Bokelskere.no

Heisan, der var du jo!
Takk for fyldig tilleggsinformasjon! Jaså, "Polstjernen" er skrevet etterpå, ja. Da kan det tenkes at Linna har ment som jeg: at denne Koskela skulle det vært interessant å komme nærmere inn på? Han har skissert litt allerede i Ukjent soldat - under fyllekalaset i kapittel 10 får vi jo et meget kortfattet resyme av Koskelas bakgrunn. Jeg må nok begynne å saumfare antikvariater; trilogien er nok ikke tilgjengelig i bokhandelen.

Og Westö må du absolutt lese!

Takk i lige måde.

Jeg forstår ikke helt hva du mener med resyme av hans bakgrunn?
Jeg antar at du tenker på kapittelet da han banka opp den bebrillede jyplingen som sang Horst Wesselsangen? Der han omtaler seg selv som "mor Koskelas Ville"? Der ligger det ganske sterke føringer for hvor sympatien hans ligger, ikke sant? Og det er typisk at det sprekker opp i fylla.

I og med at jeg ikke har lest alle de foregående bindene må jeg gjette meg til slektskapet hans bakover, men jeg ser at Akselis elste sønn heter Vilho, så jeg regner med at han er Ville, vår mann.

Jeg antar, uten å vite eller ha tenkt så mye på det, at Koskela er Linnas alter ego, eller hva det kalles. Hvis det er rett kjente han nok bakgrunnen, og kan ha tenkt at han, Linna, nå var i posisjon hvor folk ville lytte til hans versjon av Finlands historie.
Ikke vet jeg, jeg finner lite info om mannen.

Antikvariat.net er ellers stedet. Jeg ser det fremdeles finnes endel eksemplarer. Sjøl kjøpte jeg den pakka som heter Under polarstjernen. Åtte bind, der Ukjent Soldat altså også er med.

Fint at du anbefaler Westö. Jeg får flere og flere bøker jeg MÅ lese, he, he.
Og endel som må avsluttes.

Jeg har ikke samme utgaven som du, men hos meg starter det hele med Vanhalas framføring av en sang "til fødselsdagsbarnets ære" (Mannerheim), som begynner slik:

Fattigfolk i Finland bryter sine lenker,
lidelsens kalk er full.
Utbyttermakt og vold og renker,
skal folkets sunne krefter slå omkuld.

Og videre på "min" side 263 heter det:

• Du synger jo reine rødegardistsangen jo, din jævel, sa Rokka. Men Koskela ba ham fortsette. Han hadde slått takten, ja til og med nynnet selv av og til. Han hadde kunnet sangen som liten gutt, for før husmennene ved lov var blitt selvstendige jordbrukere, hadde familien Koskela vært utpreget rød.

osv. -nesten ei hel side om bakgrunn, faktisk.

Og etterpå slingret han innom sine offiserskollegaer og gikk bananas.

Så flott! Det hadde jeg ikke fått med meg.