Bokelskere.no

LESEPERIODE:
Mandag 1. desember 2014 - søndag 4. januar 2015

Romanen 1984, av George Orwell, består av tre deler. Det er en fordel om du opplyser hvilken del (og evt. kapittel) av boka du skriver om. Det beste er å skrive del + kapittel i begynnelsen av innlegget, både for at andre kan se hva du refererer til, og for å advare mot spoilere.

Diskusjonstråden kan brukes til innlegg og diskusjoner om både 1984, forfatteren, resten av forfatterskapet og andre relevante emner (historie, geografi, romanens resepsjon (i samtiden og senere) etc.)

Lesesirkelens hovedtråd:
LESESIRKEL 14/15

VELKOMMEN TIL FELLESLESING.
Håper på mange gode innlegg og diskusjoner i ei travel tid.

PS. Jeg synes det er en fordel å lese
"TILLEGG. PRINSIPPENE FOR NYTALE" først. DS.

Godt nyttår til alle!
Etter en tastefri ferie er jeg på nett igjen og konstaterer at jeg nok er kommet litt i bakleksa når det gjelder 1984. Jeg ga den terningkast 4 og satte den tilbake i hylla før jeg dro. Hadde det ikke vært for at den satte i gang en del tankevirksomhet omkring frihet/ufrihet, makt/avmakt, sannhet/løgn etc., tror jeg nesten jeg ville gått ned på treeren. Det jeg savner i denne boka, er først og fremst troverdighet.

For det første når det gjelder samfunnsinstitusjoner, som Rolf er inne på nedenfor her. Finnes det et utdanningssystem? Helsevesen? Det finnes åpenbart en viss grad av infrastruktur, men hvor er menneskene som holder alt gående? Hvem står bak og drifter all den avanserte teknologien? Proletariatet? Som altså er delvis fritatt fra overvåking, slik det ser ut for meg. Dette henger ikke på greip.

For det andre: Hvis tittelen 1984 skal ha noen mening overhodet, er Winston en godt voksen mann når vi møter ham. Han er motstander av regimet. Han har barndomsminner (mor og lillesøster), men vi får ingen hint om at han husker hvordan dette skrekkregimet er blitt bygd opp. En stor svakhet i mine øyne.

Dette er det eneste jeg har lest av George Orwell, men jeg drister meg likevel til å påstå at han ikke var noen stor romanforfatter. Jeg skal ikke tråle antikvariater for å finne flere av hans romaner. Nå henter jeg Gösta Berlings saga fram fra hylla.

Det er lenge siden jeg leste ferdig boken, men har vært mer syk enn vanlig og har litt vanskelig for å samle tankene. Jeg var iallfall enig med meg selv om å gi romanen terningkast 6, jeg likte både innholdet, språket og ikke minst forfatterens fantasi.
Boken har fått meg til å tenke på regimene i både Russland, Kina og Nord-Korea og også på en del muslimske land. Særlig kvinnene blir jo overvåket i de strengeste deler av verden, med portforbud, strenge kleskoder, forbud mot å gå på skole og i verste fall steining hvis de ikke adlyder. Orwell skriver ”Det er ikke ved å gjøre seg selv hørt, men ved å bevare vettet at en førte sin menneskelige arv videre.” Men hvordan bevarer man vettet i et totalitært samfunn?

Jeg har også gjort meg tanker om hvordan vi i vesten bruker vår fantastiske frihet og er vel skuffet på våre vegne. I likhet med massene i 1984 bryr vi oss stort sett bare om våre egne små liv. Til tross for fri presse er det oppslag om kjendisers privatliv som får flest treff. Det er som om pressen har tatt over villedningsprogrammet til de som styrer og evner å fordumme oss. Tenker også på at de i Tyskland har ”hat-marsjer” mot innvandrere om dagen.. 1984 kan således i mine øyne aldri bli uaktuell. Uansett om verden styres av pressen, industriherrene eller politikerne er det alltid en fare for at demokratiene faller. En del av tankegodset til Partiet samsvarer med det som står skrevet i ”Fyrsten” av Machiavelli og det er skremmende å tenke på at både Hitler og Stalin hadde den på nattbordet..

Jeg har også fundert litt over hvordan man benytter språket til å villede oss i god ”Orwellsk” stil. Vi har altså en forsvarsdepartement istedenfor et krigsdepartement. Dette departementet sender ut styrker som er fredsbevarende eller kontrollerende – men pussig nok aldri i krig! Leste også nylig om at de innføres friskedager, som en slags motvekt til sykedager, og vi lar oss lure!
Vel, det ble litt rotete dette her, men Orwell har da fått i gang noen tankeprosesser hos meg. Jeg må nok lese flere av hans romaner.

Sterkt påvirket av din omtale her, Ingunn , samt etter mer har sunket inn etter nok en gjennomgang (og gjennomtenking!) har jeg endret terningkastet fra 4 til 5! Virker kanskje litt vinglete, til min unnskyldning vil jeg si at jeg lå godt etter dere andre, så det ble mye "hastverk-lesing på slutten for å nå tidsfristen.

Jeg er nok en enda verre etternøler enn deg, Rolf :-)) 

Jeg ga ikke 1984 terningkast før i dag. Som deg er jeg påvirket av gode innlegg av Ingunn, Irene og flere. En bok som setter så mange tanker i sving, også hos meg selv, og gjennom flere generasjoner, er ikke dårlig! 1984 har, etter min mening, språklige og litterærere svakheter (den norske oversettelsen), eller rettere sagt, varierende litterær kvalitet. Men i dette tilfellet er det andre kvaliteter som teller mer, som forfatterens evne til å vekke sine lesere, analysere mulige samfunnssenarioer og se hvordan ting kan arte seg i sin ytterste konsekvens.

Jeg holdt rent på å glemme det - det ble en 5-er!

Hei, Lillevi! Jeg ser samme poeng som du så klart trekker frem her, særlig syntes jeg ikke språket fløt "nesten av seg selv" som det bør gjøre. Men, dette kan , som i mange tilfeller, være at oversetteren ikke besitter den lyriske åre, som skal til. Grunnen til at jeg nevner det her er at gretemor i et innlegg sier ,( hvis jeg ikke husker helt feil), at hun har lest den på originalspråket og at det for hennes del virket å ha større kvalitet, enn det hun fikk med seg i det hun leste i den norske oversatte utgaven. Det betyr mye for meg, at språket i en bok er godt. Her var den , synes jeg, en bremsekloss i mitt lesetempo.Men, så er det dette , de andre kvaliteter som du poengterer i din siste setning,( skal ikke gjenta den), og at det er en bok som ennå "holder seg", lenge etter at tittelåret er passert ! Som også du understreker.
Godt, jeg allerede hadde rettet opp mitt terningkast, det er så beroligende å kunne være enig med en person som har dine( mange og fine) kvaliteter! Og nå kom jeg på: Har jeg ønsket deg et godt nytt år? Det er herved gjort!
Takk for et godt innlegg, igjen!

Tusen takk og i like måte, Rolf! Jo da, jeg kikket nedover tråden og så gretemors innlegg - en betimelig påminning. En forfatter er på mange måter prisgitt sine oversettere.

Jeg tror nok vi har ønsket hverandre godt nytt år, men for sikkerhets skyld: Godt nytt år til deg også!

Dessverre er systemet slik at jeg kun kan gi deg én stjerne for denne omtalen. La meg prøve å illustrere dette ved å si det slik: Jeg synes din omtale er bedre enn boken! For meg er dette en stor prestasjon. Av deg.

Takk for det! Jeg skulle ønske jeg evnet å uttrykke meg klarere, men boken har virkelig fått tankene til å flakse hit og dit.

Ikke bare dine tanker, Ingun S. Ikke bare dine!

Jeg er så enig med deg Ingunn! Da jeg var ferdig med å lese boken tenkte jeg på andre deler av verden hvor demokrati er fullstendig fraværende og hvordan mennesker blir undertrykket på de verst tenkelige måter, men også demokratier som seiler under falsk flagg. Jeg gjorde meg også noen tanker om vårt eget samfunn og hvordan vi lar oss føre bak lyset gang på gang. Omskrivinger og vendinger i språket som forvirrer oss på en bevisst måte, - og vi lar oss lure! Det er enklest!! Det ble virvlet opp mange tanker som jeg ikke klarte å sette ord på det på en fornuftig måte. Derfor takk til deg som har klart det så fint!
Jeg opplever at 1984 er høyaktuell med tanke på hvordan verden ser ut i dag! Spennende lesning. Jeg liker bøker som setter i gang prosesser som varer lenge etter at bokpermene er lukket!

Jeg gir 1984 terningkast 4.
5 for Orwells fantasi og originalitet, 3 fordi jeg synes det er noe som mangler for å kunne kalle denne romanen stor litteratur.
Men hva er det som mangler?

Hei, Kjell! Endelig kom jeg i mål med denne boken, jeg også. Skjønt gjorde jeg det? Som du selv sier , noe manglet og hva er det? Mye. Konkret, rent praktisk: Dette "bestående" samfunn om ikke annet så i Orwell's tanker, kan det, eller rettere : Kunne det fungere? For eksempel nevnes ikke helsevesen. Der finnes ingen sykehus, og slett ingen ventelister, ingen tannleger, i det hele tatt: Satt på spissen: Partiet, for eller mot, i en jevn strøm av setninger fylt av pur ondskap. Hva glede har man av å tilhøre partiet? Det å ikke tilhøre proletariatet. Ikke en gang det blir videre troverdig, fordi proletarene ser det ut som er de eneste som kan leve et liv uten overvåking. Måtte det ikke være de som tilhører disse man egentlig måtte være redd for , som for eksempel kunne " i all stillhet" om ikke annet, få lyst, til å starte en kontrarevolusjon? For meg var der for mye som skurret. At jeg brukte så lang tid på denne, skyldes ikke bare at jeg leser senere enn før, men at jeg måtte dvele med så mye, stille for mange spørsmål i retning: Kunne dette gå an noe sted i 1984? I England, og i den del av Europa vi tilhørte dette året, vet vi jo at det er en "skivebom". Hvordan det måtte være i Øst-Europa, i Sovjet, og ikke minst i Kina, vet jeg for lite om annet enn ut fra lesing , ut fra påstander i media på den tiden, kunne deler av systemet kunne passe inn der.
Uansett visste Georg Orwell, langt mindre. Han hostet seg ut av livet, kort tid etter at boken kom ut. Og nå det gjelder helse, er vel forekomsten av hoste det som nevnes mest i boken. Det er sagt så mye om denne boken, jeg skal ikke gi mer av min forvirring videre. Kanskje en omtale senere, etter grundigere studier. Det slår meg nå: Kanskje jeg ikke egner meg til felleslesing ?
Følte jeg kom "bakpå" helt fra starten. Boken var på mange måter usannsynlig, men den var også ekkel. Når selv et favntak-i kjærlighetens navn (opprinnelig) blir til politikk ,(side 111 i mitt eksemplar: " Deres favntak hadde vært en kamp om klimaks og seier. Det var et slag mot partiet. Det var en politisk handling. " Da (kanskje) ble boken for usannsynlig for meg.).
Litt spøkefullt sier du i et svar til meg:" Store Bror burde vært skutt ( i den mening heller ham enn Winston), til det vil jeg si: Det er ikke lett å skyte en man ikke kan se.( Annet enn på en plakat!).
Men du spør: Ble Winston skutt ?
Altså sitter også du igjen med en åpen slutt. Her synes jeg gretemor har en grei løsning: Hun mener at både Julia og Winston får leve fordi de ikke utgjør noen trussel mot Partiet, de er for indoktrinerte. Uansett en tenking jeg kan slutte meg til, er det fordi jeg ønsker det. Men samme gretemor nevner også Winstons ynkelige tilstand etterhvert "der han svømmer i gin fra morgen til kveld. OG da slår det meg, var det omkring 1984 at lederne i Kreml sendte ut sin bekymringmelding om at Sovjetsystemet holdt på å ødelegges av en stigende, urovekkende bølge av vodka-drikking ? Og vodka og gin er svært nær beslektet, Orwell visste godt at den "kommunistiske " favorittdrikk var vodka.! Dette blir likevel et svakt treffpunkt. Om fjernskjermen vil jeg si lite: Annet enn for et folk nettopp kommet seg gjennom en forferdelig krig, må det ha vært skremmende dette, fordi selv om fjernsynet var tatt i bruk i 1948, eller 49?, var det ennå ikke et allemannseie. Ellers har vel andre på en mer nøktern måte, gitt gode kommentarer og omtaler.
Jeg angrer ikke at jeg hang meg på, gikk til innkjøp av nok en bok, og det ble en bok jeg ikke kommer til å glemme, selv om jeg kanskje både bør og vil.
Terningkast ? Faktisk må jeg lande på 4. (Hadde fortjent 4.5), men det lar seg ikke gjøre, som kjent. Kjent det med.
Takk for boken, Kjell.
Til alle andre, takk for gode kommentarer, ord-vekslinger underveis, samt konklusjoner.

Godt nyttår kjell k!

Eg valgte å ikkje bli med på felleslesinga av denne boka, då eg har lest den tidlegare. Eg har kjent godt etter, i fleire omgangar, og det sit langt inne å lese opp att ei bok når eg har så mange uleste i bokhylla.

Likevel har det vært moro å følge med på innlegga i denne tråden. Og det kan ikkje seiast for ofte; du gjer ein kjempejobb med å halde i sving denne lesesirkelen. Ser fram til dei vidare felleslesingane i 2015!

Jeg har nølt lenge med å si noe om 1984; strever med å avklare hva jeg egentlig synes. Ser at synspunktene fra dere andre spriker mye.

Del 1 likte jeg absolutt best. Situasjonen er uavklart, og Orwell skaper en grøssende, uhellsvanger stemning. Fikk stor sympati for den stakkars Winston og faktisk tro på hva han kan utrette. Spennende lesing.

Videre utover i boken ble det verre. De lange utdragene fra «Den oligarkiske kollektivismens teori og praksis» var krevende å følge. Oligarkisk (måtte slå opp for å være sikker) betyr fåmannsvelde, så begrepet «oligarkisk kollektivisme» må da romme en selvmotsigelse, uten at jeg har gått dypere inn i dette. Har noen av dere tanker om dette?

Del 3 hadde jeg problemer med å gjennomføre. Så grusom og bestialsk. Her fører Orwell tingene ut i sin ytterste konsekvens. Nå skjedde det triste ting i mitt liv på denne tiden, og jeg måtte legge boken bort for en stund og lese noe hyggeligere. Som Kjell og Hedvig undrer også jeg meg over slutten. Hedvig skriver: «Slutten trenger jeg litt hjelp til å tolke. Drømmer han om den friheten han fikk til slutt.» Ligger det noe mer mellom linjene i bokens siste avsnitt. Jeg sitter med en følelse av det, uten at jeg kan utdype dette nærmere.

Jeg vil ikke avskrive at 1984 har relevans i dag. Men hvilken er et for omfattende spørsmål til at jeg kan gi meg i kast med det.

Jeg har som nevn lest boken før, en gang da 1984 var en fjern fremtid, men glemt den fullstendig. Etter hvert som jeg leste, kom alt tilbake til meg, uten at jeg på noe tidspunkt visste hva som kom til å skje. En snodig opplevelse.

Jeg ser nå at innlegget mitt er fullt av spørsmål og uavklarte tanker - og boken er fortsatt uten terningkast fra meg.

Jeg tolker slutten på boka, som at de lar både Julia og Winston leve, fordi de er så indoktrinerte, at de ikke lenger utgjør noen trussel mot partiet.

Det å leve et sjelløst, meningsløst, ensomt liv i rus og selvforakt, er kanskje en verre straff enn en kule i hodet. Han svømmer i gin fra morgen til kveld, og greier vel på den måten å ta sitt eget liv i løpet av få år.

I sluttscenen sitter Winston på kafeen i sin evige rus og fantaserer blant annet om døden og friheten, men så blir han oppkvikket og oppildnet av Utopias seier i Afrika, og gir seg tilslutt hen til Store Bror.

Jeg er helt åpen for at den tolkningen du gir av slutten, gretemor, er riktig og plausibel. Jeg er enig i dine vurderinger.

Nå har jeg lest de siste sidene en gang til, for å prøve å klargjøre min egen tanke. Når jeg likevel ikke klarer å slå meg til tåls med din tolkning, er det fordi jeg finner en tvil i Winstons sinn helt til det siste. På side 283 dukker et minne opp i form av lyd, og «tårene vellet opp i øynene hans». På side 284: «Helt ukallet dukket et minne opp i hans sinn.» Winston minnes sin mor og sin søster, men avskriver det som et «falskt minne». Og på boksen siste side (286) «Han tenkte på hvordan det for ti minutter siden – ja, bare ti minutter – hadde vært noe tvetydig i hans sinn…». Og litt lenger nede på samme side: «Winston satt hensunket i en drøm…».

Er det ikke mulig (eller bare ønsketenkning fra min side) at slike minner, tvetydigheter og drømmer kan dukke opp i Winstons sinn igjen, etter at vi har forlatt historien? At slutten er åpen i den forstand at historien ikke er slutt, men kan ta en annen vending, den dystre konklusjonen til tross?

Jeg skjønner hva du mener, men anser ikke håpet for å være så stort. Orwell mente vel å si med dette at vi alle kan la oss knekke til slutt.

"innlegget mitt er fullt av spørsmål og uavklarte tanker".

For meg er bøker som har en slik effekt både spennende og interessante. Og dermed røper jeg vel at jeg også liker romaner med (en mer eller mindre) åpen slutt.

Hvem var det som sa/skrev noe sånt som "Forfatteren skaper bare halve fortellingen,
den andre halvparten skapes av leseren"?
Og jeg kan ikke la være å nevne Knut Hamsun som en antydningens mester, bl.a. med den åpne slutten i Mysterier (1892).

Jeg siterer Karen Blixen enda en gang:
"Det er ingen dårlig egenskap ved en fortelling at man bare forstår halvparten"

Godt nyttår!

Hjertelig takk for ditt trøstefulle og innsiktsfulle svar, Kjell!

"... man skriver bare halve boken, den andre halvdelen må leseren ta hånd om." Det er den svenske forfatteren, avismannen og kulturpersonligheten Olof Lagerkrantz som skriver dette i sin Om kunsten å lese og skrive. Jeg har vært så fri å bruke sitatet som "Bio" på min profilside.

Karen Blixens sitat har jeg hørt før; nå skal jeg notere meg dette visdomsordet.

Godt nytt år til deg også!
Jeg slutter meg fullt ut til alle takksigelsene for din innsats for oss i lesesirkelen.

Lagerkrantz' visdomsord dukker opp i mange varianter, og sannelig fant jeg nå dette i den boka jeg leser akkurat nå: "En bok er et samarbeid mellom den som leser og det som leses, og i beste fall er møtet en kjærlighetshistorie som enhver annen." (Fra Sommeren uten menn av Siri Hustvedt.)

Jeg har som deg også lest boka før. Begynte på den nå igjen men la den bare bort for jeg kom på at den ikke appellerte til meg den gang og jeg orket rett og slett ikke å slite meg gjennom den en gang til. Ser jeg ga boka en 4 den gang, det må ha vært en snill en tror jeg.
Har hatt problemer med å finne gode bøker den siste tiden så det har blitt litt lettere humor-bøker. Godt det også en gang i blant.

Jeg sier det samme: Endelig ferdig, men jeg elsker denne boka, fordi den er så innsiktsfull. Jeg har ikke lest tillegget, fordi klokka nå er halv tolv første nyttårskveld. George Orwell har en intuitiv fornemmelse av individets begrensning og fellesskapets makt. Han forstår også individets muligheter og systemets tilkortkomming. Er det dette vi vil ha, spurte han i 1948.

Avsluttende uvitenskapelig fyndsukk: >>

Der ble jeg endelig ferdig med 1984, og jeg sier endelig for dette er noe av det trøtteste jeg har lest på lenge. Jeg synes handlingen er kjedelig og lite troverdig, selv om jeg prøvde å ta på meg briller fra 40-tallet. Det jeg tenker på er hvor enkelt det var for Winston å etablere kontakt med Charrington (eieren av antikvitetsbutikken), Julie og O'Brien, til tross for den totalitære overvåkingen fra Store Bror. Andre verdenskrig var avsluttet få år før boken kom ut, og den krigen viste hvor farlig det kunne være å stole på fremmede, men det har ikke Orwell dvelt ved et øyeblikk.
I tillegg fant jeg språket flatt og pregløst, nærmest oppramsing.
Jeg er glad jeg har fått lest boken, for den er nevnt opp og ned og i mente over bøker man må lese før man dør, men makan til bortkastet tid. Så derfor, endelig ferdig!

Godt gjort og godt nytt år.

Jeg leser av innlegget ditt at du har fått med deg både handling, personskildring, stil og språk under lesinga, så boka må vel ha engasjert på en eller annen måte.
Er det en bok du kommer til å huske på grunn av at du kastet bort tid på å lese den, eller på tross av det?

For forfattere flest er nok likegyldighet fra leserne (og anmelderne) verre enn negativ kritikk.
Det kan til og med være salgsfremmende, jfr. Mykles "Sangen om den røde rubin" og Bjørneboes "Uten en tråd". Der kom riktignok sensur og rettsapparat inn i bildet, men jeg sammenligner likevel.

Vel talt, Kjell K, og godt nytt år ønsker jeg deg også.
Nei, jeg tror ikke boka klarte å engasjere meg negativt heller, men når jeg i lesesirkelen ønsker å slakte en bok, så må jeg nødvendigvis begrunne det. Men du har et veldig viktig poeng, noe jeg ikke har tenkt på før når jeg villig vekk deler mine leseopplevelser, at likegyldighet er verre enn negativ kritikk. Det gir meg påskudd til å se over bøker jeg har gitt lave terningkast, og reflektere over om ikke en eller flere var så provoserende at jeg må innrømme boka som godt skrevet! Det kan nok gi meg noen aha-opplevelser :-)

Jeg har brukt nyttårsaften og dagen i dag til å fullføre 1984, og det sier vel sitt. Genialt rett og slett. Heldigvis hadde jeg ikke boken i hylla og valgte å laste ned orginalutgaven.

Flere påpeker språket, men jeg som er kresen på språk, synes Orwell skriver lett og flytende. Av nysgjerrighet leste jeg litt i den norske oversettelsen på nb.no. Haltende og hakkete er beskrivelser som kommer til meg. Kanskje ikke så mye den norske språkdrakten han velger, men mer plasseringen av setningsleddene.

Jeg trenger å fordøye litt.

Som nevnt tidligere, syntes jeg 1984* var en bedre roman første gang (for ca. 40 år siden) jeg leste den. Den virket mer skremmende den gangen enn den gjør nå i 2014. Jeg er ikke sikker på hvorfor det føles sånn, det har trolig noe med at boka (og jeg) er gått ut på dato. Kanskje ikke holdbarhetsdato, men i alle fall "best før".

Men det var interessant og lærerikt å ta en felleslesing av 1984. Takk for gode innlegg og diskusjoner.

Jeg har ikke så mye mer å si om denne romanen. Den kan nok fortsatt fungere som en tankevekker og advarsel. Synes ikke det er noen stor roman litterært sett (amatøruttalelse), og det har jeg lest at andre har hevdet tidligere.

Og har boken en åpen slutt? Winston Smith elsket jo Storebror til slutt, men ble han skutt?

Slutt-dato 4. januar. Så det ble nok en spoiler der, som jeg ikke tenkte over. Håper det ikke blir mange klager på den.

For å fortsette spøken: Storebror burde (bør?) skytes.

Godt Nytt År, Rolf.
Takk for mange brev og meldinger ++ i løpet av gammeåret.

Takk Kjell, både for vår gode kontakt i 2014. Jeg klager ikke på noe i denne forbindelse, var bare (som vanlig) litt fristet til litt pirk, fordi jeg visste du ikke ville ta det ille opp. Og som du selv sier , la oss fortsette å spøke, der er sannelig alvor nok!
Og jeg tror ikke heller du vil få noen som helst klager på det du kaller din spoiler. Et riktig godt nyttår ønsker jeg deg, og du feirer sikker på en glad måte.

1984 -- tankekontroll-staten, er den i rute? - Folkevalgt?

Pussig hvordan fokuset nylig har lagt seg på humor, på
galgenvittige utgivelser: "Hvordan du kan få din egen diktaturstat"?

Men en husker de mer hutrende betenkelser, som fra samlesingen her.

Makt-total kynisme i uniformer og maktapparat, umenneskelig
triumferende hat ikledd regjerende makt.. det kollektive tok
bokstavelig rotta på det tenkende og følende individ:
"Vi har ham nå!" - frihetskjemper Winston.

Skjer det virkelig? Kan det stoppes? I Bradburys Fahrenheiteste
roman er de lesekyndige tydeligere uthevet som de suspekt-defekte,
som må ofres på Uunngåelig Utviklings alter. Vil maskineriets
tjenere smigre oss, så vær advart..

Næmen, på denne garanterte gartnerkontrollerte planeten??
Finnes 'Ondskan'?

Diktaturet, er vi (u)modne for det? Pussig nok har et solid
Flertall av klodens nasjoner 'valgt' undertrykkende styreform.
Må de ikke ha gjort det?
Løsningen byr oss jo fordelen av å slippe Ansvar. La Utviklingen råde.

Dette solide retningsgivende Flertall, vil det tenkelig prøve å
eksportere løsningene sine til oss? Kan Orc-hærene planlegge?

50 år gamle nyheter er det vel, at terrorist-armeer samarbeider
broderlig og hyrer hverandres tjenester, søkk uavhengig av noe
påviselig ideologisk fellesskap.. ut over bare at sivilisasjonen
som vi har kjent den, skal legges i grus. De har helt andre planer.

Eric Blair Orwell og Bradbury ville tydelig advare oss mot noe.
Nå ryktes det jo at få skapninger er lettere å villede, enn oss --

"Redde for overvåkning, vi? - som lever lydige og nesten aldri
har fått kryss av Læreren. Hvem kan ønske seg rotta på oss??"

Ble ferdig med denne på formiddagen på julaften. Har ikke hatt tid til å diskutere aktivt her underveis, har hatt litt for mye annet å holde på med, men nå senker omsider julefreden seg for min del også. Enig i at boka kanskje ikke har så stor relevans for oss i det moderne Norge. Men hva vet vi om hvordan det for eksempel er i Nord Korea? Syns det var en meget spesiell bok, spennende og fengende. Kanskje ikke av de største leseropplevelsene jeg har hatt, men glad jeg har lest den. Utrolig at han har funnet på dette i 1948! Nå skal jeg lese Vidunderlige nye verden og se hvordan det går i den fremtiden. Fortsatt god jul folkens.

"Vidunderlige nye verden" leste jeg for mange år siden.
Jeg tror vi har tatt i bruk noe av teknologien Huxley beskriver, f.eks. på det medisinske område.
Det er en av bøkene jeg ikke har tid til å lese på nytt foreløpig, så jeg håper du kan fortelle litt om hva du synes når du har lest den.

Godt nytt leseår!

Da er Vidunderlige nye verden lest, men kanskje ikke helt fordøyd enda.... Du verden for en historie, skremmende gjenkjennelig på endel områder også. Språket var godt og historien både spennende og fascinerende. Forstår godt hvorfor denne boken har den statusen som den har som en viktig bok, den burde vært obligatorisk tenker jeg. Dagens higen etter det perfekte og etter lykken som ideal er skremmende sett gjennom Huxleys briller. Jeg koste meg og grøsset meg gjennom denne boken. Sammenliknet med 1984 er den mye mer gjenkjennelig og på mange måter mer skummelt realistisk. Anbefales

Det skal jeg gjøre:-) og takk i like måte!

Del 3

Nå er boken ferdiglest og jeg føler at den må fordøyes litt før jeg kan mene noe om den.
Siste delen var rett og slett skrekkelig å lese. Her går man virkelig inn for å knuse og tilintetgjøre det som er selve personen.
Slutten trenger jeg litt hjelp til å tolke. Drømmer han om den friheten han fikk til slutt.

Personlig kan jeg ikke se for meg at vi på noen måte vil oppleve et samfunn som dette. Jeg er faktisk litt undrende over at denne boken har blitt så populær som den har blitt. Ser frem til å følge innleggene deres etterhvert som boken blir lest ferdig og hvilke tanker dere gjør dere om boken.

Tredje del

av 1984 er både uhyggelig og ekkel. Men skal det være dystopisk, må det vel være sånn.
Jeg må tenke litt over hva jeg syns om denne romanen.
I alle fall i én forstand er den gått ut på dato.
Og nå er det like før 2014 gjør det samme.

Jeg har så vidt begynt på del tre, og kjenner som deg at dette er ubehagelig lesing (for å si det mildt).

Det er mange interessante spørsmål knyttet til 1984. Slik jeg ser det, kretser flere av dem omkring din uttalelse, Kjell: «I alle fall i én forstand er den gått ut på dato.»
- I hvilken forstand er 1984 gått ut på dato? (Mulig dette er åpenbart når boken er lest.)
- På hvilke områder, om noen, er boken ikke gått ut på dato, og da tolker jeg «ut på dato» som «uaktuell eller irrelevant for oss i dag»?
- Hvilke av Orwells dystre spådommer har gått i oppfyllelse? Hvordan kan vi ev. kjenne dem igjen i vårt samfunn og vår verden? (Vi har jo så vidt vært innom nytalen.)
- Er Orwells advarsler fortsatt aktuelle for oss?

Dette er bare noen løse tanker. Å gå inn i disse spørsmålene er mer krevende enn jeg har kapasitet til nå. Og de fleste av oss vil vel helst sysle med hyggelige tanker nå tre dager før jul :-)
Får håpe vi kommer sterkere tilbake i romjulen eller senere. Boken er vel verdt å diskutere.

Orwells advarsler er nok ikke så veldig aktuelle for oss her i landet, selv om vi til en viss grad blir overvåket og forsøkt manipulert på flere måter (reklame, den kompakte majoritet, trendsettere osv.). Men det er nok å gå for langt å sammenligne det med Tankepolitiet i Oceania.

Og med det samme:
Når jeg skriver at 1984 er gått ut på dato i minst en forstand, tenker jeg kun på romanens tittel.

Til slutt:
Boken var bedre første gang jeg leste den, for ca. førti år siden.
Kan det ha noe å gjøre med at det ennå var et tiår før Orwells "spådom" eventuelt ville bli virkelighet?

Du er faktisk inne på noe her, Kjell! Særlig med denne boken kan tidsbildet man leser i spille inn.
Likevel , om du enda hadde 10 år igjen, innså du sikkert likevel at Orwells ikke ville bli virkelighet. For deg, for oss her på "Berget", men der fantes andre totalitære stater ikke så langt unna, dog Storbritannia kunne en vel også se bort fra den gang.

Bare en kommentar til siste setningen din her, Kjell: Sannelig vet du å formulere deg!

Takk :-)

Det er jeg som skal takke!

God lørdagskveld, Kjell. Bare for å spørre om dette:" Kanskje også andre enn meg føler at denne boken ikkehører med til jule" kos" lesing? Av den grunn ber jeg om permisjon fra oppsatt leseplan noen dager av boken 1984.
Uansett, en god helg til deg , gjerne med Bollemælk!

Permisjon innvilget.

Enig med deg i at 1984 ikke gir særlig julestemning. Kanskje spesielt tredje del, som jeg straks er ferdig med. Så i løpet av dagen avslutter jeg lesingen av romanen.

Apropos julestemning. Ute er det 5 kuldegrader, 10 cm snø, og vindstille.

Ønsker deg en koselig 4. søndag i advent.

Takk for det !
Føler jeg henger noe etter dere andre. Jeg leser senere nå, men har også en egn evne til å lese opp til flere bøker samtidig. I går var jeg midt i juletravelheten plutselig alene hjemme en hel dag, dermed fikk jeg for god tid. (Alene er feil, katten var der!)
Været innbød ikke til sysler utom hus heller. Som i dag 6 grader pluss, vindstille og silregn. I ett strekk. Været gir ikke julestemning som hos deg.
Men, jeg leser jo og (etter en påminning fra deg "Familien på Gilje". Jeg kom i mimre-modus og kom i hu et eventyr fra barndommens rike, "Den lille piken og svovelstikkene", av H.C.Andersen.Trodde den handlet om julaften. Men ting glemmes, den handler om nyttårsaften, den er like sørgelig or det. Dermed kom jeg til å se på en biografi som har stått uåpnet" i mine hyller og glant på meg i ti år. En biografi om den danske klassikeren H.C.Andersen av Jens Andersen. Press forlag 2004 , en sak på ikke mindre enn ca 600 sider. Jeg måtte jo bla i den også og dermed er tre kapitler lest av denne, og ga opplagt mersmak. I det samme kom jeg i tanker om "min" forfatter Alexander L- Kielland, min i betydningen som at Hamsun er "din" forfatter, om du forstår) og siden det er jul snart, kom jeg på "Else" som han har kalt en julefortelling, som også er en trist skjebne (som H.C.Andersens" Piken med svovelstikkene")
Jeg hadde også startet på en bok , anbefalt av min eldste datter som hun har brukt i undervisnings-øyemed "Kunsten å høre hjerteslag". Så da både jeg (og katten ) begynte å bli en smule litterært forvirret, og jeg endelig tok opp tråden i 1984sa det brutalt stopp og jeg sendte deg denne søknaden om permisjon!
Jeg takker for svaret, Kjell og må ønske deg tilbake: Ha en flott adventssøndag! (kanskje du kan ta skiene fatt?).

Hei,
Jeg har akkurat lest ferdig 1984. Kommer tilbake til den med tid og stunder.

H. C. Andersen, ja. Jeg har også en biografi om ham. Tittelen er "H. C. Andersen. En eventyrfortellers liv". Den er skrevet av Jackie Wullschlager og oversatt av Kirsti Øvergaard. Utgitt på Damm i 2003. Jeg har ikke lest den, men har selvfølgelig lyst til det, spesielt etter å ha lest det som står på bokomslaget:
"Den [Andersen-biografien] er skrevet i den angelsaksiske biografitradisjonen, som kjennetegnes både av sin saklige og av sin livlige formidling. Jackie Wullschlager setter dessuten med stort kulturhistorisk blikk H. C. Andersen inn i en europeisk sammenheng."
Den siste setningen var besnærende, men kanskje er det bare (egen)reklame.

(Egen) reklame , jeg tror ikke det. I vertfall slik jeg "kjenner" til H.C.Andersen's dikting (først og fremst en mengde eventyr (Bokklubbens samlede i 2 bind , utgjør vel tilsammen ca 1200 sider!
men, han skrev også romaner, skuespill m.m. Så dermed (uten å ha lest "din" biografi) må han settes klarere inn i sin samtid, i sin beskjedenhet, men også sitt geni. Så langt et inntrykk jeg sitter igjen med etter å ha lest biografien, jeg bare måtte sluke et par kapitler til av i dag. Grunnen til at jeg nevner ( eller rettere i går kom på) Kielland i denne forbindelse, er at han leste Mye H.C.Andersen (samt mange andre, selvfølgelig, særlig også Søren Kierkgaard , Charles Dickens,samt de "gamle russere" spesielt Gogol.)Men, H.C.Andersen lå hans hjerte og hans litteratur nær . Dette med tiden, og "tidens guder": Andersen er født i 1819, Kielland i 1849. At H.C.Andersen var europeer var der ingen tvil om hos Kielland, like lite som der var tvil om at Kielland også i høyeste grad ble det. (Nevnt i nylige artikler av Martin Nag, bl.a. ). De virkelig store forfattere på den tid, de som ville bli store, de måtte anerkjennes i Europa. Danmark ble for lite, Norge så alt for lite, alle våre fire store her hjemme, Ibsen, Bjørnson,Lie og Kielland skrev seg med vilje inn i europeisk kultur, som H.C.Andersen også hadde gjort. Når jeg nevner at Norge ble så alt for lite, må en huske på at det var Gyldendal, som satset på dem, men et dansk Gyldendal. Først i 1925(!) ble de norske kjøpt hjem til Norge, på et norsk Gyldendal A/S ikke uten
mye styr , selvfølgelig. (Din "venn" Knut Hamsun, den sultende , var forresten den som kunne spytte i de nødvendige midlene, de siste som trengtes , for at dette kunne skje!).
Men, en spore for mange forfattere var nettopp H.C.Andersen , kanskje den første nordiske "europeer"(?). Så derfor , Kjell , tror jeg du skal ta omtalen av "din" biografi til underretning, reklame er det ikke. Tror nå jeg.

Kanskje du misforsto litt.
Det jeg mener med (egen)reklame her er forlagets reklame for sin egen utgivelse.

Nei, jeg misforsto deg ikke. For det du nevner er ofte tilfelle, og det strøs dessuten høye terningkast på forsiden. (Kanskje av den grunn noen velger å ta bort omslaget?) Det er signerte omtaler, helst fra kjente aviser, det er så, men forlagene plukker kun ut de beste, og mange bøker selger seg etter det. Akkurat her føler jeg at forlaget "traff". Derfor dette fra meg, alt for lange, og for deg sikkert svært så unyttige "brev".
NB: Alltid kjekt med tilbakemelding! Her Kjell er du en av de beste -om ikke den beste- i "klassen.
Her siler regnet ned. Men, gradestokken stiger. Og grenene på trærne utenfor er helt rolige.

Del 2

Er fremdeles veldig fascinert av denne romanen. Det skal sies at slutten på del 2 var litt lang å komme gjennom. I den delen følger vi Winston som leser om reglene som råder i samfunnet, han leser i den hemmelige boken som ble smuglet til han.
Vi har fulgt hans forhold til Julia, deres hemmelige forhold som for en hver pris må holdes skjult. Jeg har nervøst lest og holdt pusten i redsel for at de skal bli avslørt. Personlig så syntes jeg ikke de har vært så forsiktig. Å leie en leilighet for å kunne være sammen i den er vel litt dristig i et samfunn hvor man blir overvåket.

Partiets jakt etter makt er virkelig grundig. All den desinformasjon som blir utøvd, endringen av språket og overvåkingen av privatlivet er jo helt ødeleggende for menneskene.
At sannhet og fakta blir sett på som helt uviktige ting er skremmende.

Overraskende og spennende slutt på del 2 så jeg gleder meg til å begynne på den siste delen nå.

Da er jeg ferdig med 1984 og jeg må si at jeg har vært begeistret gjennom det meste av boka, men på slutten så falt jeg litt av. Etter å ha lest den ferdig sitter jeg faktisk igjen og er litt forvirret. Jeg er usikker på om det er meg eller boken, men jeg synes desverre ikke siste delen holdt samme nivå som de andre.

Første delen synes jeg var en fin og informativ innledning, andre del synes jeg inneholdt de menneskelige aspektene og følelsene som en bok bør ha, men når jeg kom til tredje del så mistet jeg litt fokuset. Historien i seg selv var grei, men jeg er usikker på hva Orwell ville med dette. Nå sitter jeg her som et spørsmålstegn og lurer på hva som skjedde. Gikk jeg glipp av noe eller var det noe jeg ikke forsto?

Dette er helt klart en bok som må fordøyes så forhåpentligvis skjønner jeg litt mer etterhvert.

Og jeg er snart ferdig med DEL 2.
Det var interessant - og litt langtekkelig - å lese "boken" til Brorskapet, men jeg fikk en slags forståelse av hvorfor "Krig er fred" og "Uvitenhet er styrke". Selvmotsigende og paradoksalt.
Kan det relateres til vår tid og vårt samfunn?

Tirsdag 9. desember 2014

FØRSTE DEL

Ferdig med den delen.
Og den er like bra som jeg husker den fra da jeg leste 1984 for mange år siden.
I motsetning til forrige bok i lesesirkelen (Ukjent soldat) har vi i Orwells roman en klart definert hovedperson, Winston Smith. Vi har også blitt litt kjent med andre personer (O'Brien, en kvinne som forfølger og overvåker Winston (antar Winston), en gammel øldrikkende proletar, en innehaver av en skraphandel o.a.), men det er først og fremst Winston og hans tanker, følelser og handlinger boken handler om. Og så er det alle (nytale)begrepene som har viktige roller: Store Bror, Tankepolitiet, Sannhetsministeriet osv. Den store vektleggingen på disse institusjonene - eller hva man skal kalle dem - gjør at romanen fremstår som en skremmende beskrivelse av et avhumanisert og ensrettet samfunn.
Huff.
Jeg leste en plass at 1984 ikke kan betegnes som noe stort litterært eller kunstnerisk (estetisk) verk. En av grunnene var visstnok at Orwell ikke går i dybden for å beskrive personene, spesielt Winston. Nå er ikke jeg så sikker på hva som menes med 'litterært' etc., men jeg har uansett en følelse av at jeg er blitt ganske godt kjent med hovedpersonen etter å ha lest første del av romanen.

Hva synes dere?

Det er kanskje riktigere å si:
1984 har to hovedrolleinnehavere:
Den humane (individuelle): Winston Smith, og
Den inhumane (upersonlige): Det totalitære samfunn.

(Jeg har en anelse om at kvinnen som forfølger Winston får en viktig rolle snart).

Angående Oceania, om det var oppfunnet som verdensdel i 1948.

Jeg har et leksikon i 25 bind som er trykket mellom 1920 og 1926, der står det:

"Oseanien, Betegnelse for de talrige Øer og Øgrupper i det stille Ocean. O. falder naturlig i fire Hovedgrupper: Micronesien, Malanesien, New Zealand og Polynesien."

P.S.Jeg har omsider fått begynt på 1984 og liker veldig godt det jeg leser. Kommer tilbake til det.

Jo, ditt leksikon har nok rett. Men, min og andre lærte ikke om denne betegnelsen før langt senere (natulig nok), men alvorlig talt: Så lenge jeg hadde geografi i Folkeskolen, hørte vi aldr om det. Konsekvent sa man Australia om denne femte verdensdel.

For all del, jeg liker boken godt jeg, men bare som bok. Generelt sett: Fiksjon eller ei.

Nå skal jeg vel strengt tatt ikke blande meg inn - siden jeg ikke er med i boksirkelen - men jeg har lest 1984 - og her er en bekreftelse på det jeg har oppfattet som romanens Oceania.

Jeg forsto deg slik at du mente at Oceania var Orwell's navn på England (Storbritannia).
Orwell's Oceania er en stat som for meg består av provinsene - Storbritannia som i romanen har navnet Airstrip One, Amerika, Oseania og deler av Afrika.
Eller er det jeg som har misforstått noe her?

Du har sikkert lest mer av boken enn jeg.

Kanskje du skulle lese det Wikipedia skriver om Oceania på nytt,
siden du oppfatter at Orwell's Oceania er Storbritannia (alene).

Jeg skal lese boken, det har jeg lovet. Og heftet "Georg Orwell" som lå ved mitt eksemplar (Århundrets bibliotek). Men, jeg vet ikke om jeg skal bruke mer tid på Wikipedia. I det hele tatt! Akkurat her er det sikkert rett hva man (og det kan være mange!) der sier. Men,at du har rett betyr mer. Jeg får prøve å konsentrere meg bedre om boken. Dersom jeg ikke øker farten i lesingen av den, blir jeg ikke ferdig med den. Og det har jeg vel lovet? For all del, Ava , du skal ha takk for din
interesse og dine innspill. Fortsett gjerne med det. Man ( i dette tilfelle meg ) lærer så lenge man lever. Forhåpentlig!

Det kan godt være at det er riktig det du skriver om Winston og andre.
Etter det jeg har forstått, var George Orwell en erklært sosialist, og han begrunnet sitt formål med å skrive og utgi 1984 ved å si at romanen var / er en advarsel til alle mot alle totalitære regimer, uansett hvor og når de forekommer og uansett politisk ståsted, jfr. kommunisme og nazisme/fascisme.

Når det gjelder Parson fant jeg en artikkel her. Som du ser, er Irland nevnt i artikkelen. Kanskje har det noe å gjøre med O'Brien.

På Wikipedia finnes også en artikkel om Emmanuel Goldstein.
(Artikkelen kan nok virke som en SPOILER)

Goldstein-artikkelen er i alle fall relevant. Den andre er jeg mindre sikker på.

Jeg tror ikke Orwell kalte boken 1984 for å fortelle hvordan verden ville se ut det året. Etter hva jeg har lest (det er diskutert tidligere i denne tråden) var årstallet litt tilfeldig valgt.
Dessuten ser jeg på romanen som (dystopisk) fiksjon og en advarsel mot totalitære samfunn, ensretting og dehumanisering.
Tittelen kunne vel forsåvidt like gjerne vært "2084" (eller "2014").
Det er vanskelig å spå om framtiden (kan man spå om fortiden?), men Orwell har jo truffet bra på noen områder når det gjelder teknologi (fjernskjerm, overvåking).
Måtte smile da jeg leste at Winston mottar skriftlige beskjeder gjennom et rør.
Forresten: Når kunne vi sende skriftlige meldinger (sms) på mobilen? Og e-post?
Og se bare hvordan vi kommuniserer her inne.
Var det ikke et forslag om at myndighetene / politiet skulle kunne avlytte hele befolkningen? Jfr. CIA, Snowden.
Jeg tar likevel sjansen på å la være å destruere (slette) innleggene mine her, Tankepoliti eller ikke Tankepoliti.

Mens jeg leser, assosierer jeg stadig til de mange diskusjoner vi har hatt i vennekretsen når det gjelder den type kontroll og overvåking vi alle er utsatt for i dagliglivet: Kameraer, bomstasjoner, minibanker og andre kortlesere, for ikke å snakke om alle spor vi setter på nett og mobiltelefon. Noen hevder at det er helt ok, bare vi sørger for å ha reint mel i posen til enhver tid. Noen av oss andre er mer skeptiske: Vi har ingen garanti for at samfunnet vårt vil være demokratisk styrt til evig tid. Orwell har konstruert ett scenario over hva vi kan vente oss dersom demokratiet kollapser - man kan sikkert tenke seg andre typer samfunn også.

Så langt jeg nå er kommet i lesinga, kan jeg ikke si at jeg synes dette er en god roman, kanskje nettopp fordi den virker litt for "konstruert" etter min mening. Men interessant er den.

Du skriver Noen hevder at det er helt ok, bare vi sørger for å ha reint mel i posen til enhver tid. Dette får meg til å tenke på Neil Postmans Vi morer oss til døde hvor han starter og slutter boka med en henvisning til Aldous Huxley og stiller bøkene "Brave New World" og "1984" opp mot hverandre. Han skriver i innledningen blant annet:
Orwell fryktet at sannheten ville skjules for oss. Huxley fryktet at sannheten ville drukne i et hav av likegyldigheter. Orwell fryktet at vi ville bli en fanget kultur. Huxley fryktet at vi ville bli en triviell kultur, som bare var opptatt av føleri, som veltet seg i nytelser, som bare drev med tomt skvalder." I boka prøver han å argumentere for at det var Huxley som fikk rett og ikke Orwell. Mulig de hadde litt rett begge to? Som du sier, så har vi jo ingen garanti for at samfunnet vårt vil være demokratisk styrt til evig tid.

Etter å ha lest ut 1984, heller jeg vel mest til den samme oppfatningen som Neil Postman: I vår "vestlige" kultur er vi i ferd med å more oss til døde.
Brave New World skal leses på nytt!

Tittelen: 1984

Ved å laste ned "samples" på amazon.com, har jeg lest en del introduksjoner både til romanen og til diverse biografier.

George Orwell fikk dessverre ikke leve så lenge etter at romanen var publisert, og bakgrunnen for tittelvalget rakk han ikke å utdype, men det ble valgt bare kort tid før den gikk i trykken.

Han begynte på den allerede i 1946, året etter at hans kone døde så tragisk under en operasjon, og han ble alene med deres tre år gamle adoptivsønn. Til det første utkastet valgte han tittelen "The Last Man in Europe." Deretter var han inne på "1980" og "1982.", som andre her inne har nevnt.

I Peter Davidsons "George Orwell: A Life in Letters", kan jeg lese at hans kone skrev et dikt som het "End of the Century:1984?"under studiene sine. Peter Davidson vil ikke spekulere, men jeg kan det:) Jeg er fristet til å tro at han fant og leste det, og valgte "1984" som en hyllest til henne.

Teknologi, har han truffet? i dag , ja. Vi har "nesten# fjernskjerm, og overvåking pr. kamera, men hva hadde vi i 1984? Så, han så kanskje ikke langt nok fram i tiden? I 1984 ble rørpost brukt i landets største bank den gang: Den norske Creditbank. SmS har vi jo nå, men ikke den gang i 84. Men, det skal jo noe til å treffe og selve året for ham (1984) har ikke den egentlig store betydning, men hvor står vi så? Likevel.
Den advarsel mot det totalitære samfunn er berettiget, med utgangspunkt i enkelte Europeiske land, særlig i skrivende stund 1848.
Større sjanse for å bli overvåket nå, og her på disse sider er vi overvåket, ingen tvil hos meg, kanskje i større grad vaia googleforespørsler, særlig dersom vi godtar cookies, og det gjør de fleste. om dette er en overvåking med alvorlige , livstruende konsekvenser, tillater jeg meg å betvile. Tror ikke det nytter nå å slette noe som helst, Kjell, det er allerede for sent.

Har lest ferdig del I av boken nå.

Jeg har tidligere sakt at dette er skremmende lesning og uhyggelig, men med tanke på når denne boken er skrevet så er jeg mektig imponert over Orwell sin komposisjon.
Det minner om slaveri når jeg leser om hvordan menneskene blir både overvåket og manipulert.
Heldigvis lever vi under andre forhold, men samtidig vet vi jo at ikke alle gjør det.
Nettopp dette med endring i språket og redigering av bøker og blader gjør stort inntrykk.

Har tro på at Winston som har en viss motstand mot Store bror klarer å gjøre oppgjør og slippe fri.

George Orwells/Eric Blairs oldefar eide en sukkerrørsplantasje på Jamaica hvor arbeidskraften besto av slaver, kan jeg lese i Gordon Bowkers biografi. Begge sidene av familien var dessuten dypt rotfestet i det britiske og franske kolonivelde.

Dagens julekomnkuranse på Levanger Bibliotek er boka Prosessen. Dette er ikke svaret, men jeg lurer på om det ikke enten er1984 eller J accuse av Emil Zola som kan være riktig? Forslag?

Er det slik at boka Prosessen av Kafka er den einaste ledetråden? Då har eg vondt for å forstå korleis ein kan assosiere seg fram til ei anna bok.

Om ikke denne?: "Mørke midt på dagen" av Artur Koestler. ("Darkness at Noon")

Nei, det var nok Kafka på stranden Levanger-biblioteket hadde i tankane. I alle fall seier dei det sjølve på facebook-sida si, og ein må jo nesten stole på at dei hugsar kva dei har tenkt at svaret skulle vere.

(Og løysinga på dagens kalendergåte må vere Skogsmatrosen av Jon Michelet)

Tenkte det nok. Bare en "slenger" fra min side. Jeg vet ikke om jeg tør å begi meg inn på slike sider. Men.............
Ja, "Kafka på stranden" står i mine hyller, veldig synlig. Men, tør jeg ?

Håper din løsning er riktig, Jostein. For øvrig synes jeg Jon Michelet skriver godt, men "Skogsmatrosen" har jeg ikke lest. Bør jeg det?

Nei, det er sand og havbølger også

Kafka på stranden. Det må være den.

I denne omgangen stemte jeg på A half yellow sun, som jeg var i gang med før nominasjonene starta. Kunne derfor tenkt meg å få mange synspunkt på den fra andre lesere (boka anbefales).

Men 1984 er ikke noe dårlig valg. Det er sikkert minst 30 år sia jeg leste den. Jeg har vært i sentrale områder noen dager, og plukka da med meg en Penguin modern Classics-utgave fra en bokhandel, hadde lyst til å lese den på originalspråket denne gangen. Utgava har Introduction by Thomas Pynchon og A note on the text by Peter Davison.

Starter på den når jeg er ferdig med ei anna bok.

Apropos nytale: Artig at denne nyheten fra Kina skulle dukke opp akkurat nå:

Kina forbyr ordspill på radio og TV
Frykter «kulturelt og lingvistisk kaos».

(Dagbladet): Det kan være mulig å tro at denne nyheten stammer fra
The Onion eller et liknende nettsted, men neida: Anerkjente The
Guardian og Wall Street Journal kan fortelle at kinesiske myndigheter
har forbudt ordspill i kinesiske medier.

Begge avisene viser til en uttalelse som er publisert av kinesiske
myndigheter.

Det er først og fremst ordspill hvor ord og setninger tilpasses slik
at de strider med vanlige rettskrivningsregler og som kan forvirre
publikum, og spesielt barn, som forbys, ifølge The Guardian.
Myndighetene gjør det fordi de frykter «kulturelt og lingvistisk
kaos».

Ordspill er vanlige i mandarinkinesisk, rett og slett fordi språket
gir mange muligheter til det. Det er spesielt omskrevne idiomer
(uttrykk/ordtak som vanskelig lar seg direkte oversette ord for ord)
mediene nå må unngå, fordi de er en «viktig del av kinesisk
kulturarv».

David Moser, som leder senteret for kinesiske studier ved
universitetet i Beijing, mener forbudet er latterlig.

• Ordspill i seg selv er en viktig del av den kinesiske kulturarven, sier Moser til The Guardian.

• Dette kan skyldes klager fra en liten gruppe personer, kanskje bare én, som er konservative og humørløse, og som krever at alle skal være
  på akkurat samme linje, sier han.

Moser sier også at det kan skyldes et ønske om å slå ned på politisk
satire og debatt, og at ulike ordspill og omskrivinger har vært brukt
for å omgå sensur og nettovervåkning.

Det er uklart hvordan reglene skal håndheves.

Et nytt skritt på veien til nytale i Kina?

Kanskje det.
Vi har jo en del nytale her også, spesielt blant politikere og byråkrater.

Fant denne i bokhylla.
Anbefales.

Sikkert et funn for oss med begrenset omstillingsevne. Men monologmøter er jeg ikke så glad i. Skjønt lange samvær med katten min nok ofte kan arte seg som sådanne - pus er ikke overvettes artikulert.

Burde vel kanskje finnes i alles bokhylle. Leste bare forlagets omtale. Tror du fant en god-bit , Kjell! Takk for tipset. Denne skal jeg jakte på under mine streiftog i antikvariater, fretex-butikker osv.

Boka ble utgitt i fjor (2013) på Spartacus forlag.

Jeg må sitere litt fra boka:

Krig
"Vi er ikke i krig med Libya. Vi er med i en internasjonal væpnet konflikt." (forsvarsminister Grete Faremo, Morgenbladet 25. mars 2011).
Norge "deltar" i en rekke militære operasjoner. Vi trekker oss ut etter 11 års "tilstedeværelse" i Afghanistan. Og de 588 bombene vi slapp over Libya i løpet av fire måneder i 2011, var et "oppdrag".
I Orwells dystopiske roman 1984 er det Fredsministeriet som tar seg av krig og Overflodsministeriet som sørger for at det er konstant matmangel.
En norsk offiser ble post mortem tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats i Afghanistan, den høyeste utmerkelse vi har i Norge for å ha deltatt i krig. Her tildeles altså en krigsutmerkelse for en krig vi ikke har deltatt i. Hva med et navnebytte til "operasjonskorset" eller "tilstedeværelseskorset"?

Nytale:
Begrep som ble introdusert av George Orwell i 1949 gjennom romanen 1984: "newspeak". Begrepet viste til at språket ble forskjønnet for å motvirke opposisjonelle tanker.
Og slik har det fortsatt: Nytale representerer flosklenes inntogsmarsj, der ikke noe er problemer lenger, bare utfordringer. Aksjespekulanter fremtrer som "ydmyke", og av ren godhet og "omdømmebygging" risler litt av overskuddet til veldedighet i rollen som sosiale entreprenører.
"Konsulentspråket har inntatt både staten og akademia. Skal noen yte motstand, må det bli humanistene." (*Morgenbladet * 24. juni 2011, Simen Andersen Øyen og Pål Veiden).

Hei, igjen, Kjell !
Siden vi er inne på dett med språket, og du ga oss et fint tips i så måte, kunne jeg gi deg en anbefaling om å kikke litt på følgende tre bøker som berører emnet; nemlig:
"Heng ham ikke vent til jeg kommer" og "Ridende rytter til hest" av Per Egil Hegge. (Kagge 2004-ISBN 82-489-0447-4 og samme forlag 2005 -ISBN 82-489-0532-2. Begge anbefales på det sterkeste av meg, (Henv. Aftenposten.no eller forlaget. Og det samme med: "Ut med språket" av Finn Erik Vinje, Schibsted 2005 ISBN 82-516-2161-5. Ikke bare nyttig, men absolutt festlig lesing.

Faremo var jo i sin tid en notorisk tåketaler - muligens også nytaler. Det var dama si som kunne si ingenting med mange ord!

Denne dystopiske historien er egentlig uhyggelig lesning.
Fra kap. II, første del
Alltid disse øynene som voktet en og stemmen som omsluttet en. Enten en sov eller var våken, enten en arbeidet eller spiste, utendørs eller innendørs, i badet elle i sengen - aldri slapp en unna dem. Ingenting var ens eget unntatt de få kubikkcentimeterne inne i ens hode.

Jeg har lest boka for mange år siden, da den kom ut på bokklubben. Jeg husker den gjorde inntrykk da og det gjør den sannelig nå også. Jeg sitter med en sterk følelse av utrygghet når jeg leser og får mange tanker om vårt samfunn. Det er lett å tenke på Nordkorea. Leste i Aftenposten i dag at Nordkorea har 1800 militære hackere som i disse dager har gått løs på Sony pga denne filmen "The Interview", som handler om to journalister som får i oppdrag å myrde Kim Jong-un. Dette hackingbyrået i Nordkorea går under navnet byrå 121. Men jeg kan ikke fri meg fra tanker om hvordan vi blir overvåket eks gjennom sosiale medier eller bruk av Google. Vi legger igjen spor over alt og all informasjon blir brukt til noe. Annonser/reklame blir spesialtilpasset den enkelte og det er ikke måte på hva slag mailer en mottar om en har besøkt ulike nettsider. Selv om det ikke er sammenlignbart på noe slags vis ifht levestandard eller i alle fall opplevelsen av frihet tror jeg nok at mange aktører i dag har mer oversikt og kontroll over våre bevegelser enn noen gang før!
Interessant at språket må kontrolleres så nøye i 1984. Skrekk og gru hvis nyansene i språket skulle blitt borte på ordentlig! Det mener jeg er så viktig for å formidle nettopp de ulike måtene vi oppfatter ting på. Slik er jo vi frie i tankene i alle fall. Nei dette ble bare noen raske betraktninger. Legger ved en link til trailer på filmen "1984" . Tror ikke den røper så mye av handlingen og jeg for min del synes den passer bra med mine forestillinger om hvordan det var i 1984. Men pass opp!! Dere kan bli påvirket :) Her er linken: [1]: https://www.youtube.com/watch?v=Z4rBDUJTnNU

Jeg er ikke sikker på om "de få kubikkcentimeterne inne i ens eget hode" er "ens eget" i dette samfunnet. Hva med tankepolitiet og hjernevasken?
Må nok lese mer for å finne svar, men jeg har bange anelser.

Det er hovedpersonen Winston som har tenkt disse tankene og jeg håper at han klarer å stå imot både tankepolitiet og hjernevasken.
Foreløpig viser han tegn på at han vil klare å beholde de få kubikkcentimeterne, men som du sier det er mange sider igjen i boken og mye kan skje.
Dagbokskrivingen hans er i allefall et godt tegn i forhold til å opprettholde egen tankevirksomhet.

Dagboken er interessant og gir et innblikk i Winstons tanker og følelser. Partiets mål er vel at all tankevirksomhet og alle følelser skal opphøre. Og da er det vel ikke mye igjen av det menneskelige. Om noe?
Det er nok svært risikabelt å skrive dagbok i "1984"-samfunnet. Og kompromitterende dersom det blir oppdaget. Skummelt.

Denne boken har faktisk stått på skal lese-lista mi en stund, mye på grunn av begrepet "Big Brother". Det har blitt et ord som brukes som et skrekkscenario der staten har full kontroll og full overvåkning, men bortsett fra at jeg vet hvor det kommer fra fra så vet jeg nok lite om det opprinnelige referanseverket. Jeg er nå ferdig med de tre første kapitlenene, men jeg avslører ikke noe i dette innlegget.

Vi lever i ett samfunn der det meste vi gjør kan overvåkes og kontrolleres, men heldigvis er vi et stykke unna dette diktaturet som beskrives i denne boken. Tror jeg.. For muligheten er absolutt tilstede, med overvåkningskameraer, digitale spor og webkameraer kan vi i det minste overvåkes ganske bra.

Det er noen land (Russland, Italia og Tyskland) man tenker på som kunne vært inspirasjon for boken, men med tanke på Orwells framtidsutsikter må jeg innrømme at jeg med en gang tenkte på Nord-Korea der de kontrollerer mattilførsel, informasjon og til en viss grad tanker.
Et sted har jeg lest at Orwell ble inspirert av Hitler, noe som virker sannsynlig ikke bare med tanke utgivelsesåret, men også på bildet han maler i boken.

The black-moustachio'd face gazed down from every commanding corner. There was one on the house-front immediately opposite. BIG BROTHER IS WATCHING YOU, the caption said, while the dark eyes looked deep into Winston's own.

Det var noen spontane tanker fra meg litt for tidlig på morgenen. Jeg gleder meg til å lese videre.

Har ikke fordypet meg nok i boken ennå. Men Orwell så kanskje også noe med hensyn til dette vi nå holder på med, korresponderer pr. PC , overvåkes av Google, You Tube, Facebook osv osv.
Men, vi må vel ikke gå lenger i en sammenligning enn året 1984. Vi hadde en knirkende minibank hvor man (Ikke så mange hadde skaffet seg der til egnet kort), vi kunne på noen stasjoner fylle bensin og betale med kort. Overvåkingskamera var sjelden, selv i banker . Vel der var nok kamera, men de måtte i gangsettes av en ansatt på grunn av et eller annet mistenkelig, og tok ikke film, kun bilde for bilde. Til filmrullen (35 bilder?) gikk tom. Man betalte med sjekk, hvor beløpet ble sikret av et ID-kort (bankkort) som garanterte for beløp inn til 2.500 kr. osv osv. Det jeg vil fram til , Orwell tvang seg å tenke handlingen frem i tiden, vi som leser boken i dag ,må tenke oss bakover i tid. Men, etter min mening må vi (prøve) å se hans dystre perspektiv i lys av året 1948 og hva som skjedde i den verden han og hans tanker kunne være omgitt av. Tankene , og hans skrekk farges vel av Sovjetunionen og det system som han hadde grunn til å tro måtte herske der, dette med det uniforme, like klær går til Kina (men den gang bare en begynnelse?), Nord-Korea skjønt dette var før Koraea-krigen som delte dette landet, overvåkingen og det å bli tankestyrt av myndigheten går kanskje til statene i Europa som i sin ulykke hadde hengt seg Hitlers vogn i krigens sluttfase, først og fremst Ungarn, Bulgaria, Romania, gamle demokratier som ble tapere og uten protester fra for eksempel England, ble lempet inn under Stalins svøpe. Og Tyskland som jernteppet straks delte i to. I vertfall kan jeg se at en man som Orwell lett kunne se et skrekkscenario utvikle seg, til det som Vibeke så treffende kaller Big Brother-mentalitet. Men, jeg bare synser, har bare lest et par kapitler som sagt,,og foreløpig tatt lett på disse. Men utgangspunket for Orwells dustre spådommer må ta fatt i 1948 og ende opp I Verden anno 1984.
(Tenk vi hadde ikke mobiltelofon, ikke som den vi kjenner i dag som allemannseie. En bok il tanke og til ettertanke, men vi bør vel ikke glemme at dette er et kunstnerisk grep, en roman om et tenkt tilfelle av verdensanskuelse. Jeg vet ikke , men med en gang jeg startet lesingen kom jeg sterkt i tanker om Josef K i Prosessen (Kafka) og ikke minst , kanskje "Vidunderlige nye verden" av Aldous Huxley. Vet ikke helt hvorfor. Har mye igjen å lese samt å sette meg inn i når det gjelder denne boken. En bok jeg nok må ta på alvor , både i den ene og den andre retningen.

For min del ser jeg på 1984 som et noe tilfeldig valg, jeg tror hovedpoenget her er å vise et gimt av fremtiden, en slags "cautionary tale". 1984 er året jeg ble født så jeg kan ikke forholde meg til hvordan teknologien var da. Historie er heller ikke min sterkeste side, husker jeg ikke helt feil så var det bare en teknisk feil som gjorde at jeg bestod Eldre historie. Men, jeg forundrer meg over hvor fremtidsrettet Orwell var. På tiden da denne boken kom ut ble det muligens sett på som høyteknologisk og lite sannsynlig, men ser vi Det gjennom dagens øyne så tenker jeg at boken oppleves som høyst reel.

Først må jeg starte med å beklage at det har tatt så lang tid å svare. ME-migrene har i stor grad holdt meg unna nettet den siste uka. Og tusen takk for komplimentet, det tar jeg til meg som en svamp :-) Noe av det mest positive med denne lesesirkelen er at vi kan lære av hverandres erfaringer og historie, uansett om man er "ung" eller "eldre".

Du får nok svaret på hva som skremte Orwell i løpet av andre del, det er hvertfall hint om et par ting han kan ha tenkt på. Jeg lurer også på om det han egentlig er bekymret over er menneskets uvitenhet og likegyldighet. Heldigvis har jeg blitt mer opptatt av både historie og samfunn nå enn jeg var på vgs og det tror jeg gjelder de fleste.

Forresten, når vi snakker om overvåking i hjemmet. Har du tenkt over web-kamera eller kamera på mobil, laptop og nettbrett. Ryktene sier at det ikke skal allverdens til for å hacke seg inn på de, da har man overvåking i Orwells ånd. Nå skal jeg ikke bli helt paranoid å påstå at myndighetene benytter seg av dette, men muligheten er der.

Hvor oppegående jeg er varierer etter formen, de fleste dager er jeg forholdsvis frisk kognitivt, mens andre dager har jeg problemer med å forme setninger. På de dårlige dagene holder jeg meg langt unna diskusjoner, spesielt de som blir foreviget på nettet. Selv om ME er en fysisk sykdom, så påvirker den også både det kognitive og mentale til en viss grad. PC-skjerm er helt klart en trigger for hodepine, mens nettbrett som jeg bruker ikke er like ille.

For meg er de beste bøkene de som kan leses som en helt vanlig historie, men også har flere lag man kan dykke ned i. Det opplever jeg at denne boken har. Spørsmålet er bare hvor stor fantasi, kunnskap og tålmodighet man har. Å komme med spekulasjoner eller ideer underveis synes jeg er litt av vitsen med lesesirkelen. Om vi ikke skulle gjort det så kunne vi like så godt kommentert hver for oss under bokens side.

Jeg tror nok Orwell bruker mye mer av livet sitt, som hosten, og av samfunnet generelt enn vi kanskje forstår. Nå er jeg litt forsiktig med å si så mye om den videre handlingen i boken siden ikke alle har kommet så langt, men jeg gleder meg til å se hva som skjer videre. Om vi får noen klarere formening om hva han vil si med denne boken.

Om jeg lærte noe nytt? Det gjorde jeg, for jeg visste ikke at George Orwell var et pseudonym. Og jeg tar til meg all lærdom jeg kan, selv om mye av det desverre renner rett ut av teflonhjernen min. Men akkurat som med teflon er det alltid noe som fester seg.

Ha en fin helg.

Mest for å heve tråden.
Jeg har lest to kapitler + tillegget.
Hovedpersonen Winston Smith har det ikke enkelt. Mildt sagt.
Så langt virker 1984 som en plussgod roman. Tror ikke den vil utvikle seg til å bli ugod eller dobbeltplussgod. Det er ikke godt å vite, etter bare to kapitler, men UVITENHET ER STYRKE.

Som deg har jeg også lest de to første kapitlene. Det er fasinerende å lese om dette kontrolerende samfunnet. Uttrykket Big Brother forbinder jeg med really-tv og tenker sjelden på det i andre sammenhenger. Dette tror jeg blir en tankevekkende og interessant bok.
Leste akkurat at tittelen kom fra årstallet 1948 som var da Orwell skrev boken og at han bare snudde om på de to siste tallene.

Det er nok riktig at Orwell snudde om på de to siste tallene. Boken kom ut i 1949.

Interessant at du forbinder Big Brother med reality-tv.
Jeg regner med at det er reality-tv som har hentet uttrykket fra 1984.
Det skumleste må være Tankepolitiet.

Det stemmer sikkert at det var den den endelige tanken, men, i min utgave står det skrevet i forordet at den egentlig skulle foregå i 1980.

As a result of Orwell's novel, the year 1984 became a legend long before it arrived. However, that was not the year Orwell initally intended. He first set his story in 1980, but, as the time taken to write the book dragged on (partly because of his illness), that was changed to 1982 and, later, to 1984.

Det er vel aldri noe som er bedre enn at alle er enige. For meg høres det også ut som en troverdig forklaring.

Hvilken utgave?

En Kindle-utgave som ser ut til å være en bok som opprinnelig ble utgitt i 1983. Forordet er skrevet av en Peter Davison.