Bokelskere.no

Da har jeg lest Ukjent soldat
Konklusjon: En av de beste romanene jeg har lest.

Jeg var ikke helt sikker på om jeg kom i mål med lesingen av denne boka. Først og fremst på grunn av andre presserende gjøremål som gjorde at det ble liten tid til å lese. Heldigvis var fortellingen så besnærende at jeg bare måtte lese videre og videre. Men det tok jo ganske lang tid, over tre uker.
Det har heller ikke vært tid til å lese sekundærlitteratur (på nettet, siden jeg ikke har noe i hyllene) om boka, forfatteren, Finlands historie.
Men så er det heldigvis mange kunnskapsrike og skriveføre deltakere i denne lesesirkelen. Jeg har tatt meg tid til å lese innleggene i både denne og den forrige tråden. Svært lærerikt og opplysende.
Takk til dere alle. En spesiell takk til Lillevi, Rolf, Marit og Odin. Flinke folk.

Jeg kan ikke se at det er noen fremtredende hovedperson i romanen, så jeg føler at det er selve krigen som har hovedrollen. Og Linna beskriver denne rollen ved å fortelle om mange soldater og mange skjebner, noen mer portrettert enn andre, spesielt de som er med i (nesten) hele boka og krigen.

Men det er én situasjon og én soldat jeg kommer til å huske temmelig lenge:
Unggutten Hauhia på vakt i skyttergrava. Nysgjerrig og uforsiktig.
Det er nok gjengivelsen av Hauhias (uferdige) brev som blir både nærgående og sørgelig:

"Jeg er ute ved fronten nå. Her smeller det friskt. Vi kom i går kveld, noen andre gutter og jeg, og nå står jeg på vakt. Jeg husket ikke på å spørre løytnanten om feltpostnummeret, men jeg skal sette det til slutt, siden. Her ligger det lik rundt omkring. Det er ikke lenge siden de ble skutt, men de er fulle av mark alt. Salt kjøttet godt, hvis dere sender meg noe. Pakkene er lenge underveis. Akkurat nå begynte det trommeild mot nabostøttepunktet. Vi skal dit snart, men vær ikke bekymret, jeg klarer meg nok . . . "

Hauhia er i alle fall (ungdommelig) optimistisk ("jeg klarer meg nok"). Er han allerede blitt kynisk og avstumpet? En soldat må kanskje være det. Han virker overmodig (hybris) og ubekymret.

Innholdet i brevet er ganske makabert: Lik fulle av mark. Og galgenhumoren er også tilstede. Om den er tilsiktet fra Hauhias side, vet jeg ikke. Han får jo i alle fall fram at kjøttet han eventuelt får tilsendt må være godt saltet. Slik at det ikke går med det som med likene.

Linna benytter mange flotte fortellergrep, og jeg liker både språket og stilen i "Ukjent soldat". Jeg forutsetter at romanen er minst like bra på originalspråket.

Terningen er kastet: 6

Kjell k. Kan liksom ikke bare tilegne din omtale kun en stjerne (altså "godt sagt"). For meg personlig er dette en glimrende omtale (hva nå glimrende i en slik sammenheng måtte bety?), men : Jeg har stilt meg noe passiv til slike lesesirkler, ikke fordi jeg er i mot opplegget, langt der i fra! Jeg har også holdt meg feigt borte fra såvel forslag som avstemmingen. Det kommer av redselen for å forplikte meg , konsentrer meg om en bok som jeg muligens ikke kan bli dyktig nok, saklig nok , eller "oppegående nok til å kunne være med å diskutere , analysere, legge inn riktige sitater, sette meg grundig nok inn i, bli en verdig deltaker , om man vil. Og ende opp med en subjektiv konklusjon i en omtale av boken som på demokratisk vis er stemt fram. Men, det jeg har vært mest redd for er tiden mest redd for er at jeg nå leser så uhyggelig sent, noe som for meg ikke bunner i en travel hverdag med forpliktende gjøremål , heller til evnen til konsentrasjon. Men, så kommer du -initiativtakeren- og erkjenner at du brukte over tre uker selv om du (heldigvis) fant boken så besnærende at du måtte igjennom den tross sitat): presserende gjøremål. Og da går det opp for meg, dette kan jo jeg og være med på. Denne farten kan til og med jeg holde. Terningen har jeg allerede kastet. Omtalen kan jeg la være, for det ville bare bli en essens av andres diskusjoner underveis, og de kommentarer, konklusjoner og omtaler andre har lagt for mine føtter, rundet av med din her og nå.
Det er så flott at du kommer med et du siterer et brev fra en ung soldat, blant de mange, et brev som er til å gråte over. Samt at du nevner den galgenhumoren Linna viser han behersker så godt. Og spørsmålet du reiser om" han allerede er blitt kynisk avstumpet ?". Ingen kan la vær å huske ham og hans ord, like lite som noen kan glemme alle de andre skjebnene , replikkene i denne skjønnlitterære krigsreportasjen.
EN annen ting som kan ha spilt en rolle for min passivitet i begynnelsen, jeg hadde jo lest boken før, faktisk i ungdommens dristige år. Jeg trodde jeg hadde lest den før. Jeg hadde ikke det! Bladd i gjennom den, ja , nok til å gi et utslettelig inntrykk, det vet jeg. Men virkelig lest den hadde jeg nok ikke. Er det så at -kan hende mest :de beste bøkene- bare må leses to ganger
(minst !)?

Jeg vil også takke for mange gode kommentarer underveis, som du må jeg -særlig i sluttfasen-trekke frem særlig tre, som også du nevner: Lillevi, Marit og Odin ! At noen er så rasende flinke skremmer meg, på et vis. I samme bukett havner selvfølgelig du Kjell k. både for din omtale her, fordi du tok deg av arbeidet med å administrere det hele, til de som valgte denne boken og til de som ga sine stemmer på den. Uten alle dere, hadde jeg nok enda hatt boken såvel i mitt bakhode og i mitt bibliotek, og gått rundt og trodd jeg virkelig hadde lest denne boken!

Det er herlig å kunne takke for noe en kan stå inne for! Og den varmen dette gir, kan komme godt med i en svart november. I kveld fyrer min hustru i peisen!

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding.

Ha en fin kveld foran peisen!

Herlig, Kjell, herlig!