Bokelskere.no

Som Rolf skriver er det Polstjernetrilogien du etterlyser. Han sier:

"Høyt mot Nord" begynner så besnærende, synes jeg: " I
begynnelsen var kjerret, grevet - og Jussi."

Denne Jussi heter Koskela til etternavn, han er bestefar til "vår mann" i Ukjent Soldat. Handlinga startet på slutten av 1800 tallet, og unge Jussi er tjenestegutt på prestegården. Vi følger han og kona når de bryter jord på en husmannsplass under prestegården.

Men Linna skreiv faktisk trilogien etter at Ukjent soldat var utgitt.

Jeg tenker på hvor forskjellig denne boka er fra Markens Grøde til Hamsun - selv om temaet er så likt. For de som har lest Pelle Erobreren fra Danmark, er Polstjernetrilogien (så langt jeg har lest til nå i alle fall), på mange vis en finsk parallell, i den betydning at man gjennom å følge en person/ familie belyser historia sett fra arbeidsfolks synsvinkel.

Foreløpig har jeg lest begge bind Høyt mot nord og bind 1 av Opprør, hvor en av sønnen til Jussi, Akseli Koskela er hovedperson. Tidsepoken omhandler revolusjonen i Russland 1917 - som også førte til opprør i Finland. Jeg skal ikke røpe hva som skjer med Akseli, men hans skjebne er endel av arven vår Koskela har med seg i Ukjent soldat. Verd å lese, absolutt!

Dette var underlig lite kjent for meg fra før. Jeg sier underlig, for Finlands historie er nær oss, og virkelig en bloddryppende klassekamp. Mens vi i Norge snakker om Menstadslaget som eksempel på at statspolitiet blei satt inn mot arbeidsfolk ser det finske borgerskapet ut til å ha myrdet rundt ti tusen revolusjonære etter at opprøret blei slått ned. Dette er det interessant å finne videre kilder på. De hvite i Finland var under ledelse av general Mannerheim, eks general i den russiske tsaren hvite styrker. Han leder jo Finlands hær og er en bakgrunnsfigur i Ukjent Soldat.

Jeg er enig i at Ukjent soldat er en kollektivroman uten en klar hovedperson. Det er tre faktorer jeg sette spesielt stor pris på.
For det første at Linna ser det hele fra "vanlige folks" synsvinkel. Og denne kjenner han godt med sin bakgrunn som arbeidsmann. Det preger også trilogien.

Det andre er hans fantastiske typegalleri og "stilen" gutta imellom. Jeg kjenner igjen mange av dem. Dette er folk jeg har jobba sammen med, trikseren & fikseren, som alltid finner smutthull, veit hva som kan byttes mot hva, som forsvinner for å gå på damebesøk, han som veit alt; "vi kommer til å måtte svømme over elva, bare vent ..." Dette kalles vel "street smart eller street wise " i dag?

For det tredje skriver han så godt som ingenting om omstendighetene rundt krigen, det rettferdige/ urettferdige i å gå til krig mot Sovjet sammen med Hitler. Og det er sannsynligvis en stor styrke for boka. Hadde han gjort det, hadde fokus i boka blitt endra, og uansett delt leseskaren i to vil jeg tro.
Og likevel blir det hele så sannferdig.
Han latterliggjør de svulstige frasene om fedrelandskjærlighet og heroiske soldater. -Ja, de gjør idiotiske ting de som styrer over oss, vi hater dem hvis vi gidder, men vi må finne en vei og gjøre jobben vår uansett. I krig som i fred. Og han hanekylling sersjanten blir etterhvert mer og mer sympatisk, fordi han lever vårt liv, han lever i den samme virkeligheten, han nærmer seg å bli en av gutta.

Men det fantes også en annen virkelighet i Finland på denne tida, Jeg har begynt på Elvi Sinervos Kamerat svik ikke. Den handler om dem som nekta å gå i andre verdenskrig sammen med nazistene. Som blei forfulgt, fengsla og drept av de hvite hjemme i Finland samtidig som Väinö Linnas menn gikk inn i Sovjet. En interessant parallell lesing.

Den siste boka jeg tenker å ta med i samme slengen er Erobringa av Kiimasjärvi av Gennadij Fisj. Den sies å:

bygge på autentiske beretninger fra unge finske arbeidere som hadde
flykta fra den hvite terroren i Finland etter den mislykka
revolusjonen i 1918. Året er 1922, og de kjemper mot reaksjonære
kvitfinske elementer som har gått inn i Sovjet-Karelen for å legge det
under Finland.

Tilsist håper jeg å ta fatt på Westö.

Hei, Odin!
Hyggelig (for meg) at du i det minste har fått med deg mitt skriv av i morges til Marit Håverstad.
Vil bare legge et tillegg her til mitt svar til henne (og deg), for å si at jeg lykkeligvis senere i dag (selvfølgelig i det jeg var på leting etter noe helt annet) virkelig fant også boken jeg manglet i trilogien -som jeg garantert ikke har lest før " , nemlig " Opprør ". (I samme "innpakning" som de to andre, utgitt i 1961, den er på 509 sider. ( J.W.Cappelens Forlag). Så forlaget har tydelig sett at dette er en trilogi, i motsetning til meg,- den gang. TRoss alt, femti år er henrullet side da.
Så nå skal jeg lese dem alle i riktig rekkefølge. Bare til orientering til eventuelle som kan ha en smule interesse.
Ellers takker jeg deg for et flott innlegg her. Men, er disse bøkene så vanskelig å få tak i nå?
Bildet fra dine hyller tyder på ihvertfall utgivelser senere enn de jeg har. For øvrig visste jeg at handlingen i disse bøkene lå forut for "Ukjent soldat".
For øvrig er det ikke første gang at en forfatter skriver begynnelsen av en "krønike" etter den er siste bok om hvor samme karakter går igjen.
Første gang jeg opplevde dette grepet er hos Alexander Lange Kielland som skrev Garman & Worse først, og etterpå "Skipper Worse", selv om handlingen den andre boken -om samme personer- foregår forut for den første.
Men for meg var dette nytt og berikende hva Linna's forfatterskap angår. Så takk skal du ha , på alle måter. Slik kan det være!

God morgen Rolf :-)
Mine bøker er utgitt i 1977, og serien har altså med Ukjent Soldat. (Men jeg har også Ukjent Soldat fra Bokklubben i 1971, og jeg har en utgave av Sønner av et folk fra Cappelen 1963.)

Takk, Odin! Alltid omtenksom.
For hva "Ukjent Soldat angår. Jeg har to utgaver, med forskjellig rygg og design, dessverre uten omslag, utgitt av Den norske Bokklubben, én fra 1964 (som sier at denne ble utgitt første gang i 1956-på Cappelen!) Og så den andre i 1971. Begge disse er oversatt av Odd Bang-Hansen. Og begge har nøyaktig samme sideantall. Det at Ukjent Soldat er med i samme serie, indikerer vel, at Marit har rett med hensyn til karakteren Koskela.(Hører du, Marit?), men likevel
synes jeg at selve tittelen "Ukjent Soldat" tilsier at Lillevi har rett med hensyn til at boken ikke egentlig har noen hovedperson. Du hører dette med, Lillevi ?)- Krig må det ikke bli om denne boken, hvis hovedbudskap jo tydelig er hvor grusom og -ikke minst- hvor hensiktsløs en krig er. Men, kanskje en (ny) diskusjontråd om denne boken, om tilhørigheten til trilogien , om Väinö Linna, hans forfatterskap,hans eget forhold, ståsted i Finlands ulykkelige kriger; Borgerkrigen,Vinterkrigen og Fortsettelseskrigen. Og Finland-litteratur , historie , ja, i det hele tatt. Mulighetene er mange, og aktuelle, mer nå etter denne Lesesirkelen.(?).
Som sagt jeg har nå funnet alle tre i trilogien utgitt på Cappelen i begynnelsen av 60-årene, så jeg er sikret. Men andre? I og med at vi nå-takket være deg- vet at den ble utgitt så sent som i 1977 (forlag?), må den vel kunne skaffes for dem som sikkert ønsker å lese disse. ?

Mens jeg enda er "på": Bokklubben ga ut i 1982 "Finland Forteller" (Noveller fra Finland).
ISBN: 82-525-1049-3

Til alle som vil ha mer Finland.

Heisan, der var du jo!
Takk for fyldig tilleggsinformasjon! Jaså, "Polstjernen" er skrevet etterpå, ja. Da kan det tenkes at Linna har ment som jeg: at denne Koskela skulle det vært interessant å komme nærmere inn på? Han har skissert litt allerede i Ukjent soldat - under fyllekalaset i kapittel 10 får vi jo et meget kortfattet resyme av Koskelas bakgrunn. Jeg må nok begynne å saumfare antikvariater; trilogien er nok ikke tilgjengelig i bokhandelen.

Og Westö må du absolutt lese!

Takk i lige måde.

Jeg forstår ikke helt hva du mener med resyme av hans bakgrunn?
Jeg antar at du tenker på kapittelet da han banka opp den bebrillede jyplingen som sang Horst Wesselsangen? Der han omtaler seg selv som "mor Koskelas Ville"? Der ligger det ganske sterke føringer for hvor sympatien hans ligger, ikke sant? Og det er typisk at det sprekker opp i fylla.

I og med at jeg ikke har lest alle de foregående bindene må jeg gjette meg til slektskapet hans bakover, men jeg ser at Akselis elste sønn heter Vilho, så jeg regner med at han er Ville, vår mann.

Jeg antar, uten å vite eller ha tenkt så mye på det, at Koskela er Linnas alter ego, eller hva det kalles. Hvis det er rett kjente han nok bakgrunnen, og kan ha tenkt at han, Linna, nå var i posisjon hvor folk ville lytte til hans versjon av Finlands historie.
Ikke vet jeg, jeg finner lite info om mannen.

Antikvariat.net er ellers stedet. Jeg ser det fremdeles finnes endel eksemplarer. Sjøl kjøpte jeg den pakka som heter Under polarstjernen. Åtte bind, der Ukjent Soldat altså også er med.

Fint at du anbefaler Westö. Jeg får flere og flere bøker jeg MÅ lese, he, he.
Og endel som må avsluttes.

Jeg har ikke samme utgaven som du, men hos meg starter det hele med Vanhalas framføring av en sang "til fødselsdagsbarnets ære" (Mannerheim), som begynner slik:

Fattigfolk i Finland bryter sine lenker,
lidelsens kalk er full.
Utbyttermakt og vold og renker,
skal folkets sunne krefter slå omkuld.

Og videre på "min" side 263 heter det:

• Du synger jo reine rødegardistsangen jo, din jævel, sa Rokka. Men Koskela ba ham fortsette. Han hadde slått takten, ja til og med nynnet selv av og til. Han hadde kunnet sangen som liten gutt, for før husmennene ved lov var blitt selvstendige jordbrukere, hadde familien Koskela vært utpreget rød.

osv. -nesten ei hel side om bakgrunn, faktisk.

Og etterpå slingret han innom sine offiserskollegaer og gikk bananas.

Så flott! Det hadde jeg ikke fått med meg.