Bokelskere.no

Hvor mange av nyere forfattere kan ha anlagt vanen med å 'låne'
rollepersoner av hverandre?

"Jan Guillou lånade in Kurt Wallander i den tionde Hamilton-boken
En medborgare.." skriver sv.wikipedia.org -
Poliskommisarie Wallander er kontraktbundet til Henning Mankell,
men Guillou betaler nok gjerne overdagspenger om han blir tatt i
å ha glemt å levere tilbake.

Heldigvis kan man ikke bli drept i mer enn en bok, tenkte jeg -
et quizspørsmål ville vite i hvilken bok et offer var drept.
Men tro om verden er såpass rettferdig som det, engang ?

Sigrid Undset kunne vel ikke mistenkes for å ta livet av inspector
Sherlock Holmes på samme måte som Jan Kjærstad eller Kurt Hamsun
ville ha ordnet det oppdraget..
men det kan bli mye overtid etterhvert for det stakkars offeret.
Enda om Lars Saabye Christensen skulle stå for bisettelsen ?

Kan det virke psykisk uheldig i lengden å være en 'hovedsakelig fiktiv'
person?
La oss si at tre krimforfattere overgår hverandre i å skildre mine
ustoppelig heltemodige egenskaper, de vet ikke hvor triviell og bleik
jeg for det meste er. Bedre å være helt upådiktet, eller taper jeg
bare pensjonspoeng på å være så merittløs? Kanskje heller bestikke
noen unge lovende skribenter til å hyldningskvede meg hvert år?

Kanskje klarer de å skrangle sammen til et hovedsakelig reelt person-
nummer til meg.. så kan jeg sove trygt hver kveld, og tro jeg fins
allikevel.