Bokelskere.no

"Familien på Gilje" av Jonas Lie forbinder jeg med mye julestemning.
Det er noen år siden jeg leste den sist, men kanskje jeg gjør det i år, takket være denne tråden.
Romanens undertittel er "Et interiør fra førtiårene". Den utkom i 1883, så her er det snakk om 1840-årene. Boken har masse tidskoloritt, og fine miljø- og personskildringer.

Hei, Kjell! Nok en gang! Men, denne har jeg allerede i min samling, og lover å ta den frem å lese den på ny(må nok tørke støv av den!). Nå kjenner jeg julestemningen begynner å sige på. En god julestemning.
OG:: Din lille omtale av boken her og nå er så treffende god, og sagt kort og greit!

God dag, Rolf.
Ja, jeg har faktisk to utgaver av "Familien på Gilje". Den er selvfølgelig med i Samlede Verker
(i bind 2, Gyldendal, 1954), og den er med i Norges Nasjonallitteratur (Gyldendal,1996).
Her er den bind nr. 8 (av 30), og bindet inneholder både "Familien på Gilje" og "Troll i utvalg". Førstnevnte er illustrert av Erik Werenskiold og "Troll" er illustrert av Hans Gerhard Sørensen. Flotte sv/hv-tegninger i begge.

Føler et lite snev av julestemning, men det skyldes ikke vær og føre. Ute er det 7-8 varmegrader, litt yr og snøfritt. Det er i grunnen ikke så uvanlig nå for tiden på denne tiden. Men når jeg husker tilbake til barndom og oppvekst i Gildeskål, var det nesten alltid snø og kulde både i adventstida og i jula. Men jeg kan jo kompensere med å sitere litt fra begynnelsen av "Familien på Gilje":

Det var en klar, kold eftermiddag oppe i fjellbygden. Luften lå frostblå med lette rosentinter over alle de skarpe kanter, skar og topper, der som en rekke gigantiske sneskavler tårn i tårn svimlet opp mot horisonten. Nedenunder klappet bakker og lier bygden til med hvite vegger, stetse trangere og trangere, nærmere og nærmere, alltid mere stengende.
Sneen var kommet sent det år, men lå til gjengjeld nu julemåneden gikk inn, så tung på furu og gran at den bøyde både bar og kvist. Bjerkelundene stod til livet i sneen; bygdens små skifertekte husklynger lå halvt nedgravd med fonner tyngende over takene. Inngangene til gårdstunene var oppmåkte hulveier, hvorav grinder og gjerdestolper stakk opp hist og her som sunkne båtmaster.

Flott. Ikke sant? Jeg kan nesten se bygden ligge der i vinterlandskapet. Og et billedrikt språk:
"Bjerkelundene stod til livet i sneen",
"gjerdestolper stakk opp hist og her som sunkne båtmaster."

God helg til deg, Rolf.

God dag igjen, Kjell!
Bare for å si deg at jeg følte noe skurret. Tegningene|! Av den uforglemmelige Erik Werenskiold.
Jo, jeg har den i min samlede, det er så. Men årsaken til at jeg følte som jeg gjorde: Jeg fant den i en annen hylle,i en praktutgave fra Den norske Bokklubben i 1983! (Og der har jeg, ganske riktig angitt en lesedato og gjort anmerkning om 3. gangs lesing av denne (minst). Og anmerkningen (med blyant!) er gjort i 1984! (Ser du noen "sammenheng" i dette?). Spøk til side: Heldigvis, samme språkdrakt som den opprinnelige,(som du siterer fra) og med tegningene! Og her betyr de mye. Så jeg leser den nå for 4.gang nå. Og da kan jeg allerede nå ende opp med en sekser? Ha en ypperlig helg, fortsatt!
(gleden forblir på min side).

Jeg takker dypt! Jo, Jonas Lie hørte til både blant Gyldendals 4 store (sammen med Bjørnson, Ibsen, og Kielland. ) Og så absolutt i Norges Nasjonallitteratur! Har begge, men må tilstå: Jo, jeg har lest "Familien på Gilje", men det er alt for lenge siden. Hører absolutt til de bøker jeg må lese om igjen. Og på grunn av deg har jeg nå hente frem bind nr.2 av mine samlede (Gyldendal 5 bind, 1995). Finner ikke tegninger, det er synd. Min fars fra de fire store, samlede falt til slutt fra hverandre for mange år siden. Synd. For der husker jeg tegningene!). Det er så tidstypisk, i stedet for roman , et interiør fra firtiårene. Altså ikke førtiårene! Og denne språkformen hos de gamle mestere jeg nevner her(men flere) liker jeg så godt. Kunne ikke tenke meg noen språklig "oppjustering". Bare en setning som den du nevner:" Bjerkelundene stod til livet i sneen" kontra "Bjørkelundene sto til midjen i snøen"! Og hvem var det nå som skrev" Intet er saa stille som sne."? For meg blir snø i en slik sammenheng ødeleggende. Jeg leser alltid flere bøker samtidig, nå blir det litt mange. Og du er skyld i noe; nemlig både 1884 (ditt forslag, om jeg husker rett, og så denne "deilige" (et ord en ikke kan ta i bruk om bøker i dag?) bok fra Jonas Lies's hånd. Og som enkelte kan dette med å føre oss inn i en handling. Har stor betydning for meg hvordan en bok åpner:
" Det var en klar, kold eftermiddag oppe i fjellbygden. Luften lå frostblå med lettere rosentinter over alle skarpe kanter, skar og topper, der som en rekke gigantiske sneskavler tårn i tårn svimlet opp i horisonten. Nedenunder klappet bakker og lier bygden til med hvite vegger, stetse trangere og trangere, nærmere og nærmere, alltid mer stengende."
Dette er ikke bare jule-lektyre, det er vakker julemusikk!

Her sør er ingen vinter hittil, Temperatur ca 5 grader, bare en natt bikket det over slik at det ble is på bilens vinduer. Men for to år siden! Jeg målte over meteren på plenen, og alt kom i løpet av et par timer! Beliggenheten til min eiendom er flott som site hus i en blindgate som er så smal at to biler har vanskelig med å passere hverandre. Og ikke akkurat en gate kommunen prioriteter med hensyn til måking. Men, min lange oppkjørsel, vi greide ikke den heller. Krise like før jul, vi ventet en masse gjester, ankommende i bil, selvfølgelig. Normalt god parkeringsplass til alle, men nå fortalte bare en bulk i landskapet hvor vår egen bil befant seg. Men, en ung nabo, nettopp kjøpt et hus vis a vis : Plutselig et enormt lys utenfor. Ikke et ord i noen retning, men den unge mann kom med en gedigen traktor med snørydding-redskap og reddet oss! Av lyst og glede. Så ble det jul likevel. I fjor bare litt. I år ? Vel, snø er pent i litteratur og på gamle postkort , men ............
Uansett vi må ta det vi får, og takke til.

Tror min "spalteplass" er overskredet for lengst.
Men ønsker også deg , Kjell en strålende helg!