikke blir lest igjen med det første.Men det er en evig drakamp i meg om hva jeg egentlig vil ha og hva jeg egentlig bare kan låne. Det er noe med det at jeg gjerne vil eie,men det blir jo som du skriver,altfor mye,altfor fort.

Jeg var flink en periode og kvittet meg med halvparten av boksamlingen min. Nå har det dessverre kommet til sikkert like mange nye. Det er sjelden jeg kjøper bøker til full pris, det går i bruktbøker, engelske og bøker på salg her i Norge. Jeg er flink til å låne bøker på biblioteket for jeg leser svært sjelden en bok to ganger. Planen min etter at jeg hadde halvert boksamlinga var at jeg kun skulle ha bøker som betydde noe helt spesielt for meg i bokhyllene, samt fagbøker. Nå er nok fortsatt mesteparten av boksamlingen min fagbøker, men i sommer tok det helt av med å kjøpe romaner (sukker litt oppgitt over meg selv). Jeg tenkte at det var "kjekt å ha"...og jeg tenker at hvis de ikke er spesielt gode, kommer de til å bli gitt videre. Mange av de engelske romanene jeg ønsker å lese, finnes ikke i norske bibliotek så de kan jeg forsåvidt forsvare at jeg kjøper, men mange andre bokkjøp er unødvendig.
Tror jeg må ta en runde i bokhylla mi i ettermiddag og se om det er noen som kan skifte eiere :)

Takk for et fint innlegg som minnet meg på gleden av å ha få ting!

Jeg bor alene sammen med 80 000 frimerker, 8 000 tegneserie og ca 2 000 bøker. så jeg har mitt eget private bibliotek. Bruker ikke å vise frem det jeg har, men folk spør av og til om jeg har noe om dete emnet eller andre ting.

6-700 av bøkene er alternative bøker om UFO, Atlantis, det gamle Egypt osv, og jeg har holdt en del foredrag om slike ting på alternativmesser osv. Da må jeg ta en tur til lokalavisa for å fortelle om disse foredragene, og det er vel, bortsett fra de tre slektsbøkene som jeg skrevet, de eneste gangene som jeg hat sagt ifra hva jeg har av litteratur.

Min mann og jeg har tenkt å flytte i leilighet etter hvert og der er det i alle fall ikke plass til alle mine bøker, så jeg selger unna. Den eldste datteren min hjelper til og det går faktisk unna. Legger inn annonser på Finn.no. Det gjorde vondt i begynnelsen når jeg skulle sende 10 bøker eller sånn fra meg, men nå gjør det ikke så mye mer .Jeg har tatt fra noen som jeg ikke vil kvitte meg med. og over halvdelen er nå borte og til glede for noen andre.

Hei, Jenni. Relevant innlegg :-) Med mine bøker så forkastes de ut av gjeldende verdi. 10-20 kroners paperbacks går like gjerne videre til nestemann, mens de jeg har betalt noen hundrelapper for, beholder jeg, i og utover bokhyllene. I en rimelig tidsperiode. Jeg har en del førsteutgaver av bøker jeg med tiden har villet lese; føler at leseopplevelsen får et additiv av tidsmetafysiske dimensjoner ved å lese historien i den opprinnelige utgaven den ble publisert i. Veldig ofte presenteres historien også i et visuelt bedre omslag den første gangen, kontra nyere paperbacks eller innbunnede spesialutgaver. Bør nevne at jeg i all hovedsak leser bøker fra før 90-tallet og aldri norsk. Slike bøker kan man igjen kvitte seg med igjen i fremtiden, enskjønt via videre salg i butikk eller på nett. Lettere å separere seg fra bøkene, og mulighet for en smule fortjeneste med de riktige bøkene :-)

Veldig, veldig enig. Man må jo beholde fornuften og. Sunt å kvitte seg med litt ting innimellom, bøker bør ikke skjermes fra det. Til og med steder som lever av bøker, må gjøre det innimellom. Som biblioteker for eksempel. Der har man kanskje et boksalg av bøker som ikke har vært lånt ut på år og dag eller slitte og litt ødelagte bøker, og det som er igjen når boksalget er over blir kastet. Ikke føl dårlig samvittighet for det du føler for å kvitte deg med, det er ditt valg! :-)

Jeg bruker gjerne gamle bøker i kreative prosjekter selv, som bokbretting eller rive ut ark og bruke det i kortlaging eller scrapbooking. Mange som sier det ikke er greit å gjøre det med bøker, men sånne kommentarer blir bare for dumt å komme med. Prosjektene blir knallfine og veldig dekorative, og jeg har ingen dårlig samvittighet for å gjøre det. Det betyr ikke at man ikke har respekt for verken bok eller forfatter. Det betyr bare at boken har gjort nytta si, og det er helt greit. Livet går videre. :-)

Kjempegod idé å bruke bøkene til noe kreativt. Selvfølgelig er det greit å gjøre det, de aller fleste bøker finnes det jo tusenvis av eksemplarer av og det er ikke sikkert noen vil ha dem heller. Det er en grunn til at jeg skrev "gis bort samlet" da jeg ga bort bøkene mine på Finn!

Lenge leve kreativiteten! Jeg liker synet av planter som vokser ut av bøker. Representativt for innholdet og hvordan det påvirker meg. Lages nokså enkelt ved å fjerne porsjoner tilsvarende størrelsen til planten/potten fra sidene i bøkene og plassere den i eller inntil de gjenværende sidene. Bruk fargerike innbunnede bøker for en livlig effekt! Førsteutgaven av Stephen Kings Insomnia er for eksempel en god base. Lek deg frem!