Litt sent ute med mitt bidrag denne helga, men bedre sent enn aldri ... Har nettopp vært hos foreldrene mine. Var der fra fredag og frem til nå. De bor bare 20 min unna med bil, ikke verst det:)
Jeg har nettopp blitt ferdig med Nøkkelen, siste bok i Engelsforstrilogien av Mats Strandberg og Sara B.Elfgren. Det var en fantasytrilogi for ungdom. Og jeg skal nå begynne på Nøkkelmakeren av Gert Nygårdshaug. Og den nye nattlektyren er Jeg sluttet å telle dager av Caterina Cattaneo. Ved siden av leser jeg: Too good to be true: The colossal book of urban legends av Jan Harold Brunvand.
Og godt å vite at du har fått leselysten tilbake. Ha en god helg videre. Jeg skal fortsette å lese videre i bøkene mine. Ikke så mye annet å finne på.
Kjipt at jeg blir hentet og fraktet av foreldrene mine for har hatt kjøreforbud siden juni i fjor. Både legen og nevrologen har gitt meg kjøreforbud inntil videre pga svimmelheten og det er kjipt. Savner å kjøre. Men, men, man får ikke lov til alt her i livet, tydeligvis.
Viser 4 svar.
Som du sikkert forsto så er det hos foreldrene mine jeg er og, de bor også ca 20 min unna :-) Søsteren min hentet meg søndag for en uke siden og jeg er fortsatt her.. Det skal sies at jeg faktisk ikke har vært her siden jul så det var på tide med et besøk.
Skjønner godt at det er kjedelig å bli kjørt og hentet hele tiden. Det må jeg og, men jeg har aldri hatt lappen så det blir noe annet.
Forsto det og vi har visst mye til felles:) Men har vel vært oftere hos foreldrene mine enn du siden jeg ikke har nettverk ellers. Har ikke venner, kjæreste osv ... så er hos foreldrene mine omtrent en gang i uka fordi de syns synd på meg og jeg synes synd på meg selv haha... Er ikke der hver helg, men litt spontant. Er der en gang i uka, men stort sett på forskjellige dager så det er ikke snakk om hver helg. Tar det som regel som det kommer.
Jeg savner kjøring fordi det var litt av friheten jeg hadde. Kjøre til jobb osv. Men jobbkontrakten min gikk ut i januar og har hatt kjøreforbud siden juni i fjor. Kjedelige greier. Sitter igjen med ingenting føles det ut som. Har jo bøkene, men skulle ønske livet hadde mer å by på enn bare bøker, men når man er sykmeldt og arbeidsledig på ubestemt så må man bare "akseptere" situasjonen. Det er det jeg strever mest med:)
Synes det er kjempefint at du har den muligheten og benytter deg av den, jeg er helt sikker på at foreldrene dine er glad for å kunne hjelpe til. Vi har desverre skummelt mye til felles (desverre fordi jeg ikke unner noen å være dårlig), selv om vi bor på hver vår kant av landet.
Skjønner at du savner den friheten, det er nok lettere for meg siden jeg aldri har hatt den. Men det å ikke ha mulighet til å gjøre det man vil når man vil kjenner jeg igjen.
Koselig at vi har noe til felles selv om vi ønsker det var en annen sitiuasjon, men av og til svikter helsa, enten vi liker det eller ikke. Sånn er det bare:/ Men greit å vite at man ikke er helt alene om det. Og at vi alltid har bøkene. Bøker svikter aldri, heldigvis:) å det er kjekt med foreldre som stiller opp, ha bøker å lese i og dere å diskutere bøker med. Da føler man seg ikke helt "bortkastet" eller hva jeg skal kalle meg. Må bare skjerpe meg og bli mer aktiv på bokelskere:) Man må alltid sette seg et mål:)
Og skulle ønske vi fikk mer muligheter her i livet begge to:)