Bokelskere.no

De fleste av bøkene jeg har lest har jeg brukt tid på å sondere innholdet på, og da ser jeg enten med en gang eller over litt tid om dette er boka for meg. Den første jeg leste av Toni Morrison var kjærlighet ved første bokstav; det poetiske språket, de lange setningene med flere kommaer ga flyt og framdrift, historien hun spant ut var fengende - siden har jeg vært gjennom det aller meste av "diskografien" hennes og det er samme sak. Toni og jeg er skikkelige bestiser ;-) Cormac McCarthy sitt språk har også mye poesi i seg, dog mer korthogde setninger, mer hardhet i innholdet, men jeg klarer aldri å legge historiene hans fra meg uten kamp med søvnen.

Er lesedagsformen dau, vel, da hjelper ingenting...

Først når man har lest Jose Saramago, aner man hva som menes med "lange setninger". Har du prøvd deg på hans univers?

Nei dessverre, Saramago står skrevet i margen over forfattere jeg har fatta interesse for. Øh, det er ikke de lange setningers skyld ;-) Du skal se han dukker opp på framsida av lesebrillene om ei stund. Har du et godt tips eller to?

Jeg fikk Klosterkrønike i postkassa fra Bokklubben (den gangen i gamle dager da Bokklubben bestrebet seg på å introdusere sine medlemmer for god litteratur), og falt pladask for en forfatter jeg aldri hadde hørt om før. Siden har jeg hatt stor glede av Saramagos bøker, men Klosterkrønike står for meg i en særstilling.

Da får jeg undersøke saken ... kikke nærmere i hyllene på biblioteket her i Odda, også kalt. Takker så mye for tipset, Marit, for når setningene blir lange og kulda setter inn, da sier husfar til leselysten sin; ikke gå i bokfella men pass deg for den, så skal jula vare helt til påske igjen!

Veldig fritt etter hvem det nå var...

Lange setninger er bl.a. Virginia Wolf mester på, uten at det går ut over kvaliteten på bøkene. Husker jeg leste Orlando for mange år siden, en av setningene strak seg over nesten en side. Jeg måtte lese den flere ganger for å få med meg meningen. Men for en artig bok ;)

Hvem er redd for Virginia Wolf, he-he ;-) Husker jeg kjøpte ei bok av damen for mange år sida, etter råd fra ei venninne, men hvor den har tatt veien har jeg ingen anelse om. Shame on me, myself and I - eller de som hjalp meg under flytting dengang da...

Ser at du og jeg er noe ulike i synet på lange setninger, Steinar ;-)

Korte setninger i bøker føles ofte for meg som om jeg kjører bil i et bysentrum hvor punktumene er trafikklysene som blir røde i hvert et lyskryssene jeg kommer til. Ved bruk av kommaer flyter trafikken mye bedre ;-)

Samtidig: Jeg bidro med to lengre stykker i jubileumsboka til supporterklubben til Queens PR som feira sitt 25-års jubileum i juni i år. Det ene er reinspikka dokumentar med blanda setninger, det andre derimot, som beskriver oppveksten min i lys av oppdagelsen av QPR i desember 1975, er skrevet med korte setninger. Har lest gjennom flere ganger og jeg mener at det funker optimalt. Men, kremt-kremt, oppveksten foregikk deler av tida på lite trafikkerte gårdsveier ;-)