Min lesehastighet varierer voldsomt, avhengig av hva jeg leser og hvorfor jeg leser det. Språk er én faktor (tysk går f.eks. i sneglefart), tematikk en annen, sjanger en tredje. Det går fortere å lese romaner enn noveller, og fortere å lese noveller enn dikt. Sakprosa krever i de aller fleste tilfeller lavere tempo enn skjønnlitteratur. Om jeg leser for rekreasjonens del leser er hastigheten større enn om jeg leser i studiesammenheng, i alle fall når det gjelder skjønnlitterære verker - i studiesammenheng må jo disse gjerne analyseres. Og så videre.
Jeg leste den sjette Harry Potter-boka, som er 608 sider lang, i løpet av noen timer, mens den fantastiske diktsamlingen Crush av Richard Siken, som er ei flis på bare 80 sider, tok nesten tre uker.
Viser 2 svar.
Jeg kjenner meg igjen i så godt som hele svaret ditt. Ikke minst siste avsnitt. Dersom en bok virkelig fenger meg, går det lett noen hundre sider på 2-3 timer.
Vel, jeg liker faktisk Crush mye bedre enn jeg liker Harry Potter-bøkene (selv om jeg er svært glad i dem også) - den er den beste boka jeg har lest i 2014, kanskje en av de beste bøkene jeg noensinne har lest. Det er innholdet som gjorde at lesingen gikk relativt sakte. Diktksamlingen er simpelthen så ufattelig trist og rå og vakker, at den krevde at jeg tok meg tid. Jeg kunne sikkert lest den på en liten halvtime, men da ville lesingen nærmest blitt bortkastet. Rowlings bøker er derimot handligsdrevne og morsomme, og dermed er det mulig å sluke dem.
For mitt vedkommende handler det altså ikke om hvorvidt boken fenger, men om at ulike bøker krever litt ulike tilnærminger.
Sist sett
