Bokelskere.no

Jeg har skrevet tre slektsbøker , 2 på norsk og en på engelsk, men det teller vel ikke..

Hvorfor ikke i grunnen ? Bok er bok!

Blir neppe med i Forfatterforeningen av den grunn... De krever nok andre kriterier...

Mange som skriver slektsbøker, og hos oss er det 4-5 stk før meg som har skrevet kun om sin egen familie, men da de også er slektninger, har de bidratt med egne opplysninger og skrevne materialet.

Slekstbøker er visstnok en form for kulturhistorie, sies det....Da har jeg gjort mitt på kulturens vegne med en bok på 170 sider og 200 bilder, bok nr 2 med 280 sider og 400 bilder og den tredje på engelsk med ca 500 bilder og 320 sider...

Problemet med slektsbøker er at veldig mange, både nyere, men spesielt eldre fotografier er uten navn, tid og sted når de er tatt. Jeg hadde tre ganger innlegg i lokalavisa hvor jeg etterlyste info om gamle bilder fra USA, for selv de slektningene der borte hadde ikke peiling på hvem de er eller var.

Jeg er så heldig at en av våre forfedre der borte var med i gullrushet i Alaska i 1898, tipper sammen med bl.a Onkel Skrue og Sleipe-Simon, og han skrev en dagbok om dette på norsk. Denne dagboka ble oversatt til engelsk ca 1900, og jeg har fått en kopi av den engelske versjonen som jeg selvsagt har lagt inn i den engelske versjonen. De der borte håper å finne den orginale norske også.

Ellers så fikk jeg for en del mnd siden fra min firmenning i Minnesota en norsk versjon av Heimskringla, skrevet på norsk, men utgitt i Chicago i 1910. Den er det ikke mange som har her i landet....Boka hadde vært i den amerikanske familein eie siden 1910, og nå er den altså her.

Trønderavisa skal lage en artikkel til jul som heter Onkel i Amerika, og de er VELDIG interessert i både boka og ikke minst dagboka til han gullgraveren....Det burde vært gjort et mer seriøst forsøk på å få til et egen samling med slike ting her i Norge, og jeg er sikker på at Sons of Norway både i Norge, USA og Canada kan hjelpe til. Her er det sikkert mange ukjente skatter som ligger rundt omkring og bare venter på å bli oppdaget...

Altså, jeg blir 50 i februar....Grunnen til at jeg bygynte å skrive slektsbok, er at jeg leste i Trønderavisa i 2008 at en mann ved navn Tor-Odd Visth hadde skrevet en slektsbok om Vistslekta, og den var på 580 sider....Den har jeg selvsagt et eks av hjemme...Jeg ringte ham og spurte om vi var med der, og gav ham en del navn. Dagen etter ringte ham meg opp, og fortalte at det er to Vistslekter, og begge kommer fra Inderøy i Nord-Trøndelag, ca 20 km nord for Levanger hvor jeg bor.

Han hadde skrevet om sin egen slekt, og det var den andre Vistslekta som vi tilhørte, og de kom fra gården Mellom-Vist eller Vistaune. Det var altså IKKE vår slekt han hadde skrevet om...
Etter å ha tenkt en stund over saken, sa jeg til meg selv at da skal jeg skrive den slektsboka sjøl...

Problemet er og var at jeg hadde lite eller ingen kunnskap om min fars familei, og få bilder. Derimot hadde jeg en drøss med bilder, info osv om min mors slekt, og siden min mor den gang var i livet, kunne jeg spørre henne samt en del andre eldere folk som det viste seg også hadde hatt interesse for dette temaet. Da var det bare å begynne å samle sammen materialer her og der, og det ble en del besøk medbringende gamle bilder osv.

Likevel kunne ikke de alt om oss, men de fortalte at vi hadde slekt i USA, og jeg ble fortalt at Digitalarkivet.no er et godt sted å begynne. Jeg la inn info på engelsk der, og det er slik at når vi i Norge sover, er de våkne i USA, og etter en stund fikk jeg napp. Etterpå var det vare å skrive til han som jeg fikk adresen til, og hans mor hadde en del opplysninger. Etter hvert ble det en del mail og bilder osv frem og tilbake, og en av de slektningene der borte hadde OGSÅ skrevet om vår slekt, men de hadde mye mer info enn det vi hadde selv....Dere info var helt tilbake til 1570, og vi hadde bare så vidt kommet til 1820....

Du er likevel kvalifisert til tittelen forfatter, vil jeg si ;-)

Spørs hva de sier i Forfatterforeningen som sådan...