Bokelskere.no

Har ikke fordypet meg nok i boken ennå. Men Orwell så kanskje også noe med hensyn til dette vi nå holder på med, korresponderer pr. PC , overvåkes av Google, You Tube, Facebook osv osv.
Men, vi må vel ikke gå lenger i en sammenligning enn året 1984. Vi hadde en knirkende minibank hvor man (Ikke så mange hadde skaffet seg der til egnet kort), vi kunne på noen stasjoner fylle bensin og betale med kort. Overvåkingskamera var sjelden, selv i banker . Vel der var nok kamera, men de måtte i gangsettes av en ansatt på grunn av et eller annet mistenkelig, og tok ikke film, kun bilde for bilde. Til filmrullen (35 bilder?) gikk tom. Man betalte med sjekk, hvor beløpet ble sikret av et ID-kort (bankkort) som garanterte for beløp inn til 2.500 kr. osv osv. Det jeg vil fram til , Orwell tvang seg å tenke handlingen frem i tiden, vi som leser boken i dag ,må tenke oss bakover i tid. Men, etter min mening må vi (prøve) å se hans dystre perspektiv i lys av året 1948 og hva som skjedde i den verden han og hans tanker kunne være omgitt av. Tankene , og hans skrekk farges vel av Sovjetunionen og det system som han hadde grunn til å tro måtte herske der, dette med det uniforme, like klær går til Kina (men den gang bare en begynnelse?), Nord-Korea skjønt dette var før Koraea-krigen som delte dette landet, overvåkingen og det å bli tankestyrt av myndigheten går kanskje til statene i Europa som i sin ulykke hadde hengt seg Hitlers vogn i krigens sluttfase, først og fremst Ungarn, Bulgaria, Romania, gamle demokratier som ble tapere og uten protester fra for eksempel England, ble lempet inn under Stalins svøpe. Og Tyskland som jernteppet straks delte i to. I vertfall kan jeg se at en man som Orwell lett kunne se et skrekkscenario utvikle seg, til det som Vibeke så treffende kaller Big Brother-mentalitet. Men, jeg bare synser, har bare lest et par kapitler som sagt,,og foreløpig tatt lett på disse. Men utgangspunket for Orwells dustre spådommer må ta fatt i 1948 og ende opp I Verden anno 1984.
(Tenk vi hadde ikke mobiltelofon, ikke som den vi kjenner i dag som allemannseie. En bok il tanke og til ettertanke, men vi bør vel ikke glemme at dette er et kunstnerisk grep, en roman om et tenkt tilfelle av verdensanskuelse. Jeg vet ikke , men med en gang jeg startet lesingen kom jeg sterkt i tanker om Josef K i Prosessen (Kafka) og ikke minst , kanskje "Vidunderlige nye verden" av Aldous Huxley. Vet ikke helt hvorfor. Har mye igjen å lese samt å sette meg inn i når det gjelder denne boken. En bok jeg nok må ta på alvor , både i den ene og den andre retningen.

For min del ser jeg på 1984 som et noe tilfeldig valg, jeg tror hovedpoenget her er å vise et gimt av fremtiden, en slags "cautionary tale". 1984 er året jeg ble født så jeg kan ikke forholde meg til hvordan teknologien var da. Historie er heller ikke min sterkeste side, husker jeg ikke helt feil så var det bare en teknisk feil som gjorde at jeg bestod Eldre historie. Men, jeg forundrer meg over hvor fremtidsrettet Orwell var. På tiden da denne boken kom ut ble det muligens sett på som høyteknologisk og lite sannsynlig, men ser vi Det gjennom dagens øyne så tenker jeg at boken oppleves som høyst reel.

Først må jeg starte med å beklage at det har tatt så lang tid å svare. ME-migrene har i stor grad holdt meg unna nettet den siste uka. Og tusen takk for komplimentet, det tar jeg til meg som en svamp :-) Noe av det mest positive med denne lesesirkelen er at vi kan lære av hverandres erfaringer og historie, uansett om man er "ung" eller "eldre".

Du får nok svaret på hva som skremte Orwell i løpet av andre del, det er hvertfall hint om et par ting han kan ha tenkt på. Jeg lurer også på om det han egentlig er bekymret over er menneskets uvitenhet og likegyldighet. Heldigvis har jeg blitt mer opptatt av både historie og samfunn nå enn jeg var på vgs og det tror jeg gjelder de fleste.

Forresten, når vi snakker om overvåking i hjemmet. Har du tenkt over web-kamera eller kamera på mobil, laptop og nettbrett. Ryktene sier at det ikke skal allverdens til for å hacke seg inn på de, da har man overvåking i Orwells ånd. Nå skal jeg ikke bli helt paranoid å påstå at myndighetene benytter seg av dette, men muligheten er der.

Hvor oppegående jeg er varierer etter formen, de fleste dager er jeg forholdsvis frisk kognitivt, mens andre dager har jeg problemer med å forme setninger. På de dårlige dagene holder jeg meg langt unna diskusjoner, spesielt de som blir foreviget på nettet. Selv om ME er en fysisk sykdom, så påvirker den også både det kognitive og mentale til en viss grad. PC-skjerm er helt klart en trigger for hodepine, mens nettbrett som jeg bruker ikke er like ille.

For meg er de beste bøkene de som kan leses som en helt vanlig historie, men også har flere lag man kan dykke ned i. Det opplever jeg at denne boken har. Spørsmålet er bare hvor stor fantasi, kunnskap og tålmodighet man har. Å komme med spekulasjoner eller ideer underveis synes jeg er litt av vitsen med lesesirkelen. Om vi ikke skulle gjort det så kunne vi like så godt kommentert hver for oss under bokens side.

Jeg tror nok Orwell bruker mye mer av livet sitt, som hosten, og av samfunnet generelt enn vi kanskje forstår. Nå er jeg litt forsiktig med å si så mye om den videre handlingen i boken siden ikke alle har kommet så langt, men jeg gleder meg til å se hva som skjer videre. Om vi får noen klarere formening om hva han vil si med denne boken.

Om jeg lærte noe nytt? Det gjorde jeg, for jeg visste ikke at George Orwell var et pseudonym. Og jeg tar til meg all lærdom jeg kan, selv om mye av det desverre renner rett ut av teflonhjernen min. Men akkurat som med teflon er det alltid noe som fester seg.

Ha en fin helg.