Bokelskere.no

No når siste side er vendt i "Ukjent soldat" er eg glad for to ting:
- at eg faktisk har lese boka og - at eg no er ferdig med den!
Eg er glad for å ha lese ei bok som etter det eg har forstått har vore viktig for det finske folket, og som har fått mykje god omtale.
Eg er einig med Lillevi og andre i at boka har ei positiv vending etter kap sju. Krigshandlingane er ikkje så framtredande og vi får vere meir saman med soldatane, fedrene, sønene, ektemennene i deira krevjande situasjon - og alt det vonde og vanskeleg dei må takle. Ein viss porsjon humor og ironi gjer sitt til å løfte både dei og meg.
Mange av karane framstår som sympatiske, men kanskje Rokka er den som vil sitte i minnet lengst.

Om målet med denne boka har vore å få fram at: Krig er meiningslaust!, så har Linna greidd det!
På,s 341 i mi utgåve står det:

Nå er det ikke mer....Nå er det slutt...
Jorma Karilouta hadde betalt sin tributt til den felles menneskelige dumhet.

Linna har fått godt fram kva krigen gjer med dei som vert sette til å utføre den!
Krig er tap!

Ja, nettopp! Så bra at du løfter frem dette sitatet (jeg fant det ikke igjen). Synes det sammenfatter, så enkelt og presist, kjernen i hele Linnas budskap (slik jeg oppfatter det).

For å pirke litt, så mener jeg ikke at boken tar en positiv vending etter kapittel 7, bare at den tar en vending. Når du sier positiv, mener du da at boken blir bedre, eller lettere i betydningen ikke så grusom. Personlig synes jeg boken var gripende god tvers igjennom. Glad for å ha lest den; den har vært i mitt hjem i førti år.

Eg trur eg ville sei at dei kapitla som inneheldt scener som ikkje var så dominerte av skildring av kamphandlingar og krigsscener var lettare for meg å lese, litt mindre krevande. Opplevde det som positivt at det mellommenneskelege fekk større plass der, og at det tok bort litt av brodden av alt det grusomme i krigen.
Og at boka er god, ja, utan tvil!