( side 394) "Jeg la leppene mot denne himmelen og slikket i meg stjernene. Hun lukket min kropp inne i sin, hver bevegelse som en påkallelse, åndedrettet vårt et univers av messede bønner, triklende svettestrømmer i raviner av nytelse, en kaskade av satenghud. Innhyllet i fløyelsemyk ømhet drev våre dirrende muskler oss til å fullføre det som starter med tanker og slutter med kroppenes triumf. Jeg var hennes. Hun var min. Kroppen min var hennes solvogn. Kroppen hennes var min elv, og jeg ble til havet. Og det jamrende stønnet som til slutt unnslapp leppene våre, var den verdenen av håp og sorg som ekstasen vrenger ut av elskende idet den bader deres sjeler i velsignelse."
Viser 3 svar.
Hadde dette kommet igår ville jeg trodd det var aprilsnar.
Mitt råd er: "Hopp over det svulstige og se på helheten". :))
Jeg må antagelig være en uhelbredelig romantiker, for jeg syntes dette var så vakkert! Et lite avbrekk i alt det grusomme i boka! Nå er jeg kommet halvveis og leser ivrig videre!
Å uff a meg, da beklager jeg, trodde du tok det med for å sette det litt på spissen. Ja, han var nok kraftig forelsket.
Sist sett
